– Kall det giverglede. Kall det galskap. Men i 2010 er gode råd helt gratis. Hver uke legger jeg ut mine beste tips til å bli en bedre intervjuer, skriver Tennfjord på bloggen sin.

Den taleføre og prisbelønte journalisten hadde svangerskapspermisjon til januar i år, og gledet seg til å gjøre comeback på bloggen. Og det synes. Den friske satsingen “Tennfjords intervjuskole” spruter energi. For tida er to serier på gang samtidig: “How to” og “Lær av de beste”. Fredrik Skavland og Hallgeir Opedal er blant de som intervjues i den sistnevnte.

Kurser frilansere

– Den mest sette videoen så langt er “Slik får du jobb i media“, som jeg også har brukt som innledning til et kurs for frilansere, forteller videobloggeren.

Innimellom frilansjobben som journalist har hun holdt forelesninger for journaliststudenter og Institutt for Journalistikk. I 2009 ble hun hentet inn til å holde foredrag om intervjuteknikk under SKUP-konferansen.

Bloggen gir jobber

– Etter SKUP ballet det på seg med forespørsler. Nå blir det i tillegg til intervjuteknikk også en del om hvordan jobbe og lykkes som frilanser, og generelle skrivekurs. Det er kjempegøy. Bloggen genererer en del jobb, men mest av alt veldig mange hyggelige kommentarer og kontakt med folk jeg ellers ikke hadde kommet i kontakt med.

– Selvstendig næringsdrivende er et begrep mange forbinder med pengesterke kapitalister som driver større bedrifter. Dette er noe de færeste av oss identifiserer seg med. Vi er arbeidere, med forskjellig bakgrunn, både økonomisk og politisk, som har gitt oss selv oppgaver og gjør en jobb, sier Unni Nordbrenden.

Omtrent slik ble tankefrøet om å delta i 1. mai-tog for å kreve like rettigheter som lønnstakere sådd. En Facebook-gruppe ble opprettet, og 1. mai i år deltok for første gang i historien en engasjert gjeng selvstendige næringsdrivende i Oslo under egen parole.

Vi har tatt en e-post-prat med Unni Nordbrenden om Facebook-initiativet, som i skrivende stund har nær 4500 tilhengere.

Unni er en av initiativtakerne, sammen med Bertil Berg-Olsen og Inge Ås (bildet, f.h.). Alle tre har lang erfaring som selvstendige næringdsdrivende. Unni og Bertil driver nettstedet Alternativ.no, mens Inge driver Iliana Akademiet, som siden 1983 har tilbudt utdanning og kurs innen blant annet selvutvikling og healing.

Få overlever

– Selv om vi har lykkes med vårt arbeid, ser vi hvor vanskelig det er å bygge opp en bedrift her til lands med de politiske forutsetningene som gjelder for små virksomheter. Det er bare 25 prosent av enkeltpersonforetakene som overlever mer enn fem år. Det utgjør mer enn 20.000 arbeidsplasser som går tapt hvert år.

– Dette snakkes det lite om i politikernes festtaler. Det er på tide å snakke om vilkårene for å overleve, ikke bare om nyetableringer. Mange som har startet opp for seg selv får seg flere overraskelser når de oppdager hvor mange plikter og hvor få rettigheter de har som selvstendige. Mange har fått alvorlige økonomiske problemer. Etter å ha observert dette selv gjennom en årrekke og selv erfart hvor tungt det er å bygge opp en bedrift i Norge, var det umulig å ikke gjøre noe med saken, forteller Nordbrenden.

Lattermild LO

– Da jeg høsten 2009 ringte LO og fortalte at jeg ønsket å delta i 1.mai toget som selvstendig arbeider, ble jeg ble møtt vennlig, men med litt latter og skepsis. De trodde nok først at det var en tulle-telefon, men da jeg fikk forklart meg, forsto de mitt ærend og ga plass. Bertil og Inge ble med og vi begynte å legge en plan.

