– Kall det giverglede. Kall det galskap. Men i 2010 er gode råd helt gratis. Hver uke legger jeg ut mine beste tips til å bli en bedre intervjuer, skriver Tennfjord på bloggen sin.

Den taleføre og prisbelønte journalisten hadde svangerskapspermisjon til januar i år, og gledet seg til å gjøre comeback på bloggen. Og det synes. Den friske satsingen “Tennfjords intervjuskole” spruter energi. For tida er to serier på gang samtidig: “How to” og “Lær av de beste”. Fredrik Skavland og Hallgeir Opedal er blant de som intervjues i den sistnevnte.

Kurser frilansere

– Den mest sette videoen så langt er “Slik får du jobb i media“, som jeg også har brukt som innledning til et kurs for frilansere, forteller videobloggeren.

Innimellom frilansjobben som journalist har hun holdt forelesninger for journaliststudenter og Institutt for Journalistikk. I 2009 ble hun hentet inn til å holde foredrag om intervjuteknikk under SKUP-konferansen.

Bloggen gir jobber

– Etter SKUP ballet det på seg med forespørsler. Nå blir det i tillegg til intervjuteknikk også en del om hvordan jobbe og lykkes som frilanser, og generelle skrivekurs. Det er kjempegøy. Bloggen genererer en del jobb, men mest av alt veldig mange hyggelige kommentarer og kontakt med folk jeg ellers ikke hadde kommet i kontakt med.

– Selvstendig næringsdrivende er et begrep mange forbinder med pengesterke kapitalister som driver større bedrifter. Dette er noe de færeste av oss identifiserer seg med. Vi er arbeidere, med forskjellig bakgrunn, både økonomisk og politisk, som har gitt oss selv oppgaver og gjør en jobb, sier Unni Nordbrenden.

Omtrent slik ble tankefrøet om å delta i 1. mai-tog for å kreve like rettigheter som lønnstakere sådd. En Facebook-gruppe ble opprettet, og 1. mai i år deltok for første gang i historien en engasjert gjeng selvstendige næringsdrivende i Oslo under egen parole.

Vi har tatt en e-post-prat med Unni Nordbrenden om Facebook-initiativet, som i skrivende stund har nær 4500 tilhengere.

Unni er en av initiativtakerne, sammen med Bertil Berg-Olsen og Inge Ås (bildet, f.h.). Alle tre har lang erfaring som selvstendige næringdsdrivende. Unni og Bertil driver nettstedet Alternativ.no, mens Inge driver Iliana Akademiet, som siden 1983 har tilbudt utdanning og kurs innen blant annet selvutvikling og healing.

Få overlever

– Selv om vi har lykkes med vårt arbeid, ser vi hvor vanskelig det er å bygge opp en bedrift her til lands med de politiske forutsetningene som gjelder for små virksomheter. Det er bare 25 prosent av enkeltpersonforetakene som overlever mer enn fem år. Det utgjør mer enn 20.000 arbeidsplasser som går tapt hvert år.

– Dette snakkes det lite om i politikernes festtaler. Det er på tide å snakke om vilkårene for å overleve, ikke bare om nyetableringer. Mange som har startet opp for seg selv får seg flere overraskelser når de oppdager hvor mange plikter og hvor få rettigheter de har som selvstendige. Mange har fått alvorlige økonomiske problemer. Etter å ha observert dette selv gjennom en årrekke og selv erfart hvor tungt det er å bygge opp en bedrift i Norge, var det umulig å ikke gjøre noe med saken, forteller Nordbrenden.

Lattermild LO

– Da jeg høsten 2009 ringte LO og fortalte at jeg ønsket å delta i 1.mai toget som selvstendig arbeider, ble jeg ble møtt vennlig, men med litt latter og skepsis. De trodde nok først at det var en tulle-telefon, men da jeg fikk forklart meg, forsto de mitt ærend og ga plass. Bertil og Inge ble med og vi begynte å legge en plan.

