– Kall det giverglede. Kall det galskap. Men i 2010 er gode råd helt gratis. Hver uke legger jeg ut mine beste tips til å bli en bedre intervjuer, skriver Tennfjord på bloggen sin.

Den taleføre og prisbelønte journalisten hadde svangerskapspermisjon til januar i år, og gledet seg til å gjøre comeback på bloggen. Og det synes. Den friske satsingen “Tennfjords intervjuskole” spruter energi. For tida er to serier på gang samtidig: “How to” og “Lær av de beste”. Fredrik Skavland og Hallgeir Opedal er blant de som intervjues i den sistnevnte.

Kurser frilansere

– Den mest sette videoen så langt er “Slik får du jobb i media“, som jeg også har brukt som innledning til et kurs for frilansere, forteller videobloggeren.

Innimellom frilansjobben som journalist har hun holdt forelesninger for journaliststudenter og Institutt for Journalistikk. I 2009 ble hun hentet inn til å holde foredrag om intervjuteknikk under SKUP-konferansen.

Bloggen gir jobber

– Etter SKUP ballet det på seg med forespørsler. Nå blir det i tillegg til intervjuteknikk også en del om hvordan jobbe og lykkes som frilanser, og generelle skrivekurs. Det er kjempegøy. Bloggen genererer en del jobb, men mest av alt veldig mange hyggelige kommentarer og kontakt med folk jeg ellers ikke hadde kommet i kontakt med.

Visuelt arrangeres av Grafill (Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon) og er Norges største årlige konkurranse innen visuell kommunikasjon. Arbeider i kategoriene grafisk design, illustrasjon, interaktiv design og animasjon/moving image kan meldes på.

Konkurransen skal bidra til å sette søkelyset på det beste innen fagfeltene med fokus på enkeltutøvere, og Grafills målsetting er å inspirere til målrettet nytenkning og høy faglig standard.

Vinnere og nominerte hedres på prisutdelingen 7. mai på Christiania Teater, i forbindelse med Visueltdagene 6.-8. mai. For andre år på rad presenteres vinnerbidragene for et bredt publikum på Visueltutstillingen på DogA Norsk Design- og Arkitektursenter 8.-16. mai.

Frist for innlevering av bidrag er torsdag 4. februar kl 17.00.

Informasjon om kategorier, konkurranseregler, instruksjoner og alt annet du trenger å vite finner du på www.visuelt.org.

Det er så sjukt vanskeleg å skrive ei bok om globalisering klokka ni på morgonen. Eg kan berre ikkje umiddelbart kome i gong når eg kjem på kontoret. Eg kan komme i gong, men ikkje med ein gong. Og vips må eg springe for å hente i barnehagen.

Så kva gjer eg eigentleg? Eg sjekkar sjølvsagt e-post. I mangel på sosial omgang sjekkar eg Facebook (unnskyldning, ja vel). På e-posten min kjem det inn nokre interessante nyheitsbrev eg må lese, og så er det lenker til artiklar (relevante) eg må lese. Og jøss, så har eg gløymt av heile kaffien, eg må få i meg kaffi før eg setter meg ned med denne dryge materien eg arbeider med.

Callsenter i India. På biletet til høgre ser du ein av dei tilsette eg intervjua. (Foto: Teresa Grøtan)

Nokon på kontoret lurer på noko. Noko må diskuterast. Noko må planleggast.

Ja, ja, ja. Lunsj. Etter lunsj tar eg meg kraftig saman. Og nei, eg har ikkje ikkje gjort noko. Eg har lese relevant stoff. Eg har fiksa billetter (nye, ny tur) til Bangladesh. Eg har fiksa billetter for å besøke mi gamle bestemor. Eg har sendt ein trøste e-post til ein som treng trøst. Og nei, eg har ikkje nettbanktilgong på jobb.

Så kjem eg i modus. Eg ser at kapittelet eg jobbar med, det om teknologi og litt om media, iallfall om eigarskap i media (dei fem mennene på Manhatten som stort sett eig alt du har tilgong til av informasjon), – det glir, det flyt, det er absolutt noko der, det er betre enn dei to eg alt har sendt inn, eg har trua på dette, eg blir engasjert, involvert, eg skriv, eg kjenner lysta, gleda, skapargleda. Eg skriv om då eg budde hos fru Pannu utanfor New Delhi, i bysatelitten Gurgaon, og møtte ein ung mann som jobba på eit call senter. Han fortalte villeg vekk om korleis call-sentra har forandra liva til unge menneske (det er faktisk 1,3 millionar indarar som jobbar på call-sentre!) Før var dei lydige ungdommar til dei gifta seg (ektemake blei funne i samråd med foreldra.) No er det øl, røyk, sex og rock`n`roll.

