Selv bruker artikkelforfatteren Basecamp. Dette er ikke nødvendigvis den beste løsningen, selv om den brukes av millioner hver eneste dag. Tjenesten er bra, men prisen øker raskt hvis du har en del prosjekter gående samtidig.

Derfor kan det lønne seg å ta en kikk på Freelance Folders liste over 10 gratisprogrammer som kan hjelpe deg med å organisere prosjektene dine. Mange av alternativene er bygget på åpen kildekode, og noen er reklamefinansiert. Dessverre må de fleste installeres lokalt på din egen maskin. En av løsningene kan installeres på din egen webserver slik at du kan logge deg inn fra hvor som helst.

Når du leter etter det beste alternativet bør du huske at det å kunne invitere eksterne brukere (kunder, samarbeidende frilansere…) inn til et spesifikt prosjekt er en viktig funksjon programmet/tjenesten bør ha.

Hvis du er klar for å betale for prosjektvertøyet kan du jo teste disse løsningene:

• Goplan
• ActiveCollab
• Copper
• Lighthouse
• ActionMethod Online (forslag i en kommentar)

• Sikre deg best mulig bevismateriale. Ta skjermutskrifter og lagre nettsider lokalt på datamaskinen din. Ikke vent til arbeidet ditt tas ned fra nettet noen dager seinere, da er det for seint. Skaff deg et eksemplar av publikasjoner som er trykket på papir.
• Fastsett et fornuftig pengekrav. Et for høyt krav kan virke i din disfavør i en eventuell rettssak. Del gjerne kravet opp i vanlig honorar og ekstrahonorar for ikke-avtalt bruk.

(Saken fortsetter under bildet)

Andreas H. Lundes Flickr-foto med Creative Commons-lisens ble misbrukt hele åtte ganger av samme publikasjon i 2009. Han sendte faktura og fikk til slutt betalt. (Faksimile fra Flickr.com)

• Finn ut hvem som har øverste redaktøransvar. Det er utgiver som er ansvarlig overfor deg, ingen andre. Hvis det ikke er redaktør, er det eier av selskapet som er ansvarlig. For anonyme nettsteder kan selskapet som eier nett-tjeneren stilles ansvarlig (i Norge i hvertfall) etter e-handelsloven.
• Ta kontakt og presenter pengekravet ditt på en saklig måte. La motparten få forklare hva som har skjedd.
• Send faktura hvis dere er enige om at det skal betales erstatning. Betales den ikke sender du den til inkasso. (Artikkelforfatteren har vært med å utvikle Conta Inkasso, et nettbasert system for egeninkasso. Dette er den rimeligste og beste måten å løse saken på og passer godt for frilansere. NB! Du kan ikke sende inkassokrav hvis motparten bestrider kravet skriftlig. Da må saken innom Forliksrådet. Dette fikser også Conta Inkasso for deg.)
• Ikke enige? Send faktura likevel. Legg ved et formelt brev som forklarer saken og eventuelt konsekvensene av at de ikke gjør opp for seg. Hvis du er medlem av Norsk Journalistlag eller en annen organisasjon som kan tenkes å støtte deg med advokat ved en eventuell rettssak, bør dette avklares på forhånd. Du opplyser da i brevet at du har din organisasjon i ryggen. Send brevet rekommandert slik at du kan bevise at det ble sendt.
• Ta kontakt med advokat eller rettshjelper (rimeligere enn advokat, se neste punkt) for å få bistand til videre saksgang. Kontakt din interesseorganisasjon hvis du er medlem, de kan kanskje gi deg fri advokat.
• Rettshjelpere gir noen ganger hjelp over Internett eller telefon. Webjuristene.no kan svare på korte spørsmål for en fast, lav pris, og har ellers en noe lavere timepris enn advokatkontorene. Jurister kan vurdere om du bør gå videre med saken din. I mange tilfeller er det innlysende at du skal gå videre, fordi det ikke er tvil om at du er blitt utsatt for brudd på opphavsretten din.
• Kjemp en felles kamp. Det skal ikke lønne seg å stjele. Ta bryet med å prøve saken din for Forliksrådet. Andre frilansere vil takke deg for at du statuerer et eksempel. Det koster deg 860 kroner, og dette kan du kreve tilbakebetalt fra motparten.
• Sett strek i tide. Sjansene er store for at du enten vinner saken eller får tilbud om et forlik. Får du tilbud om forlik har du kanskje en del advokatutgifter allerede, med mindre du kjører saken selv. Tiden er kanskje moden for å ta pengene og stikke, hvis beløpet er stort nok til å dekke alle utgifter, inkludert erstatningssummen, retts- og advokathonorar.