Fra Facebook-gruppen ble dannet i april 2010 tok det bare to uker før den hadde nær 5000 medlemmer. 1.mai-planene fikk omtale i Aftenposten 24.april 2010, og dette var god drahjelp. Senere viste det seg at Facebook setter grenser for hvor mange som kan motta e-post fra en gruppe, så da var det bare å begynne på nytt med en “side” i stedet.

For å engasjere deg går du til siden og trykker på “Liker”-knappen nede til venstre.

– 90 personer gikk under vår parole i 1. mai-toget. Politisk støtte fikk vi også. Venstres stortingsgruppe, som består av Trine Skei Grande og Borghild Tenden, gikk bak vår parole, forteller Unni Nordbrenden.

I etterkant er det blitt stilt spørsmål om gruppen kommer til å drive partipolitikk.

– Vi skal være partipolitisk nøytral og vi har ingen økonomiske interesser i initiativet. Vi tror dette er en av grunnene til at gruppen vokser raskt. Selvstendige arbeidere kommer fra alle forskjellige politiske ståsteder.

Etter saken i Aftenposten fikk initiativtagerne en rekke henvendelser fra personer som ga sin støtte, og det var mange som ringte for å fortelle om sine opplevelser.

– Både enkeltpersoner som fortalte sine historier om hvordan de satt ribbet tilbake etter å vært uheldige med sitt enkeltpersonsforetak, og mindre grupper av selvstendige, som f.eks. en gruppe gullsmeder, som ønsket initiativet velkommen.

Film- og tv-bransjen var blant de som kom på banen, med denne velskrevne artikkelen.

– Hvor går veien videre?

– Vi har tenkt mye på dette. Det har kommet inn forslag om å etablere en organisasjon, men vi tror ikke det er veien å gå. Det finnes allerede fagorganisasjoner og forbund for selvstendige, som vi er i ferd med å etablere kontakt og samarbeid med. Vi har også kontakt med enkeltpersoner, som ønsker å være ressurspersoner for initiativet.

Politisk påvirkning er en målsetting, og vi ser for oss flere ting vi vil gjøre. Vi henvender oss direkte til politikere, og hvis/når det er hensiktsmessig arrangerer vi punktdemonstrasjoner. Vi følger med i media og kommenterer saker, vi skriver debattinnlegg i aviser. Vi vil også lage en egen nettside, som støtteside for Facebook siden og for alle som ikke er på Facebook. Og selvfølgelig, neste år deltar vi igjen i 1.mai-tog. Vi håper initiativet sprer seg til andre byer!

– Hva kan vi som støtter denne saken bidra med?

– Vi oppfordrer alle til å engasjere seg aktivt ved f.eks. å skrive debattinnlegg i aviser. Det å kontakte politikere direkte og fortelle sin historie kan også være virksomt.

Kreatørene i det tidligere Schous Bryggeri i Trondheimsveien lover føde både for hjerne, hjerte og gane under miniseminarene. Både Idékokerne selv (bildet), og inviterte gjester, stiller opp for å gi innsyn i sine respektive fagområder.

Slik ser programmet for våren 2010 ut:

• 25. mars: Kreativitet og idéutvikling! Har du ideer du ønsker å sette ut i livet? Ønsker du å vekke din kreative kraft? Er du nysgjerrig og trenger påfyll? Da er dette seminaret noe for deg! Med øvelser og metoder for kreativitet, innovasjon og organisasjonsutvikling vil du få en smaksprøve på følgende: Lek og alvor – fra ide til virkelighet. Den kreative prosessen fra A til Å. Kreative øvelser for ideutvikling og hvordan møte motstand. Sist men ikke minst: Implementering av ideen. Trude K. B. Hansen og Toril Nikolaisen Kilde leder kvelden. Vær forberedt på en aktiviserende workshop, dette er ikke et foredrag.
• 29. april: Kommunikasjon og markedsføring. Markedsføring på nett vokser og vokser. Det finnes ulike løsninger, men hvordan kan man best fange målgruppens oppmerksomhet? Og er en webside egentlig bare en webside? Lær hvordan du kan gjøre markedsføringen bedre, og hvordan du best når ut til ditt publikum.
• 27. mai: Physis inspiro. ”Naturlig inspirasjon til kreativitet!” Hvordan bruker/kan vi bruke (bevisst eller ubevisst) naturen som inspirasjonskilde? Hvilke rammer, betingelser og muligheter setter våre omgivelser for kreativitet, utvikling og arbeid?