Fra Facebook-gruppen ble dannet i april 2010 tok det bare to uker før den hadde nær 5000 medlemmer. 1.mai-planene fikk omtale i Aftenposten 24.april 2010, og dette var god drahjelp. Senere viste det seg at Facebook setter grenser for hvor mange som kan motta e-post fra en gruppe, så da var det bare å begynne på nytt med en “side” i stedet.

For å engasjere deg går du til siden og trykker på “Liker”-knappen nede til venstre.

– 90 personer gikk under vår parole i 1. mai-toget. Politisk støtte fikk vi også. Venstres stortingsgruppe, som består av Trine Skei Grande og Borghild Tenden, gikk bak vår parole, forteller Unni Nordbrenden.

I etterkant er det blitt stilt spørsmål om gruppen kommer til å drive partipolitikk.

– Vi skal være partipolitisk nøytral og vi har ingen økonomiske interesser i initiativet. Vi tror dette er en av grunnene til at gruppen vokser raskt. Selvstendige arbeidere kommer fra alle forskjellige politiske ståsteder.

Etter saken i Aftenposten fikk initiativtagerne en rekke henvendelser fra personer som ga sin støtte, og det var mange som ringte for å fortelle om sine opplevelser.

– Både enkeltpersoner som fortalte sine historier om hvordan de satt ribbet tilbake etter å vært uheldige med sitt enkeltpersonsforetak, og mindre grupper av selvstendige, som f.eks. en gruppe gullsmeder, som ønsket initiativet velkommen.

Film- og tv-bransjen var blant de som kom på banen, med denne velskrevne artikkelen.

– Hvor går veien videre?

– Vi har tenkt mye på dette. Det har kommet inn forslag om å etablere en organisasjon, men vi tror ikke det er veien å gå. Det finnes allerede fagorganisasjoner og forbund for selvstendige, som vi er i ferd med å etablere kontakt og samarbeid med. Vi har også kontakt med enkeltpersoner, som ønsker å være ressurspersoner for initiativet.

Politisk påvirkning er en målsetting, og vi ser for oss flere ting vi vil gjøre. Vi henvender oss direkte til politikere, og hvis/når det er hensiktsmessig arrangerer vi punktdemonstrasjoner. Vi følger med i media og kommenterer saker, vi skriver debattinnlegg i aviser. Vi vil også lage en egen nettside, som støtteside for Facebook siden og for alle som ikke er på Facebook. Og selvfølgelig, neste år deltar vi igjen i 1.mai-tog. Vi håper initiativet sprer seg til andre byer!

– Hva kan vi som støtter denne saken bidra med?

– Vi oppfordrer alle til å engasjere seg aktivt ved f.eks. å skrive debattinnlegg i aviser. Det å kontakte politikere direkte og fortelle sin historie kan også være virksomt.

Kreatørene i det tidligere Schous Bryggeri i Trondheimsveien lover føde både for hjerne, hjerte og gane under miniseminarene. Både Idékokerne selv (bildet), og inviterte gjester, stiller opp for å gi innsyn i sine respektive fagområder.

Slik ser programmet for våren 2010 ut:

• 25. mars: Kreativitet og idéutvikling! Har du ideer du ønsker å sette ut i livet? Ønsker du å vekke din kreative kraft? Er du nysgjerrig og trenger påfyll? Da er dette seminaret noe for deg! Med øvelser og metoder for kreativitet, innovasjon og organisasjonsutvikling vil du få en smaksprøve på følgende: Lek og alvor – fra ide til virkelighet. Den kreative prosessen fra A til Å. Kreative øvelser for ideutvikling og hvordan møte motstand. Sist men ikke minst: Implementering av ideen. Trude K. B. Hansen og Toril Nikolaisen Kilde leder kvelden. Vær forberedt på en aktiviserende workshop, dette er ikke et foredrag.
• 29. april: Kommunikasjon og markedsføring. Markedsføring på nett vokser og vokser. Det finnes ulike løsninger, men hvordan kan man best fange målgruppens oppmerksomhet? Og er en webside egentlig bare en webside? Lær hvordan du kan gjøre markedsføringen bedre, og hvordan du best når ut til ditt publikum.
• 27. mai: Physis inspiro. ”Naturlig inspirasjon til kreativitet!” Hvordan bruker/kan vi bruke (bevisst eller ubevisst) naturen som inspirasjonskilde? Hvilke rammer, betingelser og muligheter setter våre omgivelser for kreativitet, utvikling og arbeid?

