I motsetning til høyere prioriterte utredninger der et utvalg settes på saken, er det her en såkalt enpersonsutredning som er blitt satt i verk. Målet skal etter sigende være å få ting gjort raskere. Advokatfirmaet BA-HR ved advokat og partner Gudmund Knudsen

(bildet) har fått oppdraget, og skal levere varene innen utgangen av året.

Knudsen jobbet tidligere for Justisdepartementets lovavdeling, og har selskapsrett som en av sine spesialiteter.

Slakkere krav til aksjekapital?

Advokaten har fått i oppgave å se på den norske aksjeloven blant annet i lys av EUs “Small Business Act”. De fleste EU-land har for lengst innført mikroaksjeselskaper der kapitalkravet er kraftig redusert. Tidligere forslag fra blant andre NHO, Bedriftsforbundet, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening og Den norske Revisorforening skal tas med i beslutningsgrunnlaget.

Utrederen skal blant annet vurdere om kravet til minste aksjekapital bør reduseres. Etter gjeldende lov skal aksjeinnskudd fullt ut være innbetalt før registreringen av selskapet i Foretaksregisteret, men nå skal det vurderes om det bør innføres regler som åpner for at aksjeinnskudd helt eller delvis innbetales på et senere tidspunkt. Det skal også vurderes om det er rom for en forenkling av utdelingsreglene.

Generalforsamling via Skype?

Et mer kuriøst punkt som skal utredes er om det skal bli mulig å stifte et AS uten at eierne møtes fysisk. Elektronisk deltakelse og stemmegiving på generalforsamlinger skal vurderes. I tillegg skal det vurderes om reglene for inkalling til og avholdelse av generalforsamling kan fravikes hvis aksjeeierne er enige om det.

Eget forslag om revisjonsplikt

Spørsmålet om revisjonsplikt er ikke en del av utrederens mandat. Dette spørsmålet behandles separat av Finansdepartementet. En proposisjon ventes samtidig som utredningen aksjeloven skal være klar.

Kilder: Regjeringen, Bedriftsforbundet og Revisorforeningen.
Foto: Advokatfirma BA-HR

Les hele representantforslaget fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden (bildet)

Venstre har gjentatte ganger prøvd å mobilisere mot forskjellsbehandlingen av små næringsdrivende i forhold til lønnstakere. Like ofte blir de nedstemt av de rødgrønne.

Svært mange Sp-velgere er selvstendig næringsdrivende gårdbrukere, men dette er ikke nok til å få partiet til å gå imot regjeringskameratene. På den andre siden støttes Venstres forslag av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Venstres forslag ba regjeringen sette søkelys skattemessig likebehandling for de som driver enkeltpersonforetak, vurdere bedre sosiale rettigheter, forenklingstiltak, tilgang på kapital og det offentlige virkemiddelapparatets innsats. Formålet er å få ny vekst i antall nyetableringer.

Tommelen ned fra flertallet står i skarp kontrast til hva partitoppene deres sa til pressen da de 19. mai var på tur i distriktene. NRK referte denne uttalelsen fra kommunalminister Liv Signe Navarsete:

(…) ein turné som vi har for å snakke med folk om korleis framtidas næringsliv skal vere. Få innspel til kva som bør vere politikken for å stimulere gründerar og dei som alt har bedrifter, både store og små. Slik at vi også i framtida skal ha eit blomstrande næringsliv både i Sogn og Fjordane og resten av landet.

Kilde: Selvstendige arbeidere på Facebook (Klikk på “lik”-knappen for å engasjere deg). Foto: Wikipedia

Bergli  har drevet enkeltpersonforetak siden 2004, og blir i dag intervjuet av nettmagasinet Enkelt.cc. Den automatiske kredittsjekken fra D&B ga rødt lys for Bergli nettopp fordi han driver enkeltpersonforetak og har variable inntekter. Likevel har konsulenten en inntekt godt over gjennomsnittet for landets selvstendige næringsdrivende.

Da Enkelt.cc konfronterte Dun&Bradstreet med det oppsiktsvekkende resultatet, bekreftet de at enkeltpersonforetak teller negativt ved kredittsjekking. Selskapet ville ikke gå inn og overstyre Berglis score, men lar det bli opp til de som skal gi kreditt (i dette tilfellet en bank) å foreta en individuell vurdering.