Seminarene varer fra kl 17.00-19.00.

Kommer du rett fra kontoret, er det mulig å få kjøpt mat og drikke på Idékokeriets kjøkken fra kl 16.30 Mer informasjon om kveldene og oss finner du på Idékokeriets nettsider.

Adresse: Bygg N, Trondheimsveien 2, 0560 Oslo. Veibeskrivelse finner du her.

Tja, det er vel ikke helt urealistisk at jeg blir nødt til å starte opp Anonyme Arbeidsnarkomane med tid og stunder (men det er jo en slags gründeridé det også!). Jeg er da en rykende fersk skribentfrilanser som startet eget foretak for under en uke siden, og i denne serien har jeg tenkt til å dele oppturer, nedturer, dyrekjøpte erfaringer, aha-opplevelser og annet som kan være av interesse og nytte. Dessuten gir det meg verdifull trening i bloggformatet, som jeg aldri har vært borti før.

Pseudonym mot Google

Siden jeg mest sannsynlig får en del amatørmessige blemmer å skrive om fremover, bruker jeg pseudonym slik at de hellige Kundene ikke kan google seg frem til hvilken risiko de løper ved å hyre meg.

For dere arme sjeler som måtte ha en så fattig kulturbakgrunn at dere ikke kjenner til Prinsesse Gneis, kan jeg opplyse om at hun er en svært handlekraftig, sterk og litt usivilisert figur fra Donalds univers. Møter hun en gretten tiger på sin vei, kan du være sikker på at den ligger pal og mjauer unnskyldende innen hun har passert.

I hvor stor grad jeg egentlig kan identifiseres med denne jernkvinnen, og i hvor stor grad jeg bare skulle ønske at jeg kunne identifiseres med henne, lar vi være et åpent spørsmål.

Bratt kurve

Over til refleksjonene omkring den siste ukens hendelser. Jeg hopper over detaljene om de formelle affærene som registrering av foretaket og lignende, det finnes allerede mye bra stoff om dette her på nettstedet. Læringskurven har vært bratt, men brattere skal den helt sikkert bli.

Lærdom fra uke 1

Noen punkter om hva jeg vet nå, som jeg skulle ønske jeg visste for en uke siden, skal jeg klare å skrape sammen slik at andre kan få en glattere start:

1) Hvis du har tenkt til å lese Frilansboka av Atle Hansson (noe jeg på det sterkeste anbefaler) er det lurt å begynne i god tid før du starter opp. Sent er selvsagt bedre enn aldri, men tidlig er definitvt best. Hadde jeg fulgt dette rådet hadde jeg for eksempel sluppet å innse i ettertid hvor amatørmessig korrespondansen med min første betalende kunde må ha fremstått. I verste fall kan dette ha kostet meg noen fremtidige oppdrag.

2) Tro på rådene du får av mer erfarne yrkesutøvere. Hvis du vet best, vet de bedre. Jeg sendte noen halsbrekkende e-poster med hastespørsmål angående prissetting og leveringsbetingelser til et lite knippe frilansere, og var så heldig å få de raske svarene jeg tryglet om. Det var bare det at jeg ikke klarte å ta dem til følge. Jeg syntes, i likhet med de fleste ferskinger, at jeg ikke kunne ta meg så mye betalt som jeg ble rådet til. Jeg skjønte at jeg syntes feil da kunden ble mer begeistret enn hva ønskelig er for prisnivået mitt. I tillegg ble jeg, fornuftig nok, anbefalt å bare selge stoffet til én gangs publisering. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest om at det er viktig å passe på hvilke rettigheter man selger. Likevel erklærte jeg unntakstilstand da det var mitt materiale som plutselig skulle få ny eier, og jeg lot være å nevne rettigheter med et ord.

