1. Vær plagsom. Ring ofte og mas mye.
2. Ikke ring tilbake når noen ringer. Bruk tre dager på å svare på e-post.
3. Vær blærete, arrogant og sur.



4. Vær usikker, uartikulert og vanskelig å kommunisere med.
5. Bruk fagspråk så kunden ikke skjønner noe.
6. Vis at du har rot i papirene og dårlig oversikt.
7. Plagiér andres idéer og arbeid.
8. Pris deg for høyt. Levér fakturaer som ikke stemmer.
9. Klag på tilbakemeldingene fra kunden.
10. Krangle om ting dere er blitt enige om i kontrakten. Bryt avtaler.
11. Bryt tidsfrister.
12. Gjør en dårlig jobb.

Dette er sjette og siste del i en serie om å starte for seg selv som frilanser. Forrige episode finner du her.

1. «Selg» utstyr til deg selv

Hvis du som privatperson har kjøpt for eksempel fotoutstyr, datamaskin eller fagbøker du får bruk for i næringen, kan du overføre dette til firmaet ditt til vanlig bruktpris. Du kan selvfølgelig ikke få konkrete penger utbetalt av ditt eget firma, men du kan føre verdien av utstyret til fradrag i næringen. Bruktprisen kan ikke bli høyere enn nypris. Priser du varene for høyt kan Skatteetaten justere beløpet ned hvis du får bokettersyn. Du skal dessuten kunne forsvare hvorfor du har bruk for akkurat dette utstyret på det nye kontoret ditt.

Hvis salgssummen passerer kr. 15.000 kroner skal varen aktiveres og føres som driftsmiddel i næringsoppgaven. Du deler opp beløpet på tre år og trekker en del fra på næringsinntekten hvert år. For alt som koster mindre enn 15.000 kroner får du fullt næringsfradrag med det samme. Dette utstyret blir ikke driftsmidler, men skal føres som vanlige utgifter.

Du må lage et bilag i regnskapet som forklarer transaksjonen:

«Jeg, Kari Frilanser, overfører 1 stk. Canon-kamera + to teleobjektiver til mitt foretak for kr 7000. Ny pris var kr 14.500.»

Dette blir det første bilaget du legger inn i regnskapspermen din. Legg ved (kopi av) originalkvitteringen hvis du kan. En perm med skilleark er grei å bruke til å holde orden på papirene.

2. Trenger du regnskapsfører?

For de fleste frilansere som ikke gjør annet enn å jobbe, kjøper noe kontorutstyr her og der og kanskje reiser i embeds medfør en gang i blant, er det ikke spesielt komplisert å føre regnskap selv. Men det må gjøres skikkelig, i henhold til Bokføringsloven. Det holder ikke å legge bilagene i en haug og føre summene inn i næringsoppgaven.

Bruker du et regnskapsprogram forenkler du prosessen. Du plotter inn bilagene etter hvert, sender ut fakturaer på e-post eller på papir som programmet genererer, og på slutten av året er alle tallene ferdig utregnet for deg. Det er bare å føre dem inn i næringsoppgaven du leverer på nettet.

Hvis du ikke har tid eller hvis du får meslinger av papirarbeid, overlater du det hele til en regnskapsfører. Bilagene legger du i en perm eller en skoeske for den saks skyld, og leverer fra deg en gang i måneden. Regnskapsføreren fører alt inn på data, fyller ut mva-oppgaven for deg, og det gjenstår da bare for deg å betale regningene. Timeprisene ligger på mellom 450 og 700 kroner + mva. avhengig av om du bor i by eller på landet. Utgiftene for enkeltpersonforetak kan ligge på 4000-15.000 kroner i året, inkludert utfylling av selvangivelse og næringsoppgave. Bare årsoppgjøret koster gjerne et sted mellom 2500 og 5000 kroner. Utgiftene trekker du fra på skatten.

Det kan være en fordel å ta kontakt med et regnskapsbyrå som er spesialister på frilansere eller kreative yrker. Spør de du kjenner om de kan anbefale noen. Uansett må du kreve at de du engasjerer er i stand til å forklarer deg ting på en forståelig måte. Avtal på forhånd hvilket samarbeidsforhold dere skal ha og hvordan det skal faktureres (timepris? stykkpris? fast pris?)

Her er et eksempel på et byrå i Bergen som har spesialisert seg på artister og frilansere. Nettsidene deres snakker i alle fall et språk vi forstår. Hvis du må ha det inn med teskje anbefales videoene under “nedlastinger”!

3. Få kontoret på beina.

Lei deg inn i kontorfellesskap eller innred hjemmekontor. Få tak i utstyr og inventar du trenger. Få på plass bredbånd og telefon. Tegne forsikring slik at du er godt dekket i tilfelle brann, innbrudd og vannskade. Forsikre dyrt utstyr på best mulig måte, også på reise (fotografer, kamerafolk…) Ta forholdsregler for ekstern sikkerhetslagring av viktige data (backup).

4. Tegn ulykkesforsikring.

Alt etter hvor stort økonomisk ansvar du har (lån, familie) bør du vurdere en privat forsikring som gir deg en tilleggsinntekt hvis du blir sykemeldt eller arbeidsufør. Reiser du mye i jobben sjekker du at reiseforsikringen er i orden. Ofte er reiseforsikring inkludert i innboforsikring eller hvis du betaler reisen med kredittkort, men sjekk at denne gjelder hvis du mister eller blir frastjålet kamerautstyr eller datamaskin.