- Jeg opplever dette som  direkte krenkende, og det er skremmende at man kan holde på sånn innenfor norsk kredittvurdering, sier Bergli i en kommentar.

Det hører med til historien at konkurrenten Creditinform ga Bergli 72 av 100 mulige poeng på en kredittvurdering av samme slag.

Kilde: Enkelt.cc

Det er spesielt aksjelovens krav til regnskap og revisjon som skal revurderes, skriver Dagsavisen.

– I dag er det slik at alle selskap har samme krav til regnskap og revisjon, enten de har to eller 1.000 ansatte. Jeg mener det må være mulig å få til en forenkling for de små bedriftene, slik at de kan bruke mindre tid på skjemaer og mer tid på å drive bedriften sin, sier Brustad.

På møtet i Regjeringens strategiske råd for SMB kom blant andre Revisorforeningen med innspill, i form av forslag til mikroaksjelov og mikroregnskapslov.

– Største siden Altinn

Brustad viser til at både EU og flere land innenfor EU har vært engasjert i arbeidet med å bedre rammebetingelsene for de små og mellomstore bedriftene.

– Dette er det største forenklingstiltaket rettet mot næringslivet siden Altinn, mener Brustad. Tiltaket er en del av stasingen “Et enklere Norge” der målet er å forenkle regelverk og rapportering og spare næringslivet for tid og penger.

For næringsdrivende frilansere kan en modernisering av lovverket rundt AS bety at det blir mindre kostbart å drive med mindre personlig risiko. Dette kan gi flere muligheten til å ansette seg selv i egne AS og få flere og bedre sosiale rettigheter, som f.eks. rett til dagpenger ved arbeidsledighet.

Foto: Nærings- og handelsdepartementet

Les om de andre selskapsformene her.

Litt forenklet er et SA en miks av det beste fra AS og enkeltpersonforetak. Det kreves ingen egenkapital, og deltakerne står ikke personlig ansvarlig for gjeld ut over det de har investert i foretaket.

SA er brukerstyrt og brukereid, det kan ikke ha eksterne investorer. Eierne kan være enten personer eller foretak/selskaper. To frilansere med enkeltpersonforetak kan slå seg sammen i et SA.

Ansatt i eget foretak

50% av Årets Frilansjournalister, Marit Bendz, er organisert som et samvirke sammen med husbonden, som er arkitekt. Samvirkeformen gjør det mulig for begge å være ansatt i foretaket og ha gode trygdeordninger og muligheter for å bygge opp kapital ved å holde avkastningen i selskapet. Til sammenligning må enkeltpersonforetak skatte av hele omsetningen hvert år.

SA har ingen krav til kapital på 100.000 kroner, slik det er for AS, og har revisjonsfritak på linje med NUF.

Andre sammenhenger der SA kan passe:

• Større oppsetninger som skuespillerne i teaterensemblet selv er med på å finansiere
• Musikerkollektiv som spiller konserter og leier øvingslokaler sammen

Overskuddet kan deles etter hvor mye arbeid hver av deltakerne har lagt ned. Dette reguleres i stiftelsesavtalen.

I reklamen heter det at SA er den beste selskapsformen når det skal være enkelt og billig å etablere, og lett for deltakere å tre inn og ut[1].

Lange tradisjoner

Samvirkeloven trådte i kraft 1. januar 2008 men foretaksformen har lange tradisjoner over hele verden. I Norge gikk f.eks melkebønder sammen om å starte meieri. Tine, Gilde, Coop og Prior er samvirker som er eid av egne medlemmer.

• To frilansere med eller uten egne ENK kan stifte et SA og fakturere kundene via samvirket. Eierne kan være ansatt av samvirket. Man får like rettigheter til sosiale goder som hvilken som helst annen ansatt.
• Avkastningen kan holdes i virksomheten eller fordeles mellom medlemmene i henhold til en fordelingsnøkkel som er nedtegnet i vedtektene.
• Det er ingen krav til egenkapital, men stifterne kan bestemme at kapital skal innbetales.
• Ingen krav til regnskapsplikt hvis omsetningen er under to millioner kroner i året. Fem millioner gir revisjonsplikt.
• Skal registreres i Foretaksregisteret og ha daglig leder og et styre på minst tre medlemmer, med mindre vedtektene sier noe annet.
• Kontakt Skatteetaten før etablering for å få klarlagt om din virksomhet kan godkjennes i forhold til Samvirkeloven.