Meir om det i boka som kjem til hausten. Eg må berre få skrive ho. Eg må ta att tida. No.

Eg intervjua også desse to callsenter-eigarane i India. Dei viste seg å vera heilt ufarlege. (Foto: Teresa Grøtan)

Førre del i denne serien: Blogg frå Bryggen (3): Eg sender to kapittel.

Dermed kan rykter om at Designbasen kun skulle være åpen for utvalgte og autoriserte medlemmer av fagorganisasjonene avkreftes.

- Vi har i samråd med de andre aktørene som står bak tilbudet valgt å gå bort fra kravet om medlemskap i organisasjonene, sier prosjektleder Ingjerd Straand Jevnaker i Designrådet.

I motsetning til den gamle designerdatabasen som kun var til internt bruk, har Designrådet nå lagt vekt på bedrifter selv kan finne frem til designkompetanse.

- Derfor skal basen fylles med designbyråer og frilansdesignere som ønsker oppdrag, i stedet for å lage ren indeks over medlemmer i designernes interesseorganisasjoner, sier Jevnaker

Gratis portfolio

Nettstedet lanseres først offisielt 3. november, men visuelle kommunikatører og designere som holder et faglig høyt nivå inviteres allerede nå til å registrere seg og laste opp arbeidsprøver og informasjon. (Midlertidig lenke).

Slik ser en profilside i Designbasen ut.

Registreringen er gratis. Brukergrensesnittet støttes av utstrakt bruk av asynkrone javascript, og løsningen er effektiv og brukervennlig, selv om den inntil videre har noen mindre barnesykdommer. Nettstedet kjører på cms-løsningen CorePublish fra Coretrek.

Ville stenge uorganiserte ute

Innovasjon Norge er Designrådets hovedsamarbeidspartner for den nye databasen, som egentlig skulle blitt lansert i mai 2008. Budsjettet er på rundt 500.000 kroner.

Basen ble i den innledende fasen omtalt av fagorganisasjonene som en garanti for at bare “kvalifiserte” designere skulle få presentere seg for potensielle kunder i næringslivet. Grafill gikk så langt som til å legge nyheten om at uorganiserte skulle holdes utenfor ut på nett:

Gjennom en AMG-portfolio* har Grafills autoriserte medlemmer muligheten til å presentere seg på en profesjonell og markedsorientert måte. Samtidig har oppdragsgivere, Norsk Designråd og Innovasjon Norge, større trygghet for utøvernes kompetanse.

*) Autorisert Medlem Grafill

Dette var ikke prosjektleder Ellen Saltermark i Innovasjon Norge spesielt fornøyd med da Frilansinfo.no var i kontakt med henne tidligere i år. Grafill fjernet da også teksten fra nettsidene like etterpå.

- Vi er veldig opptatt av at det skal være frivillig å organisere seg, og vi verken vil eller har lov til å stille krav om at designerne skal være medlem i en organisasjon. Derfor skal alle kunne søke om å bli lagt inn i databasen, sa Saltermark.

Krav til kvalitet

Ingjerd Straand Jevnaker er enig. Hun peker på at det ville være rart å ekskludere designbyråer som f. eks. Bleed, som ikke er medlemmer noe sted.

- Noen ønsker av prinsipp å ikke være medlem noe sted. Vi presiserer derfor i brukervilkårene våre at tilbyderne skal ha en kvalitet som tilsvarer det som kreves for medlemskap i organisasjonene. Vi har også en funksjon som heter “profilkompletthet” som indikerer hvor mye informasjon som er fylt inn. Medlemskap i interesseorganisasjon og at man har vunnet en bransjepris utgjør en prosentdel av denne. En komplett profil vil da til en viss grad være en slags kvalitetsindikator, sier Jevnaker.

Diskusjonene om prosjektet har vært lange og omfattende, og partene falt til slutt ned på en åpen løsning uten krav til forhåndsgodkjennelse. Straand Jevnaker er spent på å se hvordan det utvikler seg, og håper at Designrådet slipper å slette profiler som ikke holder mål.

