Fast valutakurs for kjøp fra utlandet, factoring og egeninkasso var tre tiltak webutvikleren fra Høvåg i Aust-Agder satte i verk etter finanskrisen i 2008.  I denne artikkelen lærer du litt om alle tre metodene.

Factoring = fakturasalg

Enkelt forklart går factoring ut på at du selger fakturaen din til et firma som er spesialisert på fakturakjøp. Du sender fakturaen din til selskapet, som etter en kredittsjekk av kunden din straks betaler ut hele fakturaverdien mot et fast gebyr og en viss prosentdel av fakturabeløpet.

Factoringselskapet sørger deretter for at fakturaen blir betalt til rett tid . Hvis ikke kunden betaler for seg er det ikke lenger ditt problem.

－ På småfakturaer bruker jeg å sende faktura på vanlig måte, med 10 dagers betalingsfrist. Men på prosjekter bruker jeg factoringselskapet Amfafinans, som sikrer meg at jeg får 95 prosent av pengene på forskudd, sier Magnus Berglund (bildet).

Gir kunden mer tid

Hvis kunden blir kredittgodkjent, forskuddsfakturerer Berglund selv 50 prosent før han går i gang med jobben. Når denne fakturaen er blitt betalt, fakturerer han den resterende halvparten gjennom factoringselskapet. Kunden får 30 dager på å betale den siste fakturaen, og Berglund får pengene neste dag.

For tjenesten må Berglunds firma, Hawkbay Development, ut med kr 3600 i årsavgift pluss fem prosent av fakturasummen og et fastgebyr på kr 50,- per faktura.

－Mange vil nok argumentere med at det er dyrt, men i  praksis blir det bare 2,5 prosent av prosjektsummen, siden jeg fakturerer den ene halvparten selv.

Rabatt med Småbedriftsforbundet

Enda billigere kan man få det hvis man melder seg inn i Småbedriftsforbundet. De har nemlig en avtale med Amfa Finans der medlemmer kun betaler 3,95 prosent av fakturasummen som honorar. På toppen nyter du godt av forbundets øvrige medlemsfordeler.

－ Hvis man gjør som meg og fakturerer halvparten selv, kommer man her ned på 1,975 prosent av prosjektsum for å få hele oppgjøret på dagen. Det mener jeg er en meget akseptabel pris å betale for en svært god forsikring.

－Vær skeptisk

Hvis factoringselskapet først sier nei takk til å kjøpe en faktura, mener Berglund det er all grunn til å bli skeptisk og kreve større dekning på forskudd. Selv krever Berglund 100 prosent forskudd i slike tilfeller, med  denne forklaringen:

- Beklager, du bestod ikke kredittsjekk, da kan jeg heller ikke gi kreditt. Hvis kunden ikke kan gå med på dette så vil jeg heller ikke ha dem som kunde, fordi det da er så og si garantert at de kommer til å slurve med betalingen.

Fakturabelåning

Factoring er ikke like interessant ved videresalg av produkter og tjenester, fordi man her lever av ofte ganske må marginer. Her kan det lønne seg å vurdere fakturabelåning. Da får du utbetalt inntil 80 prosent av fakturasum på dagen, og får hjelp til oppfølgingen. Men det er et lån. Du er selv ansvarlig dersom pengene ikke kommer inn.

Tøff tid

Magnus Berglund bruker en del webutviklere i utlandet, som han betaler i euro. Da finanskrisen slo inn, opplevde han at innkjøp ble 30 prosent dyrere på grunn av valutastigningen, samtidig som enkelte viktige kunder sluttet å betale regningen.

I ettertid har Berglund begynt å avtale  fast valutakurs med leverandører i utlandet. Hvis valutaen svinger mer enn 10%,  låses vekslingskursen på 7,8 kroner per euro. Selve transaksjonen foregår i slike tilfeller i en annen valuta.

－Under krisen gikk noen kunder konkurs, så de pengene kunne jeg se langt etter. Det var en veldig tøff tid på grunn av dette, for når slike ting skjer på én gang blir kontoen fort veldig tom. Det var da jeg begynte med factoring, og det var som en ren velsignelse, forteller Berglund.

Egeninkasso

Omtrent samtidig begynte han å bruke egeninkasso for inndriving av ubetalte fordringer. Det er en løsning hvor man på en måte opererer som sitt eget inkassobyrå, det vil si at alle gebyrer og renter tilfaller deg selv, og ikke et inkassobyrå. Det er også mye større inndrivelsesgrad med egeninkasso i forhold til inkassobyrå, sier Berglund.