Foto: Yuri Arcurs/Crestock

Svaret er tja.

For Skatteetatens juridiske avdeling er det ikke tvil om at oppdragsgiver bryter loven når du presses til å opprette foretak og blir hentet inn som “konsulent” i stort sett samme jobb som før. Hvis du jobber sammen med de andre ansatte som om du var en av dem, på heltid eller deltid, eller som tilkallingshjelp, skal du ikke fakturere, men ha utbetalt vanlig lønn med skattetrekk.

Hvis ikke gjør arbeidsgiveren seg skyldig i å unndra arbeidsgiveravgift (14,1%), og snyter deg dessuten for trygderettigheter som er bedre enn det næringsdrivende får.

Hvis du derimot selv har det fulle kontraktansvaret for oppdraget, og kan bli stilt til ansvar for dårlige resultater, har oppdragsgiver lov til å la deg fakturere som næringsdrivende med eget foretak. Forutsetningen er at du selv dekker utgiftene i forbindelse med arbeidet. Du jobber altså for egen regning og risiko.

Selv når staten har vansker med å skille mellom lovlig og ulovlig kontraktørvirksomhet, slik vi så eksempel på i forumet i dag, er det ikke rart at det syndes en del i det private næringsliv.

Ulovlig kontraktørvirksomhet var spesielt utbredt i byggebransjen på 1980-tallet. Det var vanlig at hver eneste snekker hadde eget firma selv om han i praksis jobbet som om han var ansatt.

Dette er ikke næringsvirksomhet:

• Arbeidstaker stiller sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke leie inn medhjelper for egen regning til å gjøre jobben.
• Arbeidstaker har plikt til å underordne seg oppdragsgiverens administrative og faglige kontroll av arbeidet.
• Arbeidstaker får betalt for å stille sin arbeidskraft til rådighet, men oppdragsgiver betaler det meste av kostnadene.
• Oppdragsgiver stiller til rådighet arbeidsrom, redskap, materialer eller andre hjelpemidler.
• Arbeids- eller oppdragsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet.
• Enkeltstående mer tilfeldige oppdrag er ikke næringsvirksomhet. For eksempel vil et oppdrag med å dele ut reklame i postkasser for en forretning ikke anses som næringsvirksomhet.

Dette er næringsvirksomhet:

• Arbeidstaker benytter eget kontor og har flere oppdragsgivere
• Er ansvarlig for arbeidsresultatet
• Holder egne driftsmidler
• Mottar honorar for oppdraget og ikke timebetaling
• Kan benytte medhjelpere for egen regning
• Styrer egen ferie og fritid

Hvis du er i tvil om du heller skulle hatt utbetalt lønn som ikke-ansatt arbeidstaker i stedet for å fakturere fra foretaket ditt kan du henvende deg til skatteetatens regionskontor der du bor. I mange tilfeller er det gunstigere å få utbetalt lønn enn næringshonorar. Ikke-ansatte arbeidstakere må ta høyere timepris enn fast ansatte siden de må dekke pensjon, forsikringer og feriepenger selv.

Næringsdrivende må ha enda høyere timehonorar fordi det er enda flere sosiale goder som må kompenseres for. Dette gjelder blant annet lønnsgaranti, dagpenger og sykepenger med full utbetaling.

Kilder: Skatteetatens juridiske avdeling, Bedin.no, Skattedirektoratet.
Foto: Istockphoto

- Vi oppfordrer til en ny driftsform for frilansere som er enkel, oversiktlig, rettferdig, og som sikrer grunnleggende sosiale rettigheter for nyskapende virksomhet i Norge, skriver Balke i oppropet.

Gruppa har nå nesten 500 over 1000 medlemmer, og tallet øker hver dag.

Jon Balke er frilansmusiker og komponist. Foto: Siwan.no

Høl i hue

Balke mener dagens selskapsformer er laget for industri og produksjon av varer.

- Tidene har forandret seg men selskapsformene ikke. AS er for dyrt og komplisert for de fleste av oss, ENK for urettferdig og risky, og NUF må du trikse i utlandet for å få til. Fast ansettelse er jo på vei ned og ut på de fleste områder. Hvorfor ikke lage en tilpasset, enkel selskapsform for frilansere? spør Balke som synes det er “høl i hue” hvis hele det kreative Norge skal måtte etablere stråfirma i utlandet for å drive i Norge.