Seminarene varer fra kl 17.00-19.00.

Kommer du rett fra kontoret, er det mulig å få kjøpt mat og drikke på Idékokeriets kjøkken fra kl 16.30 Mer informasjon om kveldene og oss finner du på Idékokeriets nettsider.

Adresse: Bygg N, Trondheimsveien 2, 0560 Oslo. Veibeskrivelse finner du her.

Det første blogginnlegget i bunken (jeg krysser av i margen når jeg leser noe jeg liker) kommer fra Virrvarr, eller Ida Jackson som hun sannsynligvis heter i telefonkatalogen. Hun skriver om Den Snille Organisasjonen som annonserer på reklameboards à la Coca-Cola og likevel er naive nok til å tro at de kan tigge seg til gratistjenester fra profesjonelle næringsdrivende.

Eller… er de så naive? Kanskje ikke helt. Noe, eller noen, har gjort at de tror de kan få tjenestene dine gratis.

Kom til å tenke på telefonselgerne som ringer rundt og lopper folk for penger til de snille organisasjonene. Jeg antar at de ikke jobber gratis. Faktisk mottar de sannsynligvis en ganske solid provisjon av pengene du gir til det gode formålet. Telefonselgerne jeg har vært borti i det siste til mine egne web-prosjekter vil ikke jobbe hvis de får mindre enn 50%. Faktisk er det vanskelig å få dem til å jobbe selv for den prosentsatsen i det hele tatt. De fleste takker nei, selv om ett eneste salg ville gitt dem flere tusen kroner.

Etter alt å dømme er det ikke skarve prosentdelen igjen av donasjonen din når alt og alle i den snille organisasjonen har fått sin skjerv. Gi 100 kroner til Afrika ved å sende en sms? 80 kroner i utgifter og 20 til de som trenger det, er kanskje nærmere sannheten.

Nuvel. Den andre bloggposten jeg hadde tenkt å nevne kommer fra Frilansinfos storebror i Australia, Freelanceswitch. Konsulent Mark Shead viser deg hvorfor det er forskjell på råvarer og foredlet proffkompetanse.

(Legg nøye merke til taktikken hans med å gå ned til en pris kundene kan leve med, og samtidig beholde en fornuftig timepris. Lærebokeksempel!)

Ha en god og arbeidssom uke!

Eg har forsøkt å skrive ei bok som er underhaldande og samstundes lærerik. På bloggen sin skriv Øystein Vidnes, som har laga dei utruleg flotte illustrasjonane i boka, at det er ei blanding av reportasje-, essay-, debatt- og opplysningsbok.

Og det har han rett i – eg har forsøkt å levandegjere stoffet gjennom å skrive personleg og morosamt. Som rammeforteljing har eg brukt reportasjeturane mine til India og Bangladesh, som eg har fortald om tidlegare. Eg har dessutan valt å ikkje vere forsiktig, men heller å meine noko (for eksempel kritiserer eg ein tidlegare vinnar av Nobels fredspris ganske kraftig) heilt uavhengig av om det ”passar” med å vere ”for” eller ”mot” globalisering.

Eg har fått med korte bidrag frå mange interessante namn i Noreg, blant andre utanriksministeren vår som har lagt ut bidraget sitt på regjeringen.no, sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen, komikar Knut Nærum, leiar av Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum, og forfattar Magnus Marsdal, som skriv at det berre er noko tull – at globalisering ikkje eksisterer.