Les også: En riktig beslutning

Hvorfor slår ikke mobilen din saltomortale av AD’er og redaktører som ringer for å hyre deg? Kanskje fordi du har glemt at det er én hatt til du må kunne ha på hodet, nemlig selgerens? Du er ikke den eneste illustratøren, fotografen eller designeren i telefonkatalogen, og du er kanskje heller ikke den beste i enhver situasjon. Du må gjøre som andre med et produkt å selge: Markedsføre deg.

I denne artikkelen får du en uhøytidelig liste med ideer som kanskje kan gjøre akkurat deg synlig. Uten å spise opp ditt allerede sultende budsjett.

Man tager det man haver

Siden du kommer til å gjøre alt arbeidet selv, er det kun materialene som koster. Men ikke nødvendigvis, kostnadene blir lik null hvis du spør venner og kjente om litt hjelp. Kanskje du studerte sammen med en kompis som er flink på mac, kjenner noen som har en fargekopimaskin eller noen som kan hjelpe deg på nett. Kort sagt: det er ikke bare ideen til din store markedsføringskampanje som har godt av litt kreativ tenking.

Tema

For å sparke igang tankeprosessen kan det være lurt å finne et tema. Da jeg tok skrittet ut i freelancetilværelsen hadde jeg av en eller annen grunn en skisse av Donald Duck, stein død, i skisseboka. Det utviklet seg til et jakttema (jeg var på jakt etter oppdrag, og oppdragsgivere var på jakt etter en dyktig illustratør), hvor Donald var gjennomgangsfigur. I noen illustrasjoner var det kun sporene av små andeføtter og skyggen av en jeger, mens andre viste stakkaren som trofe på stueveggen. Hele “kampanjen” besto til slutt av t-skjorter, konvolutter, postkort, papirposer og en liten portfolio. Alle med temaet “jaktsesong” representert av Donald Duck.

Sesongrelatert

En liten oppfølgingskampanje på høsten tok utgangspunkt i… nettopp: Høst. En liten og søt illustrasjon i den stilen jeg gjerne ville få oppdrag på, sammen med en pose rett-i-koppen med tittelen “Her har du noe å varme deg på!”. Jeg spurte pent om jeg kunne komme og vise frem noen nye arbeider, og siden de hadde fått rett-i-koppen kunne jeg ta med kjeks.

Den slags sesongrelaterte “kampanjer” kan være alt fra Valentines til Olsok, og husk at et julekort i juli er mer oppsiktsvekkende enn ett i desember! (et såkalt julikort? red. anm.)

Rett-i-koppen-posen er drukket opp for lenge siden, men postkortet henger fint på veggen! (Ill.: Atle Lillehovde)

Portfolio

Før du i det hele tatt tenker på å markedsføre deg innen ditt fagfelt regner jeg med at du har en samling arbeider klart. I gamle dager var det viktig å ha en kul og stilig fysisk portfolio, men idag vil jeg påstå at tilgjengelighet og kommunikasjon er viktigere. Med det mener jeg ikke at du kan glemme papirutgaver av arbeidene dine, det er fremdeles viktig å ha arbeidsprøver som oppdragsgivere kan føle og ta på, men at du i tillegg til å ha en fysisk portfolio i hånda også kan vise til en nettside, eller gi et lite visittkort i farta, eller noen postkort å legge igjen etter et intervju. Hvis du ikke har egen hjemmeside, og føler deg som en dinosaur i møte med HTML og Flash, finnes det utallige muligheter for å komme seg raskt på nett. Den enkleste måten er kanskje wordpress.com/, www.carbonmade.com/ (spesiallaget for portfoliovisning) eller en wiki-type nettside som www.pbwiki.com. De er gratis, og krever så og si ingen teknisk kompetanse. Skriv noen ord om deg selv, hvor du kommer fra, hvor du har studert og jobbet, og last opp noen fine bilder eller scanninger av arbeidene dine.

Men til saken, 8 billige måter å markedsføre deg på:

Konvolutter går fint i printeren.(Foto: Atle Lillehovde)

1. Postkort

Dette er vel den enkleste måten å spre budskapet på. Krever kun en vanlig hjemmeprinter og litt tykt papir. Det er også en fordel med et sinnsykt bra motiv. Pass på at navnet ditt (eller det ultratøffe firmanavnet) og kontaktinfo er med. Postkort kan du sende i posten (kanskje sammen med en rett-i-koppen), gi bort på byen, legge igjen etter et intervju, eller henge på veggen. Kort og godt en av hjørnesteinene i kampanjen din.