5. Pensjons- og sykeforsikring.

Selvstendig næringdrivende er som vi har vært inne på tidligere i denne serien dårligere stilt enn lønnstakere hvis vi blir syke. Eller gamle. Du bør tegne frivillige ekstraforsikringer gjennom folketrygden for å få best mulig dekning. Dette utgjør en viss prosentsats av din skattbare inntekt. Spør på trygdekontoret.

6. Lag en firmakonto.

Ikke obligatorisk, men lurt for å unngå å blande sammen privatøkonomien og firmaøkonomi. De fleste nettbanker har støtte for oppretting av flere kontoer. Du kan da opprette en der du setter til side skattepenger, en til mva og en daglig brukskonto. Knytt eventuelt et kredittkort/bankkort til brukskontoen hvis du trenger dette. Greit å ha et kredittkort i bakhånd den dagen du har dårlig med cash og Mac’en ryker og du må kjøpe ny på timen.

7. Ta et møte med deg selv.

Sett deg ned litt og tenk gjennom ting. Kall det hva du vil, markedsplan, forretningsstrategi. Skriv ned punktvis og i prioritert rekkefølge hvordan du skal gå fram for å skaffe deg kunder, hva som er kjernemarkedet ditt, hvordan du vil gå fram for å få kontakt med dette markedet, hva du har lyst til å jobbe med, osv. Lag konkrete tiltak du kan iverksette for hvert enkelt mål du setter deg. Hvis ingen handling er mulig mangler du et mål, og punktet bør strykes. En plan gjør det lettere å holde fokus, slik at du får mest mulig ut av din mest verdifulle ressurs: Tid. Prosessen gir fokus og hjelper deg til å formulere viktige prioriteringer for deg selv. Vi har alle opplevd å gå ut fra at vi vet hvor vi går. Når vi får ting på papiret fører det ofte til at vi ser at det ikke holder mål, eller det dukker opp enda bedre idéer.

8. Skaff deg en grafisk profil.

Merkevarebyggingen begynner fra dag 1. Logoen, nettsidene, visittkortene, e-postsignaturen og fakturaene bestemmer hvilket inntrykk folk får. Hvis du ikke er grafisk designer bør du hente inn hjelp til å lage en grafisk profil.

Få trykket opp visittkort, fakturaer og brevark hvis du trenger det. De fleste oppdragsgivere aksepterer at du kjører papirløst kontor og at du derfor bare kommuniserer elektronisk. Visittkortene dine kan være en cd-plate med en presentasjon av arbeidene dine, eller hvorfor ikke en minnepinne med logoen din på? Fakturaer og andre dokumenter sender du som pdf, eller via Paypal eller fakturatjenester som Blinksale, FreshBooks eller SendRegning.no. Fax (for dem som fremdeles er avhengig) kan sendes og mottas på for eksempel Efax. Din nye grafiske profil også kan også komme til uttrykk i en e-postsignatur og et nyhetsbrev til kundene dine.

9. Kjøp domenenavn, planlegg nettsider.

Det anbefales å investere litt penger i et godt nettsted. For mange blir dette den viktigste formidlingskanalen for tjenestene de selger. Invester i en framtidsrettet nettløsning der du selv kan oppdatere bilder og redigere tekst på en enkel og effektiv måte.

Trenden akkurat nå er at også flere og flere kreative frilansere bruker en bloggplattform som WordPress også til å vise fram portfolioen (slik som nettsidene du leser akkurat nå). Trenden kan snu før du aner det så velg en løsning du har tro på.

Regn med å måtte redesigne og oppdatere teknisk løsning hvert andre til tredje år hvis du vil henge med i utviklingen. En fleksibel nettløsning gjør at du med enkle grep kan forlenge denne perioden. Det anbefales derfor at du bruker et system som gjør deg i stand til å sette inn ny logo selv, forandre bredden på siden, endre bilder og ikke minst legge inn artikler og tekst.

Et gratis og kraftig CMS (Content Management System) for nettsider er for eksempel Joomla som en webdesigner lett kan tilpasse behovene dine. Flash ser fint ut, men er dårlig egnet hvis du vil ha trafikk fra søkemotorer, og er mer klønete å oppdatere hvis du ikke har snøring.

10. Fastsett priser og skriv standardkontrakt.

Tenk gjennom hva tjenestene dine skal koste. Sjekk at det er mulig å tjene en fornuftig årslønn med prisene du setter. Ta også en sjekk på hva andre tar og hva markedet vil betale for kompetansen din, og posisjonér deg i forhold til dette. Har du prisene dine klart for deg før du forhandler er det mindre rom for pruting, og du blir lettere sett på som proff.

Hånd i hånd med prisingen går kontraktsskriving. Du jobber selvfølgelig aldri uten oppdragsavtale, og skriver en avtaletekst som du kan tilpasse hvert oppdrag. Noen eksempler på avtaler finner du i dokumentbanken.

Da var artikkelserien Oppstartsguiden slutt. Er det noe du savner? Legg gjerne igjen en kommentar under eller send en e-post!

freelance, freelancer

Dette er del fem i en serie om å starte for seg selv som frilanser. Fjerde del kan du lese her

Enhetsregisteret

Når du har sjekket at firmanavnet du har valgt er tilgjengelig og lovlig (www.brreg.no), kan du gå i gang med registreringen på Altinn.no. Skjemaet du bruker heter “Samordnet registermelding“.