Torsdag 15. oktober skreiv Stian Bromark under vignetten Kulturtipset i Dagbladet om boka. Tittelen var ”Globaliseringsmoro” og i ei setning heiter det: ”Med glimt i øyet og smil om munnen skriver journalist Teresa Grøtan underholdende, personlig, informativt og godt om fenomenet i boka.”

Eg håper sjølvsagt at fleire vil oppdage boka etterkvart – men eg kan allereie no seie at utsegna til den unge bergenske filmregissøren omtalt i forrige bloggpost er gjort grundig til skamme.

(Eg fortalte om episoden på sleppefesten på laurdag, og ingen lo. Hm. Eg som synest det er morosamt!)

No klør eg etter å komme i gang med neste bokprosjekt.

Førre del i serien kan du lesa her.

Illustrasjonar: Øystein Vidnes

Ein mørk januardag, etter 12 timars arbeid på kontoret, gjekk eg ut med ei venninne. Vi trefte ein ung, bergensk filmregissør som spurte kva eg dreiv med. Eg forklarte, og han svarte: ”Bok om globalisering? For ungdom? På nynorsk? …Kor mange trur du du kjem til å selje? Sju?”

Får han rett?

Globaliseringsboka kom ut for eit par veker sidan. Har ho ein plass i verda, for ikkje å snakke om ein plass i sola?

Det er mange som trur det er så kjekt å gi ut bøker. Det er jo det, men når boka er ute, kjennest det nesten ut som eit tomrom, eit vakuum.

Boka er beibien, ikkje sant, den har vore det viktigaste i livet, det som alltid surra og gjekk i bakhovudet, i lang, lang tid. Og så er den der, ferdig trykt, ute i verda, men samtidig er den ikkje akkurat der ute, for å seie det slik.

Men trass alt og uansett – boka finst. Den forsvinn ikkje. Det er faktisk ei god kjensle.

P.S. “Blogg frå Bryggen” er ikkje riktig lenger, for eg har flytta kontor til Verftet. Eg trivst her, sjølv om det er bikkjekaldt på kontoret i dag.

Førre episode i serien kan du lesa her.

Institutt for Journalistikk og Handelshøyskolen BI, i samarbeid med Finansmarkedsfondet, inviterer 25. september til gratis seminar om pressedekningen av finanskrisen.

Det solide debattpanelet består blant annet av far og sønn Kåre og Per Valebrokk, som ser på hva journalistene fikk ut av krisen, mens BI-professor Sverre Knutsen setter det hele i et historisk perspektiv.

Sju norske kommuner fikk den internasjonale finanskrisen rett i fleisen da Terra Securities gikk under. (Faksimile fra nrk.no)

Fra Sverige kommer finansjournalisten Knut Kainz Rognerud (Dagens Nyheter) for å ta et oppgjør med journalister som logrer hver gang de møter en direktør. Lite fornøyd med deler av pressen er også advokat Jon Skjørshammer, som på vegne av sju Terra-kommuner har gått til sak mot den amerikanske bankgiganten Citigroup.

Dessuten kommer tidligere Aftenposten-kommentator Kathrine Aspaas og en representant for engelske The Guardian.

Seminaret holdes på BI i Nydalen, rom B2 040, fra 08.30 til 14.00. Det er gratis og åpent for alle, og det serveres en enkel lunsj. Påmelding pr e-post til gro.nervik /at/ij.no

Vinneren av åpen klasse i Unge Talenter 2009 ble Lars Marcus Vedeler for konseptet “Godless”. Ideen om kjøtt dyrket av stamceller ble presentert med fokus på design. Foto: Lars Marcus Vedeler

Unge Talenter er Norsk Designråds utmerkelse for designstudenter og designere som avsluttet studiene for mindre enn tre år siden. Premiene er på til sammen 90 000 kroner.