2. T-skjorte

Du kan betale noen for å trykke t-skjortene dine (Se bunn av artikkel for linker), men med en stykkpris på rundt 150,- kan det fort bli mange penger. Ta derfor turen til nærmeste H&M eller Cubus og finn de billigste t-skjortene uten trykk. Sjekk også med kontaktene dine om noen kan hjelpe deg, kanskje venninnen til svigersøstera til eks-kollegaen din driver klesbutikk… Deretter finnes det flere metoder for å overføre et motiv til t-skjorta. Jeg prøvde meg med lino-trykk, med stor suksess! Jeg tegnet et enkelt motiv uten små detaljer, skar det ut i lino (alle typer materialer til høytrykk kan brukes, tilogmed potet!), og trykket t-skjorter på kjøkkenbordet. Hver t-skjorte ble litt forskjellig fra de andre, og fikk en spesiallaget merkelapp av kartong. At det hele var håndlaget imponerte mottakeren.

3. Rett-i-koppen

Det behøver ikke være en rett-i-koppen, poenget er å finne en eller annen billig ting som kan presenteres på en artig måte og enten sendes i posten sammen med et kort eller overleveres på et intervju. Hva med å sende en konvolutt med binders og et kort med teksten “Du trenger disse for å holde orden på de fantastiske postkortene jeg sender deg neste uke!”, eller en pose med grønnsakfrø med et budskap om “fruktbart samarbeid”, “la meg hjelpe bedriften din å spire”, o.l. Mulighetene er som sagt uendelige, og går godt sammen med dine postkort.

4. Kalender

Istedetfor et julekort med en nisse, som havner i papirkurven 2. januar, kan du heller sende noe som varer hele året. Dekorer med arbeidsprøver, merk av viktige datoer, som f.eks. “Årsrapport-tid. Ring meg!”, “Høst-salg, du trenger nye produktfoto. Ring meg!”, og pass på å få med tydelig kontaktinfo og hvem du er. Hele poenget med denne ideen er å minne den potensielle oppdragsgiveren på at du finnes, hver eneste dag. Her trenger du kun tilgang til en printer og litt tykt papir. Og kanskje litt designhjelp hvis det ikke er ditt fagfelt.

5. E-post

Tja, kanskje ikke den sprekeste formen for markedsføring, men desidert den enkleste. Vær forsiktig med å sende til folk du ikke kjenner, finn ut om den som mottar e-posten er riktig person, m.a.o. ikke send til “post@….”, gjør litt research for å finne adressen til f.eks. bilderedaktøren eller markedsføringssjefen. Skriv kort og konsist om hvorfor du tar kontakt, hvem du er og hva du kan tilby. Spør gjerne om lov til å ringe og avtale et intervju/mappevisning. Ikke be mottageren foreslå tidspunkt eller gjøre noe, vær høflig og husk at folk er opptatte og stresset og ikke alltid har mulighet til å svare på e-posten, hverken nå eller siden. Legg også til en liten melding om at du gjerne vil sende oppfølgingsmailer med mindre mottageren sender en negativ svarmail.

6. Blogg

Dette krever litt mer tid, men kan være en fantastisk måte å både få og beholde kontakt med potensielle kunder. Det er flust av gratistjenester (for eksempel ovenfornevnte wordpress.com) på nettet. Skriv en serie korte artikler om fagfeltet ditt, om deg og hvordan du angriper et oppdrag. Legg de ut på bloggen med jevne mellomrom og referer til bloggen i alle sammenhenger. Blogging er et så hett og interessant tema at vi burde skrive en egen artikkel(serie) om det her på Frilansinfo, men foreløpig kan du jo google temaet og se hva andre frilansere gjør på dette området og bli inspirert. Dette er også en markedsføringsmetode som har uendelig lang levetid, og som hele tiden vil bygge ditt rykte. Og så er det gratis!

7. Stickers

Veit ikke helt hvor lovlig det er, men en velplassert sticker med en kul logo kan vekke oppmerksomhet og få folk til å huske deg. En periode hadde jeg alltid med meg en håndfull stickers på byen (det var i gamle dager, da jeg fremdeles fikk på byen…), og klistret min überkule “Atle Illustrasjon”-logo ved siden av stickers for rockeband, plateselskap og andre trendy virksomheter, i håp om at trendyheten var smittsom. Å lage en sticker er utrolig enkelt, kjøp ark med klistremerker til kontorbruk, design et stilig lite motiv og skriv ut.