Tverrfaglig utfordring

Balke sitter i et musikerutvalg i Norsk Jazzforum (NJF) som har sett på saken, uten å få spesielt mye respons. Jazzmusikerne er dårlig organisert, med et bein i NJF og et halvt i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO).

- Vi har fått styreleder Odd Erik Hansgaard til å lufte saken i Finansdepartementet. Han har møtt posistiv respons, men ikke noe mer. Vi spilte dette inn til Løken-utvalget, de tok ikke tak idet. Vi har hatt et møte med MFO om det, det skjer lite der òg. Så da tenker vi at organisasjonene vil ha liten egeninteresse i å fronte dette. Dette er mer på tvers av fagene, sier Balke til Frilansinfo.no.

Han oppfordrer nå alle til å bli med i diskusjonen om hvordan en eventuell ny organisasjonsform bør være.

Frilansinfo.no sender oppfordringen videre til leserne våre. Bli med i gruppa her

Dette er del fire i en serie om å starte for seg selv som frilanser. Tredje del kan du lese her.

For å registrere et foretak og drive næring i Norge må du være 18 år og ha gyldig oppholdstillatelse.

Se en forenklet sammenligning mellom selskapsformene ENK, AS og NUF.

Enkeltpersonforetak (ENK)

De fleste frilansere velger denne selskapsformen. Enkel å opprette og betjene, og egnet til kreative yrker. Men samtidig er denne selskapsformen den minst gunstige på flere felt. Man kan ikke ansette seg selv og får derfor ikke samme trygderettigheter og skattegoder som lønnstakere.

Man står også personlig ansvarlig for all gjeld. Du setter derfor hus og bil på spill hvis du ikke betaler skatt, merverdiavgift og gjeld. Skattemessig kan også selskapsformen være mindre gunstig enn et AS eller NUF.

Registrering i Enhetsregisteret er gratis. Dette er nok hvis du bare selger tjenester eller egenproduserte produkter.

For handel med varer må firmaet registreres i Foretaksregisteret. Pris: kr 2500 (2000 ved elektronisk registrering på Altinn)

• Kan ha ansatte, men eier kan ikke ansette seg selv.
• Kan drives ved siden av en annen jobb der du er lønnstaker.
• Ingen revisorplikt for årsinntekt under 5 mill. kroner.
• Ingen arbeidsgiveravgift (for deg selv).
• Du slipper å sende regnskap og årsberetning til Brønnøysundregistrene med mindre du tjener over 20 mill. kroner i året.
• Næringsinntekt blir regnet som personinntekt. Det er 28% skatt på næringsinntekten, og total skatteprosent blir dermed fra 39% til over 50% ved toppskatt.
• Umulig å bygge opp overskuddet i selskapet og ta dette med inn i et nytt regnskapsår. Siden all inntekt er personlig, skatter du fortløpende for overskuddet.
• Underskudd i næring kan derimot overføres og gir skattefradrag året etter.

Ansvarlig selskap/Delt Ansvar (ANS og DA)

To eller flere personer som starter firma sammen

ANS er et solidarisk selskap der begge partnerne er ansvarlig for samlet gjeld og deler overskuddet likt. Kreditorer kan altså kreve deg for hele gjelda hvis kompanjongen din ikke kan betale.

• I et DA deles ansvar og utbytte mellom partene etter hvor stor eierandel de har (proratisk ansvar). Den som har 30% av eierskapet er ansvarlig for 30% av gjelda, og skatter for 30% av overskuddet. For både ANS og DA er gjelda personlig, og deltakerne kan om alt skulle gå galt slås personlig konkurs.
• Eierne kan ikke ansette deg selv, men kan ha andre ansatte.
• Stifterne må lage skriftlig selskapsavtale (last ned fra dokumentbanken).
• Det anbefales å lage en kompanjongavtale (last ned fra dokumentbanken) som registreres gratis i Brønnøysundregistrene. Avtalen regulerer forholdene mellom partnerne hvis det skulle oppstå uenigheter.
• Ikke krav om styre.
• Ikke krav til egenkapital. Eventuell kapital registreres med hjelp av revisor/regnskapsfører.
• Skal registreres i Foretaksregisteret. Pris kr 2000 (elektronisk registrering)/2500 (papir).
• Beskattes på linje med AS. 28% skatt på overskudd, og det samme på utbytte. Mellom 39 og 50,1 prosent på lønn til ansatte.