3) Vær flink til å prioritere. Hele situasjonen kan virke ganske overveldende, og i hvert fall i mitt tilfelle føles det nesten som å være rusa på foretaksetablering. Jeg får gode og dårlige idéer i ett kjør (blant annet har jeg begynt å våkne for å skrive ned ting midt på natta), og må få kjøpt meg en lydopptaker som kan henge rundt halsen snarest så jeg slipper alle lappene med kråketær som flyter overalt. Som en følge av idéskredet kan det være vanskelig å holde fokus på å gjøre ting i riktig rekkefølge. Hvis jeg skal følge mitt eget råd bør jeg for eksempel avslutte dette innlegget pronto, og fortsette med den reportasjen som har deadline om få dager.

Som sagt, så gjort!

(Prinsesse Gneis er tegnet av Victor Arriagada Rios for The Walt Disney Company. Tjuvlånt via Wikipedia.)

Det første blogginnlegget i bunken (jeg krysser av i margen når jeg leser noe jeg liker) kommer fra Virrvarr, eller Ida Jackson som hun sannsynligvis heter i telefonkatalogen. Hun skriver om Den Snille Organisasjonen som annonserer på reklameboards à la Coca-Cola og likevel er naive nok til å tro at de kan tigge seg til gratistjenester fra profesjonelle næringsdrivende.

Eller… er de så naive? Kanskje ikke helt. Noe, eller noen, har gjort at de tror de kan få tjenestene dine gratis.

Kom til å tenke på telefonselgerne som ringer rundt og lopper folk for penger til de snille organisasjonene. Jeg antar at de ikke jobber gratis. Faktisk mottar de sannsynligvis en ganske solid provisjon av pengene du gir til det gode formålet. Telefonselgerne jeg har vært borti i det siste til mine egne web-prosjekter vil ikke jobbe hvis de får mindre enn 50%. Faktisk er det vanskelig å få dem til å jobbe selv for den prosentsatsen i det hele tatt. De fleste takker nei, selv om ett eneste salg ville gitt dem flere tusen kroner.

Etter alt å dømme er det ikke skarve prosentdelen igjen av donasjonen din når alt og alle i den snille organisasjonen har fått sin skjerv. Gi 100 kroner til Afrika ved å sende en sms? 80 kroner i utgifter og 20 til de som trenger det, er kanskje nærmere sannheten.

Nuvel. Den andre bloggposten jeg hadde tenkt å nevne kommer fra Frilansinfos storebror i Australia, Freelanceswitch. Konsulent Mark Shead viser deg hvorfor det er forskjell på råvarer og foredlet proffkompetanse.

(Legg nøye merke til taktikken hans med å gå ned til en pris kundene kan leve med, og samtidig beholde en fornuftig timepris. Lærebokeksempel!)

Ha en god og arbeidssom uke!

Visuelt arrangeres av Grafill (Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon) og er Norges største årlige konkurranse innen visuell kommunikasjon. Arbeider i kategoriene grafisk design, illustrasjon, interaktiv design og animasjon/moving image kan meldes på.

Konkurransen skal bidra til å sette søkelyset på det beste innen fagfeltene med fokus på enkeltutøvere, og Grafills målsetting er å inspirere til målrettet nytenkning og høy faglig standard.

Vinnere og nominerte hedres på prisutdelingen 7. mai på Christiania Teater, i forbindelse med Visueltdagene 6.-8. mai. For andre år på rad presenteres vinnerbidragene for et bredt publikum på Visueltutstillingen på DogA Norsk Design- og Arkitektursenter 8.-16. mai.

Frist for innlevering av bidrag er torsdag 4. februar kl 17.00.

Informasjon om kategorier, konkurranseregler, instruksjoner og alt annet du trenger å vite finner du på www.visuelt.org.

Noen som kjenner seg igjen i denne videoen? Ta en titt og del gjerne egne erfaringer med håpløse prisforespørsler i kommentarfeltet under.