Skjemaet er enkelt å fylle ut, og jobben er unnagjort på ti minutter. Du kan enten levere via internett eller skrive ut skjemaet og sende det i posten. Registrering i Enhetsregisteret er gratis.

Etatene samarbeider slik at du bare trenger å fylle ut dette ene skjemaet både for opprettelse, endring, flytting og opphør av et foretak.

Foto: Kozumel

Hvis det er første gangen du bruker Altinn må du bestille passord som du får i posten til folkeregistrert adresse. Seinere kan du endre passordet som du selv vil.

Her kan du lese mer om registrering av foretak.

Du kan registrere firmaet ditt frivillig i Foretaksregisteret, men dette har lite for seg for deg som er frilanser. Foretaksregisteret er for større selskaper og foretak som driver varehandel, og skal sikre at ansvarsforholdene er kjent i tilfelle konflikter. En bonus er at firmanavnet blir beskyttet. Prisen er kr 2000 for registrering på nett, 2500 kroner for papirregistrering.

Ferdig med registreringen? Gratulerer, du er nå adm. dir i ditt eget firma!

Du får tildelt et organisasjonsnummer som består av 9 tall som du bruker på fakturaer og andre dokumenter som representerer foretaket utad. Nå er det bare å sette i gang og jobbe.

Registrering for merverdiavgift

Merverdiavgift (MVA), populært kalt moms, er en statlig avgift på omsetningen av varer og enkelte tjenester. Standard sats i 2008 er 25%. Som næringsdrivende må du legge til moms/mva på fakturaene dine fra det øyeblikket omsetningen din passerer 50.000 kroner i løpet av en 12-månedersperiode.

Eksempel på korrekt utfylt mva-oppgave kan lastes ned fra Dokumentbanken.

For å registrere foretaket ditt i MVA-manntallet har du to alternativer:

Scenario 1. Du har ingen store investeringer i startfasen
Du venter da med å registrere deg i merverdiavgiftsmanntallet til omsetningen nærmer seg 50.000-kronersgrensa. Ta vare på alle kvitteringer og fakturaer du betaler. Disse skal du bruke til å kreve mva-beløpene tilbake etter at du er blitt registrert. Registreringen hos Skatteetaten (tidligere Fylkesskattekontoret) må være klar den dagen du sender ut fakturaen som får omsetningen til å overstige den magiske grensa. Registrering er gratis og kan gjøres på Altinn.

På fakturaer og alle andre dokumenter som representerer firmaet utad skal du heretter sette bokstavene “MVA” etter organisasjonsnummeret. Du skal plusse på mva på totalbeløpet hvis tjenesten du leverer er avgiftsbelagt. De fleste frilanstjenestene for kreative fag er momsbelagte, det er stort sett bare journalistisk tekst og arbeider som defineres som “kunstverk” du ikke skal regne mva på. En illustrasjon er derfor momspliktig hvis den trykkes i et blad, men ikke hvis du selger originalen i et galleri.

Alle kjøp du gjør fra tidspunktet du registreres går inn i MVA-regnskapet ditt. Du kan altså trekke momsen du betaler for ny skjerm til datamaskinen fra momsen dine kunder betaler deg. Betaler du mer enn kundene dine betaler inn av moms til deg i samme periode på to måneder, får du resten tilbakebetalt av skattedirektoratet.

Når du er registrert kan du kreve tilbakebetaling av MVA du betalte inn før du nådde omsetningsgrensa. Dette gjelder moms på varer du kjøpte gjennom firmaet i den aktuelle perioden. Ta kopier av bilagene og send dem til Skatteetaten i hjemfylket ditt. For en gangs skyld finnes det ikke noe eget skjema å fylle ut, det holder med et kort brev som forklarer saken.

Siste frist er 10. februar året etter at du kjøpte varene. I noen tilfeller kan du søke om tilbakegående oppgjør for inntil tre år.

Scenario 2. Du har store investeringer i startfasen.
Hvis du må kjøpe dyrt utstyr til driften kan du søke fylkesskattekontoret om forhåndsregistrering i mva-manntallet før du begynner å få inntekter. Du må sannsynliggjøre at omsetningen raskt vil overstige grensa på kr. 50.000 når du først kommer i gang.

Ut over dette følger du prosedyren under scenario 1.

Alt du trenger å vite om moms, og litt til, finner du i Merverdiavgiftshåndboken fra Skatteetaten.

Forskuddsskatt

Så snart som mulig etter oppstart må du kontakte ligningskontoret i kommunen din og få fastsatt hva du skal betale i forskuddsskatt. Du får tilsendt innbetalingskort. Det er fire forfall i året. Det første året settes beløpene etter skjønn, og senere baseres summen på hva du tjente året før. Husk å sette av penger, beløpene kan være store! Betaler du inn for lite i løpet av året løper det renter av det du skyler, noe som fort kan bli noen tusenlapper. Det kan altså lønne seg å betale for mye enn for lite.