8. Folder/brosjyre

I samme familie som postkortet, men med muligheten til å formidle mer informasjon. Behøver ikke være mer enn et brettet A4-ark, men kan gjerne utvikles til flere sider med kreativ innbinding, eller i snåle formater og dekorert med utskjæring og sakseklipp. Kan sendes i posten, legges igjen på intervju eller distribueres på kaffebarer. Få med tydelig kontaktinfo og logo, og vær nøye med utvalget av arbeider. Kanskje tenke tema? Hva med en idèfolder for bilderedaktøren, hvor du foreslår nye måter å illustrere faktabokser på? Eller et utvalg julemotiver som markedssjefen kan velge blant.

Jeg håper denne artikkelen kan inspirere deg til å sette igang med det viktigste en frilanser kan gjøre; nemlig å selge seg selv. Det er en hard og brutal verden, og det hjelper ikke å være et kreativt geni hvis ingen andre enn deg selv og mamma vet om det. Vær stolt av det du kan, og fortell hele verden om hvor god du er!

Lykke til!

Lenker til trykketjenester

http://www.extrafilm.no
http://www.fotoknudsen.no
http://www.spreadshirt.net
http://www.yourdsign.no

Flere tips til billig markedsføring? Skriv en kommentar nedenfor!

Dette er sjette og siste del i en serie om å starte for seg selv som frilanser. Forrige episode finner du her.

1. «Selg» utstyr til deg selv

Hvis du som privatperson har kjøpt for eksempel fotoutstyr, datamaskin eller fagbøker du får bruk for i næringen, kan du overføre dette til firmaet ditt til vanlig bruktpris. Du kan selvfølgelig ikke få konkrete penger utbetalt av ditt eget firma, men du kan føre verdien av utstyret til fradrag i næringen. Bruktprisen kan ikke bli høyere enn nypris. Priser du varene for høyt kan Skatteetaten justere beløpet ned hvis du får bokettersyn. Du skal dessuten kunne forsvare hvorfor du har bruk for akkurat dette utstyret på det nye kontoret ditt.

Hvis salgssummen passerer kr. 15.000 kroner skal varen aktiveres og føres som driftsmiddel i næringsoppgaven. Du deler opp beløpet på tre år og trekker en del fra på næringsinntekten hvert år. For alt som koster mindre enn 15.000 kroner får du fullt næringsfradrag med det samme. Dette utstyret blir ikke driftsmidler, men skal føres som vanlige utgifter.

Du må lage et bilag i regnskapet som forklarer transaksjonen:

«Jeg, Kari Frilanser, overfører 1 stk. Canon-kamera + to teleobjektiver til mitt foretak for kr 7000. Ny pris var kr 14.500.»

Dette blir det første bilaget du legger inn i regnskapspermen din. Legg ved (kopi av) originalkvitteringen hvis du kan. En perm med skilleark er grei å bruke til å holde orden på papirene.

2. Trenger du regnskapsfører?

For de fleste frilansere som ikke gjør annet enn å jobbe, kjøper noe kontorutstyr her og der og kanskje reiser i embeds medfør en gang i blant, er det ikke spesielt komplisert å føre regnskap selv. Men det må gjøres skikkelig, i henhold til Bokføringsloven. Det holder ikke å legge bilagene i en haug og føre summene inn i næringsoppgaven.

Bruker du et regnskapsprogram forenkler du prosessen. Du plotter inn bilagene etter hvert, sender ut fakturaer på e-post eller på papir som programmet genererer, og på slutten av året er alle tallene ferdig utregnet for deg. Det er bare å føre dem inn i næringsoppgaven du leverer på nettet.

Hvis du ikke har tid eller hvis du får meslinger av papirarbeid, overlater du det hele til en regnskapsfører. Bilagene legger du i en perm eller en skoeske for den saks skyld, og leverer fra deg en gang i måneden. Regnskapsføreren fører alt inn på data, fyller ut mva-oppgaven for deg, og det gjenstår da bare for deg å betale regningene. Timeprisene ligger på mellom 450 og 700 kroner + mva. avhengig av om du bor i by eller på landet. Utgiftene for enkeltpersonforetak kan ligge på 4000-15.000 kroner i året, inkludert utfylling av selvangivelse og næringsoppgave. Bare årsoppgjøret koster gjerne et sted mellom 2500 og 5000 kroner. Utgiftene trekker du fra på skatten.

Det kan være en fordel å ta kontakt med et regnskapsbyrå som er spesialister på frilansere eller kreative yrker. Spør de du kjenner om de kan anbefale noen. Uansett må du kreve at de du engasjerer er i stand til å forklarer deg ting på en forståelig måte. Avtal på forhånd hvilket samarbeidsforhold dere skal ha og hvordan det skal faktureres (timepris? stykkpris? fast pris?)

