Fast valutakurs for kjøp fra utlandet, factoring og egeninkasso var tre tiltak webutvikleren fra Høvåg i Aust-Agder satte i verk etter finanskrisen i 2008.  I denne artikkelen lærer du litt om alle tre metodene.

Factoring = fakturasalg

Enkelt forklart går factoring ut på at du selger fakturaen din til et firma som er spesialisert på fakturakjøp. Du sender fakturaen din til selskapet, som etter en kredittsjekk av kunden din straks betaler ut hele fakturaverdien mot et fast gebyr og en viss prosentdel av fakturabeløpet.

Factoringselskapet sørger deretter for at fakturaen blir betalt til rett tid . Hvis ikke kunden betaler for seg er det ikke lenger ditt problem.

－ På småfakturaer bruker jeg å sende faktura på vanlig måte, med 10 dagers betalingsfrist. Men på prosjekter bruker jeg factoringselskapet Amfafinans, som sikrer meg at jeg får 95 prosent av pengene på forskudd, sier Magnus Berglund (bildet).

Gir kunden mer tid

Hvis kunden blir kredittgodkjent, forskuddsfakturerer Berglund selv 50 prosent før han går i gang med jobben. Når denne fakturaen er blitt betalt, fakturerer han den resterende halvparten gjennom factoringselskapet. Kunden får 30 dager på å betale den siste fakturaen, og Berglund får pengene neste dag.

For tjenesten må Berglunds firma, Hawkbay Development, ut med kr 3600 i årsavgift pluss fem prosent av fakturasummen og et fastgebyr på kr 50,- per faktura.

－Mange vil nok argumentere med at det er dyrt, men i  praksis blir det bare 2,5 prosent av prosjektsummen, siden jeg fakturerer den ene halvparten selv.

Rabatt med Småbedriftsforbundet

Enda billigere kan man få det hvis man melder seg inn i Småbedriftsforbundet. De har nemlig en avtale med Amfa Finans der medlemmer kun betaler 3,95 prosent av fakturasummen som honorar. På toppen nyter du godt av forbundets øvrige medlemsfordeler.

－ Hvis man gjør som meg og fakturerer halvparten selv, kommer man her ned på 1,975 prosent av prosjektsum for å få hele oppgjøret på dagen. Det mener jeg er en meget akseptabel pris å betale for en svært god forsikring.

－Vær skeptisk

Hvis factoringselskapet først sier nei takk til å kjøpe en faktura, mener Berglund det er all grunn til å bli skeptisk og kreve større dekning på forskudd. Selv krever Berglund 100 prosent forskudd i slike tilfeller, med  denne forklaringen:

- Beklager, du bestod ikke kredittsjekk, da kan jeg heller ikke gi kreditt. Hvis kunden ikke kan gå med på dette så vil jeg heller ikke ha dem som kunde, fordi det da er så og si garantert at de kommer til å slurve med betalingen.

Fakturabelåning

Factoring er ikke like interessant ved videresalg av produkter og tjenester, fordi man her lever av ofte ganske må marginer. Her kan det lønne seg å vurdere fakturabelåning. Da får du utbetalt inntil 80 prosent av fakturasum på dagen, og får hjelp til oppfølgingen. Men det er et lån. Du er selv ansvarlig dersom pengene ikke kommer inn.

Tøff tid

Magnus Berglund bruker en del webutviklere i utlandet, som han betaler i euro. Da finanskrisen slo inn, opplevde han at innkjøp ble 30 prosent dyrere på grunn av valutastigningen, samtidig som enkelte viktige kunder sluttet å betale regningen.

I ettertid har Berglund begynt å avtale  fast valutakurs med leverandører i utlandet. Hvis valutaen svinger mer enn 10%,  låses vekslingskursen på 7,8 kroner per euro. Selve transaksjonen foregår i slike tilfeller i en annen valuta.