Konkurransen juryeres i to kategorier. I åpen klasse legger juryen vekt på fremtidsrettet, nytenkende og gjennomarbeidede idéer/løsninger. Bidraget skal på en unik måte bidra til å bedre samfunnet eller gi merverdi gjennom f.eks. et helt nytt formspråk, nytt bruksområde, en ny løsning på et kjent problem, anvendelse av ny teknologi, nye materialer, ny kommunikasjonsform, ny målgruppe, eller det kan være et system som vil få en ny innvirkning på din og min hverdag.

Produktet eller løsningen må ha tatt hensyn til prinsippene for øko-design, som er definert på nettstedet Grip.no.

Søknadsfristen er 14. oktober 2009.

Vinnerne og de beste bidragene i konkurransen offentliggjøres på Designdagen, 10. mars neste år.

Designrådet lover vinnerne bred oppmerksomhet i pressen, i tillegg til en presentasjon i Designboken 2010, i et eget Unge Talenter-hefte, og på Designrådets nettsider.

Her finner du eksempler på tidligere års vinnere.

Søknadsprosessen starter du her.

Det kan være utfordrende å jobbe hjemmefra samtidig som man har full omsorg for sine barn hele dagen.

Mange av oss er vant til å se for seg en arbeidsdag som går fra 8 om morgenen til 16 om ettermiddagen, med en halvtimes lunch fra halv ett til ett. Men nå oppdager vi plutselig at vi er i en verden hvor alt er spontant og usammenhengende. Plutselig må alt stikkes innimellom bleieskift, nesetørking, hjulene på bussen og kjøttkaker, og ungene dine må ivaretas samtidig som du gjør det du hadde tenkt du skulle gjøre.

Her har du noen tips til hvordan du kan gjøre begge deler!

Elsk din laptop

En laptop er rett og slett uunnværlig dersom du har nettbutikk, skriver mye i jobben eller trenger å kommunisere med leverandører, kunder, klienter eller andre. Om du har en sånn en, og i tillegg har trådløst nettverk eller mobilt bredbånd, kan du multitaske til tusen.

Trenger ungene å se deg for å sovne trygt? Liker de å leke ute på egenhånd? Ta med deg laptopen dit ungene er, så kan de få uforstyrret frilek eller se og høre at du er der helt til de har sovnet godt. Og du har fått gjort andre ting samtidig som du har gitt dem akkurat det de trenger.

Du blir også mer fleksibel om du har en laptop. Dette betyr at du ikke trenger å stenge nettbutikken eller være utilgjengelig for klienter eller kunder, selv om du går i feriemodus og trapper ned aktiviteten til et minimum. Det er ikke meningen at du skal jobbe deg gjennom familieturen, men det kan være greit å være i stand til å sjekke ordrestatus, moderere kommentarer i bloggen eller andre ting du ikke bruker allverdens av tid på, men likevel behøver å gjøre.

Verdifull familie

Det er viktig at ungene dine treffer andre mennesker fra tid til annen, spesielt om du er hjemmemamma. Besteforeldre, tanter, onkler, kusiner, fettere og så videre kan derfor godt låne ungene dine litt fra tid til annen, og du kan til og med bli med dem på besøk om du har laptopen med deg. Så kan de gjøre morsomme ting med andre mennesker og styrke bånd til familien mens du får gjort unna litt arbeid.

Arbeid er morsomt

Ungene kan gjerne være med deg på jobb også, litt ettersom hvor gamle de er og hva de liker å holde på med.

Hva med å gi dem sitt eget syskrin eller tegnesaker, sånn at dere faktisk kan jobbe sammen? Om ungene dine er litt større, så kan de gjerne få konkrete oppgaver som kanskje til og med resulterer i en lommepengebelønning, og det kan være artig å hjelpe mamma med å sette på klistremerker og poste brev og varer selv!