Det var ved utgangen av 2007 19.266 DA og 20.835 ANS i Norge. For de som trenger banklån kan det være strategisk å velge ANS, da bankene har høyerere sikkerhet og derfor lettere gir lån.

Aksjeselskap (AS)

Krever startkapital på minst 100.000 kroner. Pluss på omkostninger til registrering, revisor og evt. advokat ved innfløkte aksjonæravtaler. Aksjekapitalen kan dekkes av eiendeler/gjenstander. For at AS skal være interessant må du ha relativt stor omsetning og/eller foreta investeringer med høy risiko.

Fordeler:

• Risiko begrenset til aksjekapitalen. Du ikke stilles personlig ansvarlig for en eventuell konkurs. Interessant for frilansere som skal kjøpe spesielt dyrt utstyr/maskiner, driver med varesalg eller kredittkjøp, eller driver byråviksomhet med utstrakt subkontraktering (utsettelse av jobber til andre frilansere/firma) for store budsjetter.
• En eller flere eiere. Partnere kan tas inn etter hvert.
• Blir tatt seriøst. Viser at du har godt betalte oppdrag, noe som ofte er et kvalitetstegn.
• Du kan være ansatt hos deg selv og dermed ha rett til dagpenger ved arbeidsløshet og sykepenger fra dag 1. Selskapet betaler de første 16 dagene. Folketrygden resten.
• Lavere skatt ved å ta ut utbytte i stedet for lønn. Fra 2006 ble også utbyttet fra AS skattlagt, og selskapsformen ble mindre gunstig. Skattefordelen er likevel tilstede hvis du kan la være å ta utbytte. Du betaler da 28% skatt på overskuddet.
• Oversiktlig. AS-et er en egen juridisk enhet uavhengig av din person, og mottar honorarer, betaler utgifter, lønner eventuelle ansatte, betaler godtgjørelser osv. Passer for frilansere med mange baller i luften og flere typer næringsvirksomhet i samme selskap. Dette kan være kjøp og salg, kursvirksomhet, oppdrag i inn- og utland, eller oppdrag med høy økonomisk risiko. Det kan også være store kontrakter der du fungerer som byrå eller setter ut deler av jobben til underkontraktører – ofte andre frilansere.
• Som ansatt i eget AS har du rett til å permittere deg selv med dagpenger når butikken går dårlig. Godkjennes av NAV.
• Reise og diett og bilgodtgjørelse etter statens satser, uavhengig av faktiske utgifter.
• Du får fridager for syke barn, ferie og feriepenger. Trekkes som utgifter i selskapet.
• Godt forhold til banker. På grunn av kapitalen i selskapet er det lettere å få lån.

Ulemper:

• Høye startkostnader
• Revisorplikt. Regnskap og årsberetning må leveres i Brønnøysundregistrene. Kostnader fra rundt 5-15.000 kroner.
• Mer komplekst regelverk å forholde seg til. Generalforsamling, styre, formaliteter.

Plikter å betale arbeidsgiveravgift.

Strenge regler om utbytte i henhold til aksjeloven.

Norsk Utenlandskregistrert Selskap (NUF)

Dette er faktisk en godbit for den jevne frilanser. Hvis du ikke har mye penger til overs er NUF et realistisk og meget interessant alternativ til AS. NUF står for “norsk utenlandsregistrert foretak” og er en norsk filial av et utenlandsk aksjeselskap. Selskapsformen har seilt opp som en virkelig utfordrer til enkeltpersonforetaket, ikke minst for kunnskapsbaserte gründerbedrifter.

Det er i dag mer enn 20.000 NUF-selskap i Norge. Du får nøyaktig de samme fordelene som med et AS, uten å punge ut med 100.000 kroner i aksjekapital.

Et engelsk aksjeselskap kan du få opprettet for noen tusenlapper i konsulentbistand og ett britisk pund i aksjekapital.