Huskeliste:

• Merverdiavgift betales innen den 10. i hver tredje måned. Kalender finnes på www.skatteetaten.no.
• Du kan også velge å betale en gang i året, 10. mars (hvis nettoomsetningen er under en million kroner). Det krever disiplin for å sette av nok penger til å betale alt du skylder på en gang, og Skatteetaten er snare med å ilegge strafferenter og komme med trusler om tvangsinnkreving. Som selvstendig næringsdrivende står du personlig ansvarlig for gjelda!
• Gå til Altinn og fyll ut MVA-oppgaven. Husk å trekke fra inngående mva (moms du har betalt). Betal deretter i banken med kid-nummeret du får tildelt.
• Hvis du bruker regnskapsfører får du MVA-oppgaven ferdig utfylt og det gjenstår bare å betale.
• Betal forskuddsskatt fire ganger i året.

Les videre – Del seks: 10 ting å gjøre de første ukene som selvstendig næringsdrivende.

Dette er del fire i en serie om å starte for seg selv som frilanser. Tredje del kan du lese her.

For å registrere et foretak og drive næring i Norge må du være 18 år og ha gyldig oppholdstillatelse.

Se en forenklet sammenligning mellom selskapsformene ENK, AS og NUF.

Enkeltpersonforetak (ENK)

De fleste frilansere velger denne selskapsformen. Enkel å opprette og betjene, og egnet til kreative yrker. Men samtidig er denne selskapsformen den minst gunstige på flere felt. Man kan ikke ansette seg selv og får derfor ikke samme trygderettigheter og skattegoder som lønnstakere.

Man står også personlig ansvarlig for all gjeld. Du setter derfor hus og bil på spill hvis du ikke betaler skatt, merverdiavgift og gjeld. Skattemessig kan også selskapsformen være mindre gunstig enn et AS eller NUF.

Registrering i Enhetsregisteret er gratis. Dette er nok hvis du bare selger tjenester eller egenproduserte produkter.

For handel med varer må firmaet registreres i Foretaksregisteret. Pris: kr 2500 (2000 ved elektronisk registrering på Altinn)

• Kan ha ansatte, men eier kan ikke ansette seg selv.
• Kan drives ved siden av en annen jobb der du er lønnstaker.
• Ingen revisorplikt for årsinntekt under 5 mill. kroner.
• Ingen arbeidsgiveravgift (for deg selv).
• Du slipper å sende regnskap og årsberetning til Brønnøysundregistrene med mindre du tjener over 20 mill. kroner i året.
• Næringsinntekt blir regnet som personinntekt. Det er 28% skatt på næringsinntekten, og total skatteprosent blir dermed fra 39% til over 50% ved toppskatt.
• Umulig å bygge opp overskuddet i selskapet og ta dette med inn i et nytt regnskapsår. Siden all inntekt er personlig, skatter du fortløpende for overskuddet.
• Underskudd i næring kan derimot overføres og gir skattefradrag året etter.

Ansvarlig selskap/Delt Ansvar (ANS og DA)

To eller flere personer som starter firma sammen

ANS er et solidarisk selskap der begge partnerne er ansvarlig for samlet gjeld og deler overskuddet likt. Kreditorer kan altså kreve deg for hele gjelda hvis kompanjongen din ikke kan betale.

• I et DA deles ansvar og utbytte mellom partene etter hvor stor eierandel de har (proratisk ansvar). Den som har 30% av eierskapet er ansvarlig for 30% av gjelda, og skatter for 30% av overskuddet. For både ANS og DA er gjelda personlig, og deltakerne kan om alt skulle gå galt slås personlig konkurs.
• Eierne kan ikke ansette deg selv, men kan ha andre ansatte.
• Stifterne må lage skriftlig selskapsavtale (last ned fra dokumentbanken).
• Det anbefales å lage en kompanjongavtale (last ned fra dokumentbanken) som registreres gratis i Brønnøysundregistrene. Avtalen regulerer forholdene mellom partnerne hvis det skulle oppstå uenigheter.
• Ikke krav om styre.
• Ikke krav til egenkapital. Eventuell kapital registreres med hjelp av revisor/regnskapsfører.
• Skal registreres i Foretaksregisteret. Pris kr 2000 (elektronisk registrering)/2500 (papir).
• Beskattes på linje med AS. 28% skatt på overskudd, og det samme på utbytte. Mellom 39 og 50,1 prosent på lønn til ansatte.

Det var ved utgangen av 2007 19.266 DA og 20.835 ANS i Norge. For de som trenger banklån kan det være strategisk å velge ANS, da bankene har høyerere sikkerhet og derfor lettere gir lån.

Aksjeselskap (AS)

Krever startkapital på minst 100.000 kroner. Pluss på omkostninger til registrering, revisor og evt. advokat ved innfløkte aksjonæravtaler. Aksjekapitalen kan dekkes av eiendeler/gjenstander. For at AS skal være interessant må du ha relativt stor omsetning og/eller foreta investeringer med høy risiko.