Her er et eksempel på et byrå i Bergen som har spesialisert seg på artister og frilansere. Nettsidene deres snakker i alle fall et språk vi forstår. Hvis du må ha det inn med teskje anbefales videoene under “nedlastinger”!

3. Få kontoret på beina.

Lei deg inn i kontorfellesskap eller innred hjemmekontor. Få tak i utstyr og inventar du trenger. Få på plass bredbånd og telefon. Tegne forsikring slik at du er godt dekket i tilfelle brann, innbrudd og vannskade. Forsikre dyrt utstyr på best mulig måte, også på reise (fotografer, kamerafolk…) Ta forholdsregler for ekstern sikkerhetslagring av viktige data (backup).

4. Tegn ulykkesforsikring.

Alt etter hvor stort økonomisk ansvar du har (lån, familie) bør du vurdere en privat forsikring som gir deg en tilleggsinntekt hvis du blir sykemeldt eller arbeidsufør. Reiser du mye i jobben sjekker du at reiseforsikringen er i orden. Ofte er reiseforsikring inkludert i innboforsikring eller hvis du betaler reisen med kredittkort, men sjekk at denne gjelder hvis du mister eller blir frastjålet kamerautstyr eller datamaskin.

5. Pensjons- og sykeforsikring.

Selvstendig næringdrivende er som vi har vært inne på tidligere i denne serien dårligere stilt enn lønnstakere hvis vi blir syke. Eller gamle. Du bør tegne frivillige ekstraforsikringer gjennom folketrygden for å få best mulig dekning. Dette utgjør en viss prosentsats av din skattbare inntekt. Spør på trygdekontoret.

6. Lag en firmakonto.

Ikke obligatorisk, men lurt for å unngå å blande sammen privatøkonomien og firmaøkonomi. De fleste nettbanker har støtte for oppretting av flere kontoer. Du kan da opprette en der du setter til side skattepenger, en til mva og en daglig brukskonto. Knytt eventuelt et kredittkort/bankkort til brukskontoen hvis du trenger dette. Greit å ha et kredittkort i bakhånd den dagen du har dårlig med cash og Mac’en ryker og du må kjøpe ny på timen.

7. Ta et møte med deg selv.

Sett deg ned litt og tenk gjennom ting. Kall det hva du vil, markedsplan, forretningsstrategi. Skriv ned punktvis og i prioritert rekkefølge hvordan du skal gå fram for å skaffe deg kunder, hva som er kjernemarkedet ditt, hvordan du vil gå fram for å få kontakt med dette markedet, hva du har lyst til å jobbe med, osv. Lag konkrete tiltak du kan iverksette for hvert enkelt mål du setter deg. Hvis ingen handling er mulig mangler du et mål, og punktet bør strykes. En plan gjør det lettere å holde fokus, slik at du får mest mulig ut av din mest verdifulle ressurs: Tid. Prosessen gir fokus og hjelper deg til å formulere viktige prioriteringer for deg selv. Vi har alle opplevd å gå ut fra at vi vet hvor vi går. Når vi får ting på papiret fører det ofte til at vi ser at det ikke holder mål, eller det dukker opp enda bedre idéer.

8. Skaff deg en grafisk profil.

Merkevarebyggingen begynner fra dag 1. Logoen, nettsidene, visittkortene, e-postsignaturen og fakturaene bestemmer hvilket inntrykk folk får. Hvis du ikke er grafisk designer bør du hente inn hjelp til å lage en grafisk profil.

Få trykket opp visittkort, fakturaer og brevark hvis du trenger det. De fleste oppdragsgivere aksepterer at du kjører papirløst kontor og at du derfor bare kommuniserer elektronisk. Visittkortene dine kan være en cd-plate med en presentasjon av arbeidene dine, eller hvorfor ikke en minnepinne med logoen din på? Fakturaer og andre dokumenter sender du som pdf, eller via Paypal eller fakturatjenester som Blinksale, FreshBooks eller SendRegning.no. Fax (for dem som fremdeles er avhengig) kan sendes og mottas på for eksempel Efax. Din nye grafiske profil også kan også komme til uttrykk i en e-postsignatur og et nyhetsbrev til kundene dine.