Oppskriften er som følger: Ved hjelp av et konsulentbyrå, en såkalt firmahjelper, opprettes et Limited-selskap (Ltd.) i ditt navn i England eller et annet land. Deretter registreres selskapet i Brønnøysund som et norsk datterselskap, og det får dermed norsk adresse og organisasjonsnummer. Et NUF blir da betraktet som et hvilket som helst norsk aksjeselskap. Forskjellen er at du slipper obligatorisk revisjon for omsetning under fem mill. kroner.

Startkostnader:

Ca. kr. 6000 for etableringen (inkludert betaling til firmahjelperen) og 2500 for registrering i det norske foretaksregisteret. Deretter koster det ca. kr 2000 i året å la firmahjelperen vedlikeholde det utenlandske selskapet. Prisen inkluderer obligatorisk avgift til lokal “company secretary” og/eller “registered office” i landet der selskapet er registrert.

Fordeler:

• Samme fordeler som AS. Begrenset risiko, og du kan være ansatt og få samme rettigheter som arbeidstakere. I tillegg til dette:
• Lavt krav til aksjekapital.
• Ingen revisjonsplikt for omsetning under 5 millioner kroner.
• Begrenset regnskapsplikt.
• Fritak for innsending av årsoppgjør og årsberetning med mindre du har flere titalls millioner i omsetning og mer enn 50 ansatte.

Ulemper:

• Krever årlig serviceavtale. Koster cirka kr 2000 per år.
• Dobbelt opp med papirarbeid i to land, men vanligvis fikses dette av konsulentbyrået du bruker.
• Krever mer kunnskaper om regnskap enn enkelpersonforetak, så sannsynligheten er stor for at du må alliere deg med en regnskapsfører.
• En viss risiko for trøbbel med skattemyndighetene hvis morselskapet i utlandet av en eller annen grunn skulle bli slettet uten at du er klar over det. Slurv fra useriøse firmahjelpere har gitt enkelte norske NUF problemer fordi de så å si har drevet ulovlig i Norge i flere år, som datterselskap av et ikke-eksisterende utenlandsk selskap! Skattevesenet har reagert strengt i saker som dette. Konkursrådet, opprettet av Justisdepartementet, har advart mot ukvalifiserte og useriøse NUF-tilbydere. Sjekk derfor hvor lang fartstid og hvilket rykte firmahjelperen din har.
• Gebyr for å slette/oppløse det utenlandske selskapet: Ca. kr 2000.

NUF-ordningen ble innført med EØS-avtalen om fri etableringsrett. Den ble kjent etter en EU-dom i 1999 som slo fast at selskaper kan etablere seg der de ønsker innenfor EØS-området. Lidl og Skandiabanken er eksempler på et tysk og et svensk selskap som opererer som NUF i Norge. Enkeltpersoner som har konsulentoppdrag for f.eks. norsk oljebransje er ofte etablert som NUF, da enkelte store selskaper kun ønsker å forholde seg til anonyme selskaper (i motsetning til personlige selskaper – ENK).

Det finnes firma som har spesialisert seg på å selge oppstartspakker for NUF både fra England og i skatteparadiser som Seychellene eller British Virgin Islands. Selskaper fra eksotiske øyer får de samme plikter og rettigheter som andre norske selskaper, men du kan regne med at skattemyndighetene vil holde deg ekstra godt under oppsyn med tanke på skatteunndragelser.

Norge har ingen plikt til å godkjenne selskaper fra land utenfor EØS-området, og det kan tenkes at det i fremtiden blir stilt høyere krav til slike selskaper. Selskaper fra øystater det lukter skattesnusk av kan muligens få litt ekstra vansker med å bli tatt seriøst, og med å få kreditter og lån.

Vær på vakt mot useriøse aktører og skjulte kostnader. Pass på at du har mulighet til å følge opp selskapet etter at det er etablert. Med mindre du reiser til utlandet og tar jobben selv, er du avhengig av at megleren bistår med innlevering av årlige rapporter. Det er blant annet derfor du betaler et årlig servicegebyr.

Når selskapet er registrert bør du sjekke om din samarbeidspartner har sendt inn årsmelding (annual return) og årsregnskap (accounts). For britiske selskaper kan du gjøre dette i Englands svar på Brønnøysundregistrene. Ved manglende innlevering av årsmelding blir selskapet oppløst og slettet ett år etter fristen.

Klikk her for å se en sammenligning av ENK, AS og NUF

Les videre – Del fem: Registrere foretaket