Fordeler:

• Risiko begrenset til aksjekapitalen. Du ikke stilles personlig ansvarlig for en eventuell konkurs. Interessant for frilansere som skal kjøpe spesielt dyrt utstyr/maskiner, driver med varesalg eller kredittkjøp, eller driver byråviksomhet med utstrakt subkontraktering (utsettelse av jobber til andre frilansere/firma) for store budsjetter.
• En eller flere eiere. Partnere kan tas inn etter hvert.
• Blir tatt seriøst. Viser at du har godt betalte oppdrag, noe som ofte er et kvalitetstegn.
• Du kan være ansatt hos deg selv og dermed ha rett til dagpenger ved arbeidsløshet og sykepenger fra dag 1. Selskapet betaler de første 16 dagene. Folketrygden resten.
• Lavere skatt ved å ta ut utbytte i stedet for lønn. Fra 2006 ble også utbyttet fra AS skattlagt, og selskapsformen ble mindre gunstig. Skattefordelen er likevel tilstede hvis du kan la være å ta utbytte. Du betaler da 28% skatt på overskuddet.
• Oversiktlig. AS-et er en egen juridisk enhet uavhengig av din person, og mottar honorarer, betaler utgifter, lønner eventuelle ansatte, betaler godtgjørelser osv. Passer for frilansere med mange baller i luften og flere typer næringsvirksomhet i samme selskap. Dette kan være kjøp og salg, kursvirksomhet, oppdrag i inn- og utland, eller oppdrag med høy økonomisk risiko. Det kan også være store kontrakter der du fungerer som byrå eller setter ut deler av jobben til underkontraktører – ofte andre frilansere.
• Som ansatt i eget AS har du rett til å permittere deg selv med dagpenger når butikken går dårlig. Godkjennes av NAV.
• Reise og diett og bilgodtgjørelse etter statens satser, uavhengig av faktiske utgifter.
• Du får fridager for syke barn, ferie og feriepenger. Trekkes som utgifter i selskapet.
• Godt forhold til banker. På grunn av kapitalen i selskapet er det lettere å få lån.

Ulemper:

• Høye startkostnader
• Revisorplikt. Regnskap og årsberetning må leveres i Brønnøysundregistrene. Kostnader fra rundt 5-15.000 kroner.
• Mer komplekst regelverk å forholde seg til. Generalforsamling, styre, formaliteter.

Plikter å betale arbeidsgiveravgift.

Strenge regler om utbytte i henhold til aksjeloven.

Norsk Utenlandskregistrert Selskap (NUF)

Dette er faktisk en godbit for den jevne frilanser. Hvis du ikke har mye penger til overs er NUF et realistisk og meget interessant alternativ til AS. NUF står for “norsk utenlandsregistrert foretak” og er en norsk filial av et utenlandsk aksjeselskap. Selskapsformen har seilt opp som en virkelig utfordrer til enkeltpersonforetaket, ikke minst for kunnskapsbaserte gründerbedrifter.

Det er i dag mer enn 20.000 NUF-selskap i Norge. Du får nøyaktig de samme fordelene som med et AS, uten å punge ut med 100.000 kroner i aksjekapital.

Et engelsk aksjeselskap kan du få opprettet for noen tusenlapper i konsulentbistand og ett britisk pund i aksjekapital.

Oppskriften er som følger: Ved hjelp av et konsulentbyrå, en såkalt firmahjelper, opprettes et Limited-selskap (Ltd.) i ditt navn i England eller et annet land. Deretter registreres selskapet i Brønnøysund som et norsk datterselskap, og det får dermed norsk adresse og organisasjonsnummer. Et NUF blir da betraktet som et hvilket som helst norsk aksjeselskap. Forskjellen er at du slipper obligatorisk revisjon for omsetning under fem mill. kroner.

Startkostnader:

Ca. kr. 6000 for etableringen (inkludert betaling til firmahjelperen) og 2500 for registrering i det norske foretaksregisteret. Deretter koster det ca. kr 2000 i året å la firmahjelperen vedlikeholde det utenlandske selskapet. Prisen inkluderer obligatorisk avgift til lokal “company secretary” og/eller “registered office” i landet der selskapet er registrert.

Fordeler:

• Samme fordeler som AS. Begrenset risiko, og du kan være ansatt og få samme rettigheter som arbeidstakere. I tillegg til dette:
• Lavt krav til aksjekapital.
• Ingen revisjonsplikt for omsetning under 5 millioner kroner.
• Begrenset regnskapsplikt.
• Fritak for innsending av årsoppgjør og årsberetning med mindre du har flere titalls millioner i omsetning og mer enn 50 ansatte.

Ulemper:

• Krever årlig serviceavtale. Koster cirka kr 2000 per år.
• Dobbelt opp med papirarbeid i to land, men vanligvis fikses dette av konsulentbyrået du bruker.
• Krever mer kunnskaper om regnskap enn enkelpersonforetak, så sannsynligheten er stor for at du må alliere deg med en regnskapsfører.
• En viss risiko for trøbbel med skattemyndighetene hvis morselskapet i utlandet av en eller annen grunn skulle bli slettet uten at du er klar over det. Slurv fra useriøse firmahjelpere har gitt enkelte norske NUF problemer fordi de så å si har drevet ulovlig i Norge i flere år, som datterselskap av et ikke-eksisterende utenlandsk selskap! Skattevesenet har reagert strengt i saker som dette. Konkursrådet, opprettet av Justisdepartementet, har advart mot ukvalifiserte og useriøse NUF-tilbydere. Sjekk derfor hvor lang fartstid og hvilket rykte firmahjelperen din har.
• Gebyr for å slette/oppløse det utenlandske selskapet: Ca. kr 2000.