－ Denne modellen begynte jeg med etter vonde erfaringer med fryktelig trege kunder, slit med inkassosaker og lang ventetid på for meg store penger. Jeg ser det slik at jeg jobber med webutvikling, ikke i bank. Så det er ikke min jobb å låne penger til kundene mine.

Allerede nå kan journalister og fotografer som er medlemmer i NJ/Frilansjournalistene registrere seg via denne midlertidige lenka.

Alle data i den gamle katalogen slettes 25. april, så hvis du vil flytte noe over derfra må du være kjapp. Den nye katalogen gir brukerne en egen url av typen frilanskatalogen.no/dittnavn og er utviklet av Espen Antonsen.

På presentasjonssidene kan frilanserne legge inn navn og kontaktinformasjon, bilde, lenker, søkeord, biografi og nedlastbare arbeidsprøver.

Fra 26. april finner du katalogen på www.frilanskatalogen.no

Mer i gjære

Frilanserne har også andre spennende ting på gang om dagen. Fra samme dato som frilanskatalogen lanseres, er også et nytt diskusjonsforum åpent. For å kunne bli medlem i dette forumet  må du ha mottatt en e-post fra NJ med invitasjon til å delta. Det vil si at forumet bare kan leses av medlemmer i organisasjonen.

Kanskje inspirert av frilansinfo.nos egen timepriskalkulator, jobber nå NJs frilansere med sin egen variant. Prosessen har pågått siden desember 2009, og planen er lansering etter sommerferien 2010. Priskalkulatoren skal erstatte frilanssatsene, som ikke har tatt hensyn til de mange variablene som gjelder for frilansoppdrag.

Pedros minnefond administreres av Tegnerforbundet, og pengene skal gå til etterutdanning eller kunstnerisk utvikling for yngre tegnere. Stipendet er på kr. 20 000.

Søknaden skal inneholde:

• Begrunnelse for søknaden
• CV og dokumentasjon av fem tegninger
• Søk med trykt materiale (ikke originaler) eller pdf på CD.

Hvis du er avistegner eller illustratør oppgi evt. hvor tegningen har vært brukt/offentliggjort. Legg ved porto hvis du ønsker materialet i retur.

Søknaden sendes til PEDROs minnefond, Tegnerforbundet, Rådhusgt. 17, 0158 Oslo.

Selv bruker artikkelforfatteren Basecamp. Dette er ikke nødvendigvis den beste løsningen, selv om den brukes av millioner hver eneste dag. Tjenesten er bra, men prisen øker raskt hvis du har en del prosjekter gående samtidig.

Derfor kan det lønne seg å ta en kikk på Freelance Folders liste over 10 gratisprogrammer som kan hjelpe deg med å organisere prosjektene dine. Mange av alternativene er bygget på åpen kildekode, og noen er reklamefinansiert. Dessverre må de fleste installeres lokalt på din egen maskin. En av løsningene kan installeres på din egen webserver slik at du kan logge deg inn fra hvor som helst.

Når du leter etter det beste alternativet bør du huske at det å kunne invitere eksterne brukere (kunder, samarbeidende frilansere…) inn til et spesifikt prosjekt er en viktig funksjon programmet/tjenesten bør ha.

Hvis du er klar for å betale for prosjektvertøyet kan du jo teste disse løsningene:

• Goplan
• ActiveCollab
• Copper
• Lighthouse
• ActionMethod Online (forslag i en kommentar)

• Sikre deg best mulig bevismateriale. Ta skjermutskrifter og lagre nettsider lokalt på datamaskinen din. Ikke vent til arbeidet ditt tas ned fra nettet noen dager seinere, da er det for seint. Skaff deg et eksemplar av publikasjoner som er trykket på papir.
• Fastsett et fornuftig pengekrav. Et for høyt krav kan virke i din disfavør i en eventuell rettssak. Del gjerne kravet opp i vanlig honorar og ekstrahonorar for ikke-avtalt bruk.