Artikkelen er basert på et utdrag fra “Frilans! En komplett håndbok for frilansere (og for deg som vil bli det)”

Vi meldte for ei ukes tid siden at det er ulovlig å sende ut egenproduserte fakturaer uten godkjent nummerering. Dagens nyhet er i samme sjanger, siden det så langt også har vært ureglementert å føre regnskap ved hjelp av et regneark-program.

Endringen gjelder alle bokføringspliktige foretak med færre enn 300 bilag i året. Som ett bilag regnes dokumentasjon av én enkelttransaksjon med motpart, for eksempel kjøp, salg eller betaling.

Formelt trer nyordningen i kraft fra 1. januar 2009, men Bokføringsstandardstyret gir løyve til bruk av regneark før denne datoen.

Regnearket du lager må være oversiktlig og lett kontrollerbart for skattemyndighetene. En annen forutsetning er at alle opplysninger, transaksjoner, og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte.

Alt skal skrives ut på papir for å tilfredsstille kravene i bokføringsloven § 13 om tilstrekkelig sikring mot ødeleggelse, tap og endring etter at fristene for ajourhold er utløpt. Dataene ses da på som låste. Endringer etter at regnskapet er ført er ikke tillatt.

Utskriftene skal dateres og signeres av den som har laget regnskapet.

Bilag og salgsdokumenter oppbevares som verdipapirer i en perm og/eller scannes og oppbevares elektronisk. Det skal være fullt samsvar mellom disse dokumentene og opplysningene i regnskapet ditt.

Selv om de konkluderer med at endringen bør godkjennes er ikke Norsk Regnskapsstiftelse ikke udelt positiv. I sin uttalelse skriver de at det i regneark er mulig å endre eller slette direkte i allerede bokførte opplysninger. Videre heter det:

“Dette medfører en risiko for feil og urettmessige endringer i bokførte opplysninger, for eksempel beløp, dokumentasjonshenvisning eller anvendte tilordningskoder. Slike endringer i et regneark vil ikke iverksette automatiske kontroller eller etterlate seg spor. Regneark gir videre brukeren anledning til blant annet å sette inn egne formler og funksjoner, benytte egendefinerte makroer og skjule linjer og kolonner. Dette kan gjøre både regnskapssystemet og bokføringen mindre oversiktlig og vanskeligere å etterkontrollere.”

Kilde: Norsk Regnskapsstiftelse via Bedin

Klokken begynner å tikke for innlevering av næringsoppgaven. Kanskje en passende anledning til å ta en liten kikk på det norske regnskapsprogrammet BAS21.

Vi har foretatt en kjapp testkjøring og det ser ut som om dette er fullverdig system for bilagsføring, fakturering, butikksalg og lagerstyring. Systemet ble opprinnelig laget for en større byggevarekjede og skal ha kostet mer enn sju millioner kroner å utvikle.

Og prisen du betaler er som sagt kr. 0,-

Forretningsideen er at mange av småbedriftene kommer til å vokse og dermed kommer til å trenge flerbruker-versjonen av programmet, som koster kr. 299 per måned. Gratisversjonen har ingen andre restriksjoner og har full funksjonalitet.

I tillegg kan du lære en del om hva regnskap går ut på. Det eneste som kreves er at du registrerer deg på Bas21-nettsidene for å få tilgang til kursene. Du får gode svar kjapt hvis du stiller spørsmål i forumet.

Og da lurer vi selvfølgelig på: Hva er haken?

Vi spør Bjørn Normann som står bak både programvaren og nettstedet. Han jobber til daglig med implementering av ERP-systemer for større bedrifter i Skandinavia.

- Jeg var prosjektleder og designer av programvarepakken, og da den var ferdig hadde jeg og selskapet vi utviklet den for samme rettigheter til produktet. I stedet for å gå ut og konkurrere i markedet bestemte jeg meg for å legge den ut på Internett for gratis nedlasting. Siden har det bare vært morsomt for meg å hjelpe entreprenører med å ta programmet i bruk. Videre har jeg ingen konkrete planer. Kanskje noen vil kjøpe konseptet?