NUF-ordningen ble innført med EØS-avtalen om fri etableringsrett. Den ble kjent etter en EU-dom i 1999 som slo fast at selskaper kan etablere seg der de ønsker innenfor EØS-området. Lidl og Skandiabanken er eksempler på et tysk og et svensk selskap som opererer som NUF i Norge. Enkeltpersoner som har konsulentoppdrag for f.eks. norsk oljebransje er ofte etablert som NUF, da enkelte store selskaper kun ønsker å forholde seg til anonyme selskaper (i motsetning til personlige selskaper – ENK).

Det finnes firma som har spesialisert seg på å selge oppstartspakker for NUF både fra England og i skatteparadiser som Seychellene eller British Virgin Islands. Selskaper fra eksotiske øyer får de samme plikter og rettigheter som andre norske selskaper, men du kan regne med at skattemyndighetene vil holde deg ekstra godt under oppsyn med tanke på skatteunndragelser.

Norge har ingen plikt til å godkjenne selskaper fra land utenfor EØS-området, og det kan tenkes at det i fremtiden blir stilt høyere krav til slike selskaper. Selskaper fra øystater det lukter skattesnusk av kan muligens få litt ekstra vansker med å bli tatt seriøst, og med å få kreditter og lån.

Vær på vakt mot useriøse aktører og skjulte kostnader. Pass på at du har mulighet til å følge opp selskapet etter at det er etablert. Med mindre du reiser til utlandet og tar jobben selv, er du avhengig av at megleren bistår med innlevering av årlige rapporter. Det er blant annet derfor du betaler et årlig servicegebyr.

Når selskapet er registrert bør du sjekke om din samarbeidspartner har sendt inn årsmelding (annual return) og årsregnskap (accounts). For britiske selskaper kan du gjøre dette i Englands svar på Brønnøysundregistrene. Ved manglende innlevering av årsmelding blir selskapet oppløst og slettet ett år etter fristen.

Klikk her for å se en sammenligning av ENK, AS og NUF

Les videre – Del fem: Registrere foretaket

Dette er del tre i en serie om å starte for seg selv som frilanser. Andre del kan du lese her.

Ordet “firma” har egentlig gått ut på dato i norsk lov. I dag heter det foretak. Uansett hva vi kaller det er det den juridiske enheten vi tenker på, den som er registrert med et organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene.

Formelle krav:

• Foretaksnavnet må inneholde minst tre norske bokstaver og ikke være likt andre registrerte navn i Brønnøysundregistrene. Du kan altså kalle firmaet for ABC, hvis ikke navnet allerede er brukt.
• Du kan bruke utropstegn og en del andre godkjente tegn i tillegg til bokstavene.
• Navn på land, byer og kommuner kan du bare bruke hvis du plusser på noe annet. Eksempel: Florø Frilansfoto.
• Navnet må ikke “villede eller vekke forargelse”.

Spesielle krav for enkeltpersonforetak (ENK)

• Det kreves at etternavnet ditt er med (evt. fornavn + etternavn). Navnet du hadde tenkt på, Worldwide Webdesign Inc., blir altså ikke helt det samme når du må putte inn Olsen eller Eriksen.
  Dessuten er det ulovlig, selv for internasjonale selskaper som oppretter en norsk filial, å bruke utenlandske betegnelser som Limited (Ltd.), Incorporated (Inc.) eller S.A. (Société Anonyme).
• Du kan også bruke bare navnet ditt. “Eriksen”, rett og slett. Eller “Erik Eriksen” hvis du vil ha med fornavnet. Her gjelder unntak fra regelen om tre bokstaver, land, byer og kommuner. Heter du Ås, England eller Førde er det altså greit. Ellers er formen “MOSS MEDIAGRAFIKK Erik Eriksen” mye brukt. Her ser man at firmanavnet og slektsnavnet er to forskjellige ting.
• Markedsføringsnavn: La oss si at foretaket juridisk sett heter Eriksen Grafisk Design. Du kan kalle firmaet for Crash Graphics på nettsider og annen profilering, men på fakturaene dine må du ha med det egentlige navnet. Markedsføringsnavnet skal oppgis i punkt 1.3 på samordnet registermelding, blanketten du bruker for å registrere firmaet i Brønnøysund.

Når foretaket er registrert er navnet til en viss grad beskyttet.

Ingen kan ta i bruk et foretaksnavn eller varekjennetegn som er så likt at det er egnet til å forveksles (…). Vernet gjelder i hele landet, men man må som hovedregel drive virksomhet innen samme eller lignende bransje.

Kilde:brreg.no

Hvis du har et merkenavn du føler bør beskyttes på best mulig måte, søker du Patentstyret om å få det registrert som varemerke. Prisen er 2300 kroner.

Med web 2.0 oppsto det på kort tid et vell av ikke alltid helt vellykkede firmanavn og logoer.