Er det uvitenhet eller skamløshet som får oppdragsgivere til å dra på med latterlige pristilbud når de møter kreative tjenestetilbydere?

(Via Copyright Action. Sitatet i ingressen er fra en kommentator på YouTube.)

Eg har forsøkt å skrive ei bok som er underhaldande og samstundes lærerik. På bloggen sin skriv Øystein Vidnes, som har laga dei utruleg flotte illustrasjonane i boka, at det er ei blanding av reportasje-, essay-, debatt- og opplysningsbok.

Og det har han rett i – eg har forsøkt å levandegjere stoffet gjennom å skrive personleg og morosamt. Som rammeforteljing har eg brukt reportasjeturane mine til India og Bangladesh, som eg har fortald om tidlegare. Eg har dessutan valt å ikkje vere forsiktig, men heller å meine noko (for eksempel kritiserer eg ein tidlegare vinnar av Nobels fredspris ganske kraftig) heilt uavhengig av om det ”passar” med å vere ”for” eller ”mot” globalisering.

Eg har fått med korte bidrag frå mange interessante namn i Noreg, blant andre utanriksministeren vår som har lagt ut bidraget sitt på regjeringen.no, sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen, komikar Knut Nærum, leiar av Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum, og forfattar Magnus Marsdal, som skriv at det berre er noko tull – at globalisering ikkje eksisterer.

Torsdag 15. oktober skreiv Stian Bromark under vignetten Kulturtipset i Dagbladet om boka. Tittelen var ”Globaliseringsmoro” og i ei setning heiter det: ”Med glimt i øyet og smil om munnen skriver journalist Teresa Grøtan underholdende, personlig, informativt og godt om fenomenet i boka.”

Eg håper sjølvsagt at fleire vil oppdage boka etterkvart – men eg kan allereie no seie at utsegna til den unge bergenske filmregissøren omtalt i forrige bloggpost er gjort grundig til skamme.

(Eg fortalte om episoden på sleppefesten på laurdag, og ingen lo. Hm. Eg som synest det er morosamt!)

No klør eg etter å komme i gang med neste bokprosjekt.

Førre del i serien kan du lesa her.

Illustrasjonar: Øystein Vidnes

Ein mørk januardag, etter 12 timars arbeid på kontoret, gjekk eg ut med ei venninne. Vi trefte ein ung, bergensk filmregissør som spurte kva eg dreiv med. Eg forklarte, og han svarte: ”Bok om globalisering? For ungdom? På nynorsk? …Kor mange trur du du kjem til å selje? Sju?”

Får han rett?

Globaliseringsboka kom ut for eit par veker sidan. Har ho ein plass i verda, for ikkje å snakke om ein plass i sola?

Det er mange som trur det er så kjekt å gi ut bøker. Det er jo det, men når boka er ute, kjennest det nesten ut som eit tomrom, eit vakuum.

Boka er beibien, ikkje sant, den har vore det viktigaste i livet, det som alltid surra og gjekk i bakhovudet, i lang, lang tid. Og så er den der, ferdig trykt, ute i verda, men samtidig er den ikkje akkurat der ute, for å seie det slik.

Men trass alt og uansett – boka finst. Den forsvinn ikkje. Det er faktisk ei god kjensle.

P.S. “Blogg frå Bryggen” er ikkje riktig lenger, for eg har flytta kontor til Verftet. Eg trivst her, sjølv om det er bikkjekaldt på kontoret i dag.

Førre episode i serien kan du lesa her.

Årets plakat er laget av Ida Westvang

De 10 deltagerstipendene er på kr 10 000, mens 10 gjester med observatørstatus kan få 8 500 kroner. Cartoon Forum er en europeisk møteplass for samproduksjoner av animasjonsfilmer for TV. Arrangementet vandrer mellom byer i Europa. I år er det Stavanger og Sandnes som er vertskap, fra 22. til 25. september.

Les mer om Cartoon Forum her.

Mer om søknadsprosessen finner du hos Norsk Animasjon.

(Kilde: Grafill Illustrasjon)