(Saken fortsetter under bildet)

Andreas H. Lundes Flickr-foto med Creative Commons-lisens ble misbrukt hele åtte ganger av samme publikasjon i 2009. Han sendte faktura og fikk til slutt betalt. (Faksimile fra Flickr.com)

• Finn ut hvem som har øverste redaktøransvar. Det er utgiver som er ansvarlig overfor deg, ingen andre. Hvis det ikke er redaktør, er det eier av selskapet som er ansvarlig. For anonyme nettsteder kan selskapet som eier nett-tjeneren stilles ansvarlig (i Norge i hvertfall) etter e-handelsloven.
• Ta kontakt og presenter pengekravet ditt på en saklig måte. La motparten få forklare hva som har skjedd.
• Send faktura hvis dere er enige om at det skal betales erstatning. Betales den ikke sender du den til inkasso. (Artikkelforfatteren har vært med å utvikle Conta Inkasso, et nettbasert system for egeninkasso. Dette er den rimeligste og beste måten å løse saken på og passer godt for frilansere. NB! Du kan ikke sende inkassokrav hvis motparten bestrider kravet skriftlig. Da må saken innom Forliksrådet. Dette fikser også Conta Inkasso for deg.)
• Ikke enige? Send faktura likevel. Legg ved et formelt brev som forklarer saken og eventuelt konsekvensene av at de ikke gjør opp for seg. Hvis du er medlem av Norsk Journalistlag eller en annen organisasjon som kan tenkes å støtte deg med advokat ved en eventuell rettssak, bør dette avklares på forhånd. Du opplyser da i brevet at du har din organisasjon i ryggen. Send brevet rekommandert slik at du kan bevise at det ble sendt.
• Ta kontakt med advokat eller rettshjelper (rimeligere enn advokat, se neste punkt) for å få bistand til videre saksgang. Kontakt din interesseorganisasjon hvis du er medlem, de kan kanskje gi deg fri advokat.
• Rettshjelpere gir noen ganger hjelp over Internett eller telefon. Webjuristene.no kan svare på korte spørsmål for en fast, lav pris, og har ellers en noe lavere timepris enn advokatkontorene. Jurister kan vurdere om du bør gå videre med saken din. I mange tilfeller er det innlysende at du skal gå videre, fordi det ikke er tvil om at du er blitt utsatt for brudd på opphavsretten din.
• Kjemp en felles kamp. Det skal ikke lønne seg å stjele. Ta bryet med å prøve saken din for Forliksrådet. Andre frilansere vil takke deg for at du statuerer et eksempel. Det koster deg 860 kroner, og dette kan du kreve tilbakebetalt fra motparten.
• Sett strek i tide. Sjansene er store for at du enten vinner saken eller får tilbud om et forlik. Får du tilbud om forlik har du kanskje en del advokatutgifter allerede, med mindre du kjører saken selv. Tiden er kanskje moden for å ta pengene og stikke, hvis beløpet er stort nok til å dekke alle utgifter, inkludert erstatningssummen, retts- og advokathonorar.

Artikkelen er basert på et utdrag fra “Frilans! En komplett håndbok for frilansere (og for deg som vil bli det)”

Da Eivind satte seg på flyet til varmere strøk i fjor, hadde han sagt opp jobben i VG Multimedia. Planen var å fortsette å jobbe som programmerer, men på frilansbasis. Ni måneder senere har han i tillegg til å ha fullført diverse større kontrakter for norske kunder også vært med på å starte flere egne selskaper, og er i gang med å utvikle et knippe større nettjenester.

Samtidig har han skaffet seg en hel del erfaring med å jobbe via internett fra fremmede himmelstrøk. Tipsene hans for digitale nomader finner du på bloggen hans.

Eivind bak tastaturet på utekontoret i Brasil. Oktober 2009, 28 grader. (Foto: Privat)

Eg har forsøkt å skrive ei bok som er underhaldande og samstundes lærerik. På bloggen sin skriv Øystein Vidnes, som har laga dei utruleg flotte illustrasjonane i boka, at det er ei blanding av reportasje-, essay-, debatt- og opplysningsbok.

Og det har han rett i – eg har forsøkt å levandegjere stoffet gjennom å skrive personleg og morosamt. Som rammeforteljing har eg brukt reportasjeturane mine til India og Bangladesh, som eg har fortald om tidlegare. Eg har dessutan valt å ikkje vere forsiktig, men heller å meine noko (for eksempel kritiserer eg ein tidlegare vinnar av Nobels fredspris ganske kraftig) heilt uavhengig av om det ”passar” med å vere ”for” eller ”mot” globalisering.

Eg har fått med korte bidrag frå mange interessante namn i Noreg, blant andre utanriksministeren vår som har lagt ut bidraget sitt på regjeringen.no, sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen, komikar Knut Nærum, leiar av Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum, og forfattar Magnus Marsdal, som skriv at det berre er noko tull – at globalisering ikkje eksisterer.

Torsdag 15. oktober skreiv Stian Bromark under vignetten Kulturtipset i Dagbladet om boka. Tittelen var ”Globaliseringsmoro” og i ei setning heiter det: ”Med glimt i øyet og smil om munnen skriver journalist Teresa Grøtan underholdende, personlig, informativt og godt om fenomenet i boka.”