Firmanavnet som merkevare

• I praksis: Mange klekker ut fantastiske firmanavn som er geniale så lenge de er på idéstadiet. Men de funker sjelden i praksis.
  Firmanavnet ditt er merkenavnet ditt, det som utad skiller deg fra konkurrentene. Er navnet langt og kronglete er det sjanser for at ingen husker det eller forstår det når du sier det på telefon. Er det vanskelig å skrive kan du banne på at folk skriver (og sier) det feil. Og sender e-post til feil adresse.Det enkle er ofte det beste. Hvis det formelle firmanavnet er komplisert og du i tillegg heter Arnljotsdottir til etternavn, bør du vurdere å bruke en forkortet versjon eller et markedsføringsnavn til daglig (nevnt over).
• Nettsider: Er navnet ditt ledig som domenenavn på nettet? Husk at hvis .com, .net eller .no-domenene er tatt betyr det sannsynligvis at det finnes et firma med nøyaktig samme navn, som attpåtil kan være en konkurrent.Å velge et .biz-domene i stedet løser ikke nødvendigvis saken. Bruk derfor litt tid på å etterforske mulige navnebrødre, og unngå i det lengste for like navn. En annen ting du må tenke på er om navnet lar seg oversette til internett-språk (url).
  
  Er det lett å huske og praktisk uten for mange enkeltord og bindestreker? Kjøper du domene med æ ø og å er det ikke alle som vil kunne finne nettsidene dine.
• E-post: Firma-/domenenavnet skal fungere som epostadresse. Gunn-inger.jacobsen@langt-og-vanskeligfirmanavn.no er ingen optimal løsning.
• Estetisk: Er det mulig å lage en bra logo med firmanavnet? Hvis svaret er ja er sjansen stor for at du har funnet et bra navn. Ser navnet rart ut på trykk bør du forkaste det.
• Deg: Står du inne for navnet? Firmanavnet skal identifisere deg. Hvis du har problemer med å stå inne for stormannsgalskapen i navnet Global Ultimate Illustration Biz Network AS så har du — ja akkurat — et problem.
• Innhold: Hva betyr navnet egentlig? Hva forteller det om deg og det du gjør? Hvis det uttrykker noe som ikke (bør) assosieres med deg eller tjenestene dine, prøv et annet.
• Spør: Test navnet på venner og familie før du bestemmer deg!

Mer om reglene finner du her.

Foretaksnavneloven finner du her: http://www.lovdata.no/all/tl-19850621-079-002.html#2-1

Les videre – Del fire: Velge selskapsform

Dette er del to i en serie om å starte for seg selv som frilanser. Første del kan du lese her.

Foto: Rafal Zdeb/Istockphoto

• Kul direktør. Deg. Ingen andre enn deg selv som bestemmer. Vær så avslappet eller så streng du bare vil.
• Unngå kontorkjerringer. Aldri mer lunsjpauser med folk du ikke har noe til felles med. Aldri mer krangler, press, intriger og dårlig klima på arbeidsplassen.
• Fleksibilitet. Det ligger i ordet “frilans”, at du er FRI til å innrette deg som du vil. FRI til å spesialisere deg på de jobbene du har lyst å gjøre. Hvis du vil besøke bestemora di på aldershjemmet torsdag ettermiddag er du FRI til å ta igjen arbeidet når det passer deg. Bare du overholder tidsfristene er det ingen grenser for hvordan timeplanen din kan se ut.
• Livsstil. Du kan kjøpe hus der du vil. Du kan jobbe på taket av en enebolig i Asker eller på et svaberg i Mandal. Bare pass på å tjore fast mac’en først. Eller du kan gjøre som enkelte andre, bli stedsuavhengig og reise verden rundt mens du jobber. Frihet til å hoppe av rotteracet kan ikke måles i penger.
• Ingen pendling. Ved at du legger jobben din der du ønsker sløser du ikke lenger med tiden i bilkø eller på bussen. Du kan være i nærheten av familien din hvis du ønsker.
• Ingen flere kjedelige møter. Fra nå av blir alle møtene du deltar på handlingsorienterte: Hva trenger vi, hvordan skal vi gjøre det, hvem gjør hva. Basta. Dessuten handler de om noe du er interessert i.
• Variasjon. Sjelden to jobber som er like. Du har dessuten flere baller i luften, noe som også gir ekstra avveksling i arbeidet.
• Glad hund. Den får være mer sammen med deg. Gjelder forøvrig også samboer/kjæreste/barn.
• Lærerikt. Du får prøve deg i flere roller, som administrator, økonomisjef og sjefsforhandler og überkunstner. Muligheter til erfaringer på områder du ikke trodde du skulle komme borti. Se forøvrig “Variasjon”.
• På hugget. Frilansyrket tvinger deg til å holde deg på topp når det gjelder ferdigheter og kunnskap. Stadige utfordringer hindrer deg i å sovne i timen.
• Kontroll: Du har større kontroll over livet ditt. Ikke bare yrkeslivet, men også hvordan du styrer privatlivet ditt. Du har dessuten kontroll på hvilken retning firmaet ditt skal bevege seg i og hva du legger vekt på når du skal utvikle kompetansen din. Du har kontroll på hva du tjener for hvert prosjekt, og du har kontroll på hvilke kunder du jobber for.
• Ekspansjonsmuligheter. Du kan utvikle aktiviteten din som du vil og du bestemmer om du vil utvide firmaet og ansette medarbeidere. Frilansaktiviteten din være starten på en gründersuksess. Kreativiteten og egeninnsatsen din er de eneste begrensningene.
• Trekk hobbyen av på skatten. At du er proff-fotograf betyr ikke at du ikke tar bilder på fritida. Utstyret du kjøpte på firmaet bruker du til hva du vil, når du vil.
• Gå kledd som du vil. Har du også en Odd Nerdrum i deg? Bare ta på hva du vil. Ingen bryr seg. NB Gjelder ikke for kundemøter eller pressefolk i felten!
• Personlig. Du kan få eg godt og nært forhold til dine samarbeidspartnere. Du kjenner kundene og kundene kjenner deg. Du bygger nettverk som en person, ikke som et firma.
• Globalt. For mange vil aktiviteten på sikt din kunne gi kunder fra hele verden. Å kommunisere med mennesker fra mange land er spennende, følelsen av at du er grenseløs er unik.
• Enkelt og greit. I arbeidslivet er målestokken arbeidsdager og arbeidstimer. Som frilanser har du et gitt antall oppgaver du må løse. Blir du raskt ferdig, kan du ta fri. Du kan jobbe når du er mest produktiv, og dermed sparer du tid.
• Avkastning. Din egen innsats blir til din egen avkastning. Er du effektiv er det du som nyter godt av det, ikke konsernledelsen.
• Kred. Det du lager er det du som får æren for.
• Følg hjertet. Du har spillerom for å følge ditt eget kompass og overbevisninger. Opp til deg å si nei til det du ikke respekterer.
• Bra for ryggen. Så du har en sånn diger blå pilates-ball liggende? Kom igjen, du kan bruke den som kontorstol så mye du vil uten at noen tror det har klikket for deg.
• Råkkenråll. Musikk eller tv styrer du selv, hvis du greier å jobbe med lyd og bilder i bakgrunnen.
• Toppform. Det er enklere å snike inn en joggetur midt på dagen, og det er ingen krise om den blir en halvtime for lang.
• Kontinentalt. Til lunsj kan du like gjerne lage deg et varmt måltid, ta to timer og en flaske vin, og føle deg som en ekte europeer.
• Retrettmulighet. Du kan alltids gå tilbake til vanlig jobb hvis du ikke trives. Verre er det ikke.