9. Kjøp domenenavn, planlegg nettsider.

Det anbefales å investere litt penger i et godt nettsted. For mange blir dette den viktigste formidlingskanalen for tjenestene de selger. Invester i en framtidsrettet nettløsning der du selv kan oppdatere bilder og redigere tekst på en enkel og effektiv måte.

Trenden akkurat nå er at også flere og flere kreative frilansere bruker en bloggplattform som WordPress også til å vise fram portfolioen (slik som nettsidene du leser akkurat nå). Trenden kan snu før du aner det så velg en løsning du har tro på.

Regn med å måtte redesigne og oppdatere teknisk løsning hvert andre til tredje år hvis du vil henge med i utviklingen. En fleksibel nettløsning gjør at du med enkle grep kan forlenge denne perioden. Det anbefales derfor at du bruker et system som gjør deg i stand til å sette inn ny logo selv, forandre bredden på siden, endre bilder og ikke minst legge inn artikler og tekst.

Et gratis og kraftig CMS (Content Management System) for nettsider er for eksempel Joomla som en webdesigner lett kan tilpasse behovene dine. Flash ser fint ut, men er dårlig egnet hvis du vil ha trafikk fra søkemotorer, og er mer klønete å oppdatere hvis du ikke har snøring.

10. Fastsett priser og skriv standardkontrakt.

Tenk gjennom hva tjenestene dine skal koste. Sjekk at det er mulig å tjene en fornuftig årslønn med prisene du setter. Ta også en sjekk på hva andre tar og hva markedet vil betale for kompetansen din, og posisjonér deg i forhold til dette. Har du prisene dine klart for deg før du forhandler er det mindre rom for pruting, og du blir lettere sett på som proff.

Hånd i hånd med prisingen går kontraktsskriving. Du jobber selvfølgelig aldri uten oppdragsavtale, og skriver en avtaletekst som du kan tilpasse hvert oppdrag. Noen eksempler på avtaler finner du i dokumentbanken.

Da var artikkelserien Oppstartsguiden slutt. Er det noe du savner? Legg gjerne igjen en kommentar under eller send en e-post!

freelance, freelancer

Dette er del tre i en serie om å starte for seg selv som frilanser. Andre del kan du lese her.

Ordet “firma” har egentlig gått ut på dato i norsk lov. I dag heter det foretak. Uansett hva vi kaller det er det den juridiske enheten vi tenker på, den som er registrert med et organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene.

Formelle krav:

• Foretaksnavnet må inneholde minst tre norske bokstaver og ikke være likt andre registrerte navn i Brønnøysundregistrene. Du kan altså kalle firmaet for ABC, hvis ikke navnet allerede er brukt.
• Du kan bruke utropstegn og en del andre godkjente tegn i tillegg til bokstavene.
• Navn på land, byer og kommuner kan du bare bruke hvis du plusser på noe annet. Eksempel: Florø Frilansfoto.
• Navnet må ikke “villede eller vekke forargelse”.

Spesielle krav for enkeltpersonforetak (ENK)

• Det kreves at etternavnet ditt er med (evt. fornavn + etternavn). Navnet du hadde tenkt på, Worldwide Webdesign Inc., blir altså ikke helt det samme når du må putte inn Olsen eller Eriksen.
  Dessuten er det ulovlig, selv for internasjonale selskaper som oppretter en norsk filial, å bruke utenlandske betegnelser som Limited (Ltd.), Incorporated (Inc.) eller S.A. (Société Anonyme).
• Du kan også bruke bare navnet ditt. “Eriksen”, rett og slett. Eller “Erik Eriksen” hvis du vil ha med fornavnet. Her gjelder unntak fra regelen om tre bokstaver, land, byer og kommuner. Heter du Ås, England eller Førde er det altså greit. Ellers er formen “MOSS MEDIAGRAFIKK Erik Eriksen” mye brukt. Her ser man at firmanavnet og slektsnavnet er to forskjellige ting.
• Markedsføringsnavn: La oss si at foretaket juridisk sett heter Eriksen Grafisk Design. Du kan kalle firmaet for Crash Graphics på nettsider og annen profilering, men på fakturaene dine må du ha med det egentlige navnet. Markedsføringsnavnet skal oppgis i punkt 1.3 på samordnet registermelding, blanketten du bruker for å registrere firmaet i Brønnøysund.

Når foretaket er registrert er navnet til en viss grad beskyttet.

Ingen kan ta i bruk et foretaksnavn eller varekjennetegn som er så likt at det er egnet til å forveksles (…). Vernet gjelder i hele landet, men man må som hovedregel drive virksomhet innen samme eller lignende bransje.