－Under krisen gikk noen kunder konkurs, så de pengene kunne jeg se langt etter. Det var en veldig tøff tid på grunn av dette, for når slike ting skjer på én gang blir kontoen fort veldig tom. Det var da jeg begynte med factoring, og det var som en ren velsignelse, forteller Berglund.

Egeninkasso

Omtrent samtidig begynte han å bruke egeninkasso for inndriving av ubetalte fordringer. Det er en løsning hvor man på en måte opererer som sitt eget inkassobyrå, det vil si at alle gebyrer og renter tilfaller deg selv, og ikke et inkassobyrå. Det er også mye større inndrivelsesgrad med egeninkasso i forhold til inkassobyrå, sier Berglund.

－ Denne modellen begynte jeg med etter vonde erfaringer med fryktelig trege kunder, slit med inkassosaker og lang ventetid på for meg store penger. Jeg ser det slik at jeg jobber med webutvikling, ikke i bank. Så det er ikke min jobb å låne penger til kundene mine.

Allerede nå kan journalister og fotografer som er medlemmer i NJ/Frilansjournalistene registrere seg via denne midlertidige lenka.

Alle data i den gamle katalogen slettes 25. april, så hvis du vil flytte noe over derfra må du være kjapp. Den nye katalogen gir brukerne en egen url av typen frilanskatalogen.no/dittnavn og er utviklet av Espen Antonsen.

På presentasjonssidene kan frilanserne legge inn navn og kontaktinformasjon, bilde, lenker, søkeord, biografi og nedlastbare arbeidsprøver.

Fra 26. april finner du katalogen på www.frilanskatalogen.no

Mer i gjære

Frilanserne har også andre spennende ting på gang om dagen. Fra samme dato som frilanskatalogen lanseres, er også et nytt diskusjonsforum åpent. For å kunne bli medlem i dette forumet  må du ha mottatt en e-post fra NJ med invitasjon til å delta. Det vil si at forumet bare kan leses av medlemmer i organisasjonen.

Kanskje inspirert av frilansinfo.nos egen timepriskalkulator, jobber nå NJs frilansere med sin egen variant. Prosessen har pågått siden desember 2009, og planen er lansering etter sommerferien 2010. Priskalkulatoren skal erstatte frilanssatsene, som ikke har tatt hensyn til de mange variablene som gjelder for frilansoppdrag.

Selv bruker artikkelforfatteren Basecamp. Dette er ikke nødvendigvis den beste løsningen, selv om den brukes av millioner hver eneste dag. Tjenesten er bra, men prisen øker raskt hvis du har en del prosjekter gående samtidig.

Derfor kan det lønne seg å ta en kikk på Freelance Folders liste over 10 gratisprogrammer som kan hjelpe deg med å organisere prosjektene dine. Mange av alternativene er bygget på åpen kildekode, og noen er reklamefinansiert. Dessverre må de fleste installeres lokalt på din egen maskin. En av løsningene kan installeres på din egen webserver slik at du kan logge deg inn fra hvor som helst.

Når du leter etter det beste alternativet bør du huske at det å kunne invitere eksterne brukere (kunder, samarbeidende frilansere…) inn til et spesifikt prosjekt er en viktig funksjon programmet/tjenesten bør ha.

Hvis du er klar for å betale for prosjektvertøyet kan du jo teste disse løsningene:

• Goplan
• ActiveCollab
• Copper
• Lighthouse
• ActionMethod Online (forslag i en kommentar)

Flere tusen har lastet ned den gamle timepriskalkulatoren fra Dokumentbanken. Derfor fant vi ut at vi skulle gjøre den litt mer tiltalende og brukervennlig. Fra i dag erstattes den gamle versjonen derfor med en flunkende ny online-versjon.

Prøv den her!

Fyller du inn dine egne tall oppdateres alle summene i de gule feltene automatisk. Når du er fornøyd kan du sende skjemaet til deg selv som en lenke på e-post. Tallene lagres da i databasen og kan hentes fram når du vil, for eksempel neste gang du har oversikt over hvor mye du hadde i totale firmautgifter det siste året.