Du kan også utstyre dem med sin egen pult inne på kontoret ditt, og fylle den med spennede formingsmateriell og ufarlige voksensaker – og så kan de leke så mye de vil! Dette gir dem ikke bare fornøyelse her og nå, men det bygger også opp en forventning om at arbeid er morsomt. Hvilket utgangspunkt for lekselesing!

Planlegging er gull verdt

Det verste som kan skje, er at ungene skal hate at du jobber hjemmefra. Derfor er det veldig viktig at du har dem i fokus og sørger for at du husker løfter, avtaler, bursdager og så videre. En kalender er derfor et av dine viktigste redskap, og sørg for at ungene dine får en stor del av plassen i den.

Det de mener er viktig, bør være prioritering nummer 1 for deg også. Om du har mye å gjøre på jobben, må du også legge inn noen ”bobler” bare for ungene dine. Da er du bare mamma, og bare deres – og ingen får lov til å forstyrre det.

Sannsynligvis er du hjemmeværende mest for ungenes skyld, ikke sant? Ikke gå så opp i jobben at du glemmer dem.

Kundene dine kan håndtere sannheten

Ofte velger hjemmemammaer å jobbe med direkte barnerelaterte saker, og derfor er det også rimelig å anta at kundene vil forstå det om du skriver ungene dine inn i betingelsene.

Faktisk vil mange se på det som en styrke, noe som gir deg ytterligere troverdighet og seriøsitet. Om du for eksempel driver en nettbutikk, kan du gjerne skrive at du jobber hjemmefra med små barn tilstede, og at mail vil være å foretrekke fremfor telefon fordi dette tillater mye mer fleksibilitet.

Det samme kan du gjøre med telefonsvareren. Forklar dem at du har varierende arbeidstider, og de fleste vil forstå og respektere dette. I foreldrebransjen er det faktisk et stort pluss i margen at du setter ungene først.

Finn en dagsrytme

En dagsrytme gir deg både en slags oversikt over hva du bør gjøre når, men enda viktigere er det at den gir ungene dine en viss stabilitet og ramme rundt hverdagen sin.

Når mamma gjør det samme i omtrent samme rekkefølge hver dag, vil de snart skjønne når du er tilgjengelig for lek og når du trenger litt mer arbeidsro. Dette forebygger ganske mye masing (som gjerne oppstår når de er litt usikre på hvor de har deg og hva som skal skje nå) og konflikter som kommer som en direkte konsekvens av dette. Men det er selvfølgelig viktig å være fleksibel også.

Du kan ikke be ungen din vente med å blø neseblod til klokka sier pause for deg, og det hender jo også at avtaler og nødvendigheter vil bryte opp i rytmen din.

Deleger husarbeidet

Jeg er lei for å si det, men sjansen for at du klarer å være supermamma og håndtere både barn, jobb og husarbeid samtidig uten å brenne deg ut, er ikke så stor. Men du kan multitaske! Unger elsker som regel å få være med på ting, og selv om det kanskje ikke går like fort som før, så er husarbeid noe som kan være en kjempemorsom aktivitet dere deler sammen.

På sikt betyr jo dette også at du har gitt dem kunnskap og mulighet til å utføre slike ting på egenhånd med mindre og mindre hjelp fra deg, noe både du og deres fremtidige partnere vil være deg evig takknemlig for.

Det kan også være at du er så heldig at dine barns far forstår at du må prioritere andre ting enn blanke vinduer akkurat nå, og han er helt sikkert i stand til å sette på en oppvaskmaskin også.

Om han ikke trer inn i husfarrollen helt naturlig og av seg selv fordi han selv ser behovet, så kan det være verdt forsøket å snakke med ham om det. Kommunikasjon er viktig, og ingen av dere er tankelesere.