Kilde:brreg.no

Hvis du har et merkenavn du føler bør beskyttes på best mulig måte, søker du Patentstyret om å få det registrert som varemerke. Prisen er 2300 kroner.

Med web 2.0 oppsto det på kort tid et vell av ikke alltid helt vellykkede firmanavn og logoer.

Firmanavnet som merkevare

• I praksis: Mange klekker ut fantastiske firmanavn som er geniale så lenge de er på idéstadiet. Men de funker sjelden i praksis.
  Firmanavnet ditt er merkenavnet ditt, det som utad skiller deg fra konkurrentene. Er navnet langt og kronglete er det sjanser for at ingen husker det eller forstår det når du sier det på telefon. Er det vanskelig å skrive kan du banne på at folk skriver (og sier) det feil. Og sender e-post til feil adresse.Det enkle er ofte det beste. Hvis det formelle firmanavnet er komplisert og du i tillegg heter Arnljotsdottir til etternavn, bør du vurdere å bruke en forkortet versjon eller et markedsføringsnavn til daglig (nevnt over).
• Nettsider: Er navnet ditt ledig som domenenavn på nettet? Husk at hvis .com, .net eller .no-domenene er tatt betyr det sannsynligvis at det finnes et firma med nøyaktig samme navn, som attpåtil kan være en konkurrent.Å velge et .biz-domene i stedet løser ikke nødvendigvis saken. Bruk derfor litt tid på å etterforske mulige navnebrødre, og unngå i det lengste for like navn. En annen ting du må tenke på er om navnet lar seg oversette til internett-språk (url).
  
  Er det lett å huske og praktisk uten for mange enkeltord og bindestreker? Kjøper du domene med æ ø og å er det ikke alle som vil kunne finne nettsidene dine.
• E-post: Firma-/domenenavnet skal fungere som epostadresse. Gunn-inger.jacobsen@langt-og-vanskeligfirmanavn.no er ingen optimal løsning.
• Estetisk: Er det mulig å lage en bra logo med firmanavnet? Hvis svaret er ja er sjansen stor for at du har funnet et bra navn. Ser navnet rart ut på trykk bør du forkaste det.
• Deg: Står du inne for navnet? Firmanavnet skal identifisere deg. Hvis du har problemer med å stå inne for stormannsgalskapen i navnet Global Ultimate Illustration Biz Network AS så har du — ja akkurat — et problem.
• Innhold: Hva betyr navnet egentlig? Hva forteller det om deg og det du gjør? Hvis det uttrykker noe som ikke (bør) assosieres med deg eller tjenestene dine, prøv et annet.
• Spør: Test navnet på venner og familie før du bestemmer deg!

Mer om reglene finner du her.

Foretaksnavneloven finner du her: http://www.lovdata.no/all/tl-19850621-079-002.html#2-1

Les videre – Del fire: Velge selskapsform

Formålet er ifølge Grafill å høyne medlemmenes kompetanse og samtidig synliggjøre dette for oppdragsgiverne ved hjelp av tittelen. Organisasjonen mener dette vil øke fagenes status. “Innføring av beskyttet tittel er spesielt viktig i dagens marked hvor det utdannes stadig flere innen Grafills fagområder, samtidig som oppdragsgivernes krav til profesjonalitet øker” heter det på Grafills nettsider.

Til Aftenposten presiserer daglig leder Anne-Mette Hoel at medlemmene lenge har ergret seg over at hvem som helst kan kalle seg grafisk designer, illustratør eller interaktiv designer.

- Gjennom innføring av tittel blir det lettere for markedet å orientere seg blant stadig flere utøvere i en uoversiktlig bransje. Vi opplever et sterkt og økende prispress fordi tilbudet er større enn etterspørselen, sier Hoel.

Hvert år kommer 600 nyutdannede ut på markedet.

For å bruke tittelen må medlemmene gjennomføre et todagers kurs i prosjektledelse, arbeidsprosesser, økonomi, opphavsrett, kontrakter, presentasjonsteknikk og etiske retningslinjer. Alle som får tittelen AMG blir lagt inn i en ny database på nettet sammen med medlemmer fra Norske Industridesignere og Designbyråforeningen. Nettstedet lanseres 1. mai. Målet er å øke tilgjengeligheten til kompetansen og gjøre det lettere for oppdragsgivere å vurdere utøvernes faglige nivå.

Første AMG-kurs holdes 5. – 6. april 2008 på DogA (Norsk Design- og Arkitektursenter) i Oslo.