Veiledende pris

Husk at timeprisen du får ut bare er veiledende. Den forutsetter blant annet at du jobber absolutt alle dagene du har definert som arbeidsdager. I praksis er det sjelden det blir slik. Man aner jo ikke om man har oppdrag hver eneste dag hele året, og ofte skjer det uforutsette ting som gjør at man bruker noen ekstra dager på administrasjon eller annet ikke-fakturerbart arbeid. Og plutselig får du høyere (eller lavere) utgifter i foretaket ditt i løpet av året. Også da endres den timeprisen din.

Lek litt med tallene i feltene så ser du hvordan de ulike faktorene påvirker sluttsummen.

Regn ut timepris, men unngå timelønn

Bruk dataene fra timepriskalkulatoren som bakgrunnsinformasjon for deg selv. Unngå så langt du greier å fakturere på timebasis. Du kan da lettere ta deg skikkelig betalt for rettigheter, spesielle krav og forespørsler fra kunden, variasjoner mellom oppdragstyper og kundeprofil, og du står i tillegg fritt til å jobbe i det tempoet du ønsker. Hverdagen din blir mer forutsigbar, noe som ikke er så verst når det gjelder økonomi.

Husk profitt

Et kjennetegn med priskalkulatoren er at den også gir deg fortjeneste. Dette er avkastningen du skal ha på din egen innsats i jobben gjennom året, og kommer i tillegg til lønna du gir deg selv. Les mer om dette i den opprinnelige artikkelen om timepriskalkulatoren, fra januar 2008.

Dermed kan rykter om at Designbasen kun skulle være åpen for utvalgte og autoriserte medlemmer av fagorganisasjonene avkreftes.

- Vi har i samråd med de andre aktørene som står bak tilbudet valgt å gå bort fra kravet om medlemskap i organisasjonene, sier prosjektleder Ingjerd Straand Jevnaker i Designrådet.

I motsetning til den gamle designerdatabasen som kun var til internt bruk, har Designrådet nå lagt vekt på bedrifter selv kan finne frem til designkompetanse.

- Derfor skal basen fylles med designbyråer og frilansdesignere som ønsker oppdrag, i stedet for å lage ren indeks over medlemmer i designernes interesseorganisasjoner, sier Jevnaker

Gratis portfolio

Nettstedet lanseres først offisielt 3. november, men visuelle kommunikatører og designere som holder et faglig høyt nivå inviteres allerede nå til å registrere seg og laste opp arbeidsprøver og informasjon. (Midlertidig lenke).

Slik ser en profilside i Designbasen ut.

Registreringen er gratis. Brukergrensesnittet støttes av utstrakt bruk av asynkrone javascript, og løsningen er effektiv og brukervennlig, selv om den inntil videre har noen mindre barnesykdommer. Nettstedet kjører på cms-løsningen CorePublish fra Coretrek.

Ville stenge uorganiserte ute

Innovasjon Norge er Designrådets hovedsamarbeidspartner for den nye databasen, som egentlig skulle blitt lansert i mai 2008. Budsjettet er på rundt 500.000 kroner.

Basen ble i den innledende fasen omtalt av fagorganisasjonene som en garanti for at bare “kvalifiserte” designere skulle få presentere seg for potensielle kunder i næringslivet. Grafill gikk så langt som til å legge nyheten om at uorganiserte skulle holdes utenfor ut på nett:

Gjennom en AMG-portfolio* har Grafills autoriserte medlemmer muligheten til å presentere seg på en profesjonell og markedsorientert måte. Samtidig har oppdragsgivere, Norsk Designråd og Innovasjon Norge, større trygghet for utøvernes kompetanse.