- Hva med programoppdateringer?

- Det er ikke planlagt at oppdateringer skal koste noe.

- Og kursene, skal de også være gratis i framtida?

- Hvis vi senere skal legge opp til kurs med lærer, vil det antagelig bli mot betaling. Da blir det altså kurs med ukentlige innleveringer osv.

BAS21s brukergrensesnitt er ikke spesielt sexy, men det går i alle fall Ajour Office en høy gang. Ulempen med programmet er at det har mye avansert butikkdata-funksjonalitet, noe som er overflødig for frilansere. Terskelen for å lære å bruke programmet er derfor relativt høy. Heldigvis gir kom-i-gang-manualen (PDF) en god innføring.

Jeg har prøvd et par av de andre norske regnskapsprogrammene for småbedrifter, og selv for en relativt datakyndig kar er de ikke helt lette å sette seg inn i. Prisene ligger vanligvis på mellom 1000 og 6000 kroner i innkjøp pluss en tusenlapp eller mer i obligatorisk serviceavtale hvert år. Og ingen regnskapskurs inkludert. Så hvis du uansett må lære deg hvordan et slikt program fungerer ville jeg vel egentlig ikke nølt med å prøve BAS21 og i tillegg spart noen tusen kroner.

Av nyttige funksjoner nevner vi statistikker og årsrapporter, purring, faktura som pdf-fil, konfigurerbar kontoplan og støtte for utenlandsk valuta.

Programmet kan lastes ned fra http://bas21.net

Hvis du jobber trådløst på laptopen mange forskjellige steder og kanskje til og med logger deg inn i nettbank, bør du ta noen forholdsregler. Vær ekstra forsiktig på reise til land der konsentrasjonen av personer med uærlige hensikter muligens er en smule høyere enn i gamlelandet.

Dette er pirater du ikke ser, men som kanskje sitter på et hotellrom ved siden av deg og overvåker det trådløse nettverket ved hjelp av spesialprogrammer de har fått tak i på internett. Til og med personer uten særlig mye teknisk innsikt kan klare å bruke dem.

Mens en hacker må helt inn i datamaskinen din for å få det han er på jakt etter, holder det for en “sidejacker” å håve inn data som flyter fritt i rommet og som du frivillig sender fra deg.

Det vesentlige for informasjonstyven er å få tak i informasjonskapselen som identifiserer deg på nettverket (session cookie) og dermed kunne opptre som en klone av deg selv. Dette kan vedkommende gjøre selv om han ikke har fått tak i passordet.

Vær føre var:

• Ikke bruk offentlige trådløse nett hvis du ikke må
• Ikke logg deg inn i nettbanken eller andre passordbeskyttede nettsider fra offentlige trådløse nett hvis du ikke må.
• Beskytt informasjonen din ved hjelp av Hotspot Shield som du laster ned gratis fra AnchorFree. (Mac og PC)

Man vet aldri hva som skjer i kulissene på en internettkafé. Foto: Dro!d

Hold tastaturpirater på avstand

Den lille programsnutten Neo’s SafeKeys (kun PC) hjelper ikke mot sidejackere, men hindrer at passordene dine blir snappet opp ved hjelp av såkalte keyloggers eller clipboard loggers. Dette er programmer som overvåker tastatur og utklippstavle. Maskinen du jobber på kan være infisert uten at du er klar over det.

Programmet bør være obligatorisk innhold på usb-nøkkelen til PC-brukere som er ute på tur. Bruk det på internettkafeer eller på din egen maskin hvis du er på et åpent nettverk. Du taster inn passordet ved hjelp av et virtuelt tastatur og drar det over til passordfeltet uten at det går via utklippstavlen.

Last ned Neo’s SafeKeys

Mer om sidejacking:

Sidejacking, where the attacker uses packet sniffing to read network traffic between two parties to steal the session cookie. Many web sites use SSL encryption for login pages to prevent attackers from seeing the password, but do not use encryption for the rest of the site once authenticated. This allows attackers that can read the network traffic to intercept all the data that is submitted to the server or web pages viewed by the client. Since this data includes the session cookie, it allows him to impersonate the victim, even if the password itself is not compromised. Unsecured Wi-Fi hotspots are particularly vulnerable, as anyone sharing the network will generally be able to read most of the web traffic between other nodes and the access point.

Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Sidejacking#Method