Flere gode grunner? Legg igjen kommentarer under!

Neste episode: Finne navn til firmaet

Dette er første artikkel i en serie om å starte for seg selv som frilanser.

Mange får et spontant innfall mens de vaser rundt i ammetåke eller eller er høy på pappaperm og tenker at det ville vært fett å være hjemme med minstemann så lenge som mulig.

Andre kommer rett fra skolebenken og kaster seg ut i det uten å ha anelse om hva det innebærer. Det går ofte veldig bra, og heldigvis er ikke fallhøyden så stor.

Med mindre du skal starte et AS koster det lite eller ingenting å starte opp, og selv om du aldri tjener ei krone er det stort sett ingen andre enn banken som bryr seg.

Drømmer du om å bli designer? Ill.: Stefan Lucut

Som selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak har du imidlertid langt færre goder enn en lønnstaker. Ifølge Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) må du som eier av et enkeltmannsforetak tjene 80.000 kroner mer i året enn en vanlig lønnsmottaker for å sitte igjen med det samme kronebeløpet.

For at du skal kunne kalle deg selvstendig næringsdrivende heter det i loven at du må drive “en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt”.

Men du skal ikke bare ha økonomisk overskudd, du skal også ha en jobb du trives med. Personlig Tilfredsstillelse, som det heter så fint.

For å unngå overraskelser og problemer med Den Personlige Tilfredsstillelsen kan det være smart å tenke gjennom følgende punkter:

Hvis du syntes dette var dårlige nyheter bør du lese videre. I del to kommer punktene som gjør at mange foretrekker frilanstilværelsen.

Les alt før du tar en avgjørelse, så får du et klarere bilde av hva som venter deg.

PUBLISERT Del 1: Er du forberedt på frilantilværelsen? Sjokklista med alle ulempene!

PUBLISERT Del 2: 25 gode grunner for å bli frilanser. Gla’lista!

PUBLISERT Del 3: Slik finner du et navn til foretaket

PUBLISERT Del 4: Velge selskapsform

PUBLISERT Del 5: Registrere foretaket og alt du trenger å vite om MVA-registrering og forhåndsskatt.

PUBLISERT Del 6: 10 ting å gjøre de første ukene som selvstendig næringsdrivende

PUBLISERT De 10 bud for frilansere (Bonus!)

Illustrasjonen på bildet er laget av Stefan Lucut

1. Du skal tro på deg selv. Ha tillit til deg selv, og andre vil ha tillit til deg. Ikke ta kritikk personlig.
2. Du skal utvikle ferdighetene dine. Finn inspirasjon. Bli litt flinkere hver dag.
3. Du skal lære å inngå kompromiss med kundene. Du skal lære å si nei takk.
4. Du skal være høflig, positiv og ha stå-på-humør. Gir du lett opp eller mister motivasjonen ved den minste motgang blir det tøft å være frilanser.
5. Du skal lytte til oppdragsgiveren. Vær profesjonell. Ta ansvar for å opplyse og informere kunder som ikke har peiling på fagfeltet ditt.
6. Du skal være glad i yrket ditt og ha det gøy på jobb. Gjør ting du har lyst til.
7. Du skal ha et liv. Utenfor jobben.
8. Du skal være redelig. Ikke lov noe du ikke kan levere. Betal det du skylder.
9. Du skal ikke jobbe uten kontrakt. Ha papirarbeidet i orden. Vær en god forretningsperson. Ha orden i regnskapet. Hold deg oppdatert.
10. Du skal alltid holde tidsfristen. Deadline er hellig.