*) Autorisert Medlem Grafill

Dette var ikke prosjektleder Ellen Saltermark i Innovasjon Norge spesielt fornøyd med da Frilansinfo.no var i kontakt med henne tidligere i år. Grafill fjernet da også teksten fra nettsidene like etterpå.

- Vi er veldig opptatt av at det skal være frivillig å organisere seg, og vi verken vil eller har lov til å stille krav om at designerne skal være medlem i en organisasjon. Derfor skal alle kunne søke om å bli lagt inn i databasen, sa Saltermark.

Krav til kvalitet

Ingjerd Straand Jevnaker er enig. Hun peker på at det ville være rart å ekskludere designbyråer som f. eks. Bleed, som ikke er medlemmer noe sted.

- Noen ønsker av prinsipp å ikke være medlem noe sted. Vi presiserer derfor i brukervilkårene våre at tilbyderne skal ha en kvalitet som tilsvarer det som kreves for medlemskap i organisasjonene. Vi har også en funksjon som heter “profilkompletthet” som indikerer hvor mye informasjon som er fylt inn. Medlemskap i interesseorganisasjon og at man har vunnet en bransjepris utgjør en prosentdel av denne. En komplett profil vil da til en viss grad være en slags kvalitetsindikator, sier Jevnaker.

Diskusjonene om prosjektet har vært lange og omfattende, og partene falt til slutt ned på en åpen løsning uten krav til forhåndsgodkjennelse. Straand Jevnaker er spent på å se hvordan det utvikler seg, og håper at Designrådet slipper å slette profiler som ikke holder mål.

Les også: En riktig beslutning

Eller – hvis bare dette nettstedet hadde eksistert da jeg, uten å ha den fjerneste anelse om hva jeg bega meg ut på, begynte som soloarbeider en gang på senhøsten 2001.

Selv om jeg hadde fylt 30 og var relativt oppegående på det tidspunktet (det har senere gått nedover på det feltet, naturligvis) husker jeg at jeg hadde vanskelig for å få taket på dette med bilag, moms, skattefradrag og prisfastsettelser. Det var ihvertfall vanskelig å få svar på spørsmålene jeg gikk rundt med.

Tilfeldigvis var det slik at de jeg kjente heller ikke hadde snøring, så jeg kom ikke noe lengre på det holdet.

Derfor gjorde jeg de fleste feilene jeg kunne gjøre, og beit blant annet på lokketilbudet fra et lugubert “regnskapsbyrå” som fakturerte grundig og ofte og som et år seinere forsvant sporløst ut i naturen sammen med det jeg hadde gitt dem av permer og papirer. Au revoir.

Nok om det.

For å gjøre det enklere for alle som har det slik jeg hadde det, har jeg startet Frilansinfo.no. At det er et behov vitner e-postene om, som jeg med jevne intervaller mottar fra nyutdannede som spør om råd. La oss like godt samle alt på et sted og gjøre svarene så bra som mulig.

Nettstedet er også til for alle oss andre som har drevet på noen år. Hvorfor? Fordi det mangler et forum for informasjonsutveksling på tvers av faggrupper, forbund og snevrere kollegiale sirkler.

Problemstillingene er de samme for de aller fleste av oss. Nettet er et kraftig medium, og ved å bruke det aktivt kan vi samlet skape en kollektiv bevissthet om vår egen situasjon, noe som utvilsomt er en framtidsrettet strategi.

Personlig tror jeg en inkluderende holdning der informasjon og opplæring av nykommere har en sentral plass er en riktigere og mer langsiktig måte å møte framtida på enn krampaktig vern om opparbeidede privilegier ved hjelp av enda flere lukkede arenaer.

Frilansinfo er derfor et åpent rom der alle kan delta. Det er ikke flere frilansere i Norge enn at det er plass til alle.

Velkommen om bord.

Hilsen
Hansson

PS. Ta gjerne kontakt hvis du har forslag eller ideer til hvordan vi kan utvikle prosjektet.

Illustrasjon: Thomas Ekelund