Tilpass deg

Men det viktigste er kanskje ikke hva du gjør med ungene dine. Det viktigste er hva du gjør med deg. De dagene hvor du kunne jobbe i ro og mak og krysse pent av etter hver linje på lista er antagelig over, og du er bare nødt til å tilpasse deg andre arbeidsforhold. Derfor må du justere både holdninger og forventninger til denne nye situasjonen. Du må være forberedt på å måtte forlate artikkelen du skriver på midt i en setning fordi datteren din ikke ville sove alene likevel, og du må lære deg kunsten å gå inn og ut av jobben uten å måtte bruke så mye tid på å omstille deg fra det ene til det andre.

Det er slitsomt. Det er krevende.

Men det vil antagelig være verdt det likevel den dagen du kan konstatere at du har klart å bygge deg opp din egen inntekt, samtidig som du oppdro ungene dine på den måten du ønsket å oppdra dem på.

—————

Artikkelen er hentet fra Kreativmamma.no, og gjengitt med tillatelse. Kreativmamma.no drives av Line Konstali og er et forum og nettverk av og for mammaer som går rundt med en idé i magen – om et nytt firma, et idealistisk prosjekt, en bok, eller noe helt annet.

Foto: Crestock

Eg har ikkje klart å skrive så mange bloggpostar undervegs, så eg tenkte eg kunne ta ei oppsummering om korleis det har vore å skrive ei sakprosabok.

Eg har aldri før produsert så mykje tekst som eg har gjort sidan jul. Då eg endeleg leverte for nokre dagar sidan, var det som om hjernen var lemster, den var blitt strekt og dreidd, tøyd og vridd. Eg håpar det er som med ei god treningsøkt: Du får såre musklar, men dei byggjer seg opp og blir større.

Forfattaren i arbeid heime på kjøkkenet ei sein kveldsstund.

Eg har slitt med ei enorm mengd informasjon. Særleg to av kapitla, det eine om fattigdom og det andre om handel og finans, har vore grufulle. Kvart kapittel kunne vore ei bok i seg sjølv, og det var smertefullt å kutte ut og forenkla – men det var ein nødvendig prosess.

Eg har levd på tre stipend: Først, som eg alt har fortalt, fekk eg 44 000 frå Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). Deretter fekk eg 50 000 frå Fritt Ord, og no i vår fekk eg 75 000 til frå NFF. Dei siste pengane har gjort det mogleg å berre konsentrere seg om boka. Eg har hatt ei vekes jobb ein annan stad som ga god inntekt, elles har det berre vore bok sidan september.

Samarbeidet med forlaget har vore heilt smertefri. Rett og slett. Eg har levert, fått tilbakemeldingar, og dei har vore gode.

Det viktigaste eg sit igjen med, er ein stor mengde kunnskap. Det har gitt meg eit fundament for å skrive meir om internasjonale spørsmål, strukturelle årsaker til endring i samfunn, økonomiutvikling, fattigdom og korleis teknologisering har endra verda.

Skriveprosessen har gitt meg større tru på eigne evner, trur eg. Dette fundamentet, denne kunnskapsbasen eg har tileigna meg, har gitt meg ein ny styrke. Det å produsere ei bok (til), det å klare å komme gjennom det, å filtrere store mengder informasjon og formidle det på ein forståeleg måte, har gitt meg sjølvtillit. Eg veit at eg kan skrive lett om vanskelege ting, at eg kan mykje om felt andre ikkje veit så mykje om.

Det har vore artig å fortelje andre om prosjektet, særleg om dei to store reportasjane som utgjer ein vesentleg del av boka: Den eine frå call-sentra i India og korleis dei endrar den indiske ungdomskulturen, den andre om at alt ikkje er som vi trur hos Grameen Bank i Bangladesh.

Eg har sett og skjønt korleis globaliseringa påverkar oss alle på umerkeleg – og merkeleg – vis.

Eg vil drive meir med undersøkande journalistikk. Og eg trur eg vil skrive fleire bøker.

Boka, som er skriven med ungdom som målgruppe og handlar om globalisering, kjem ut på Det Norske Samlaget 15. september. Frå før har Teresa Grøtan skrive boka IKON: Nelson Mandela for Gyldendal.