Eg håper sjølvsagt at fleire vil oppdage boka etterkvart – men eg kan allereie no seie at utsegna til den unge bergenske filmregissøren omtalt i forrige bloggpost er gjort grundig til skamme.

(Eg fortalte om episoden på sleppefesten på laurdag, og ingen lo. Hm. Eg som synest det er morosamt!)

No klør eg etter å komme i gang med neste bokprosjekt.

Førre del i serien kan du lesa her.

Illustrasjonar: Øystein Vidnes

Ein mørk januardag, etter 12 timars arbeid på kontoret, gjekk eg ut med ei venninne. Vi trefte ein ung, bergensk filmregissør som spurte kva eg dreiv med. Eg forklarte, og han svarte: ”Bok om globalisering? For ungdom? På nynorsk? …Kor mange trur du du kjem til å selje? Sju?”

Får han rett?

Globaliseringsboka kom ut for eit par veker sidan. Har ho ein plass i verda, for ikkje å snakke om ein plass i sola?

Det er mange som trur det er så kjekt å gi ut bøker. Det er jo det, men når boka er ute, kjennest det nesten ut som eit tomrom, eit vakuum.

Boka er beibien, ikkje sant, den har vore det viktigaste i livet, det som alltid surra og gjekk i bakhovudet, i lang, lang tid. Og så er den der, ferdig trykt, ute i verda, men samtidig er den ikkje akkurat der ute, for å seie det slik.

Men trass alt og uansett – boka finst. Den forsvinn ikkje. Det er faktisk ei god kjensle.

P.S. “Blogg frå Bryggen” er ikkje riktig lenger, for eg har flytta kontor til Verftet. Eg trivst her, sjølv om det er bikkjekaldt på kontoret i dag.

Førre episode i serien kan du lesa her.

Årets plakat er laget av Ida Westvang

De 10 deltagerstipendene er på kr 10 000, mens 10 gjester med observatørstatus kan få 8 500 kroner. Cartoon Forum er en europeisk møteplass for samproduksjoner av animasjonsfilmer for TV. Arrangementet vandrer mellom byer i Europa. I år er det Stavanger og Sandnes som er vertskap, fra 22. til 25. september.

Les mer om Cartoon Forum her.

Mer om søknadsprosessen finner du hos Norsk Animasjon.

(Kilde: Grafill Illustrasjon)

Flere tusen har lastet ned den gamle timepriskalkulatoren fra Dokumentbanken. Derfor fant vi ut at vi skulle gjøre den litt mer tiltalende og brukervennlig. Fra i dag erstattes den gamle versjonen derfor med en flunkende ny online-versjon.

Prøv den her!

Fyller du inn dine egne tall oppdateres alle summene i de gule feltene automatisk. Når du er fornøyd kan du sende skjemaet til deg selv som en lenke på e-post. Tallene lagres da i databasen og kan hentes fram når du vil, for eksempel neste gang du har oversikt over hvor mye du hadde i totale firmautgifter det siste året.

Veiledende pris

Husk at timeprisen du får ut bare er veiledende. Den forutsetter blant annet at du jobber absolutt alle dagene du har definert som arbeidsdager. I praksis er det sjelden det blir slik. Man aner jo ikke om man har oppdrag hver eneste dag hele året, og ofte skjer det uforutsette ting som gjør at man bruker noen ekstra dager på administrasjon eller annet ikke-fakturerbart arbeid. Og plutselig får du høyere (eller lavere) utgifter i foretaket ditt i løpet av året. Også da endres den timeprisen din.

Lek litt med tallene i feltene så ser du hvordan de ulike faktorene påvirker sluttsummen.

Regn ut timepris, men unngå timelønn

Bruk dataene fra timepriskalkulatoren som bakgrunnsinformasjon for deg selv. Unngå så langt du greier å fakturere på timebasis. Du kan da lettere ta deg skikkelig betalt for rettigheter, spesielle krav og forespørsler fra kunden, variasjoner mellom oppdragstyper og kundeprofil, og du står i tillegg fritt til å jobbe i det tempoet du ønsker. Hverdagen din blir mer forutsigbar, noe som ikke er så verst når det gjelder økonomi.

Husk profitt

Et kjennetegn med priskalkulatoren er at den også gir deg fortjeneste. Dette er avkastningen du skal ha på din egen innsats i jobben gjennom året, og kommer i tillegg til lønna du gir deg selv. Les mer om dette i den opprinnelige artikkelen om timepriskalkulatoren, fra januar 2008.