Bergli  har drevet enkeltpersonforetak siden 2004, og blir i dag intervjuet av nettmagasinet Enkelt.cc. Den automatiske kredittsjekken fra D&B ga rødt lys for Bergli nettopp fordi han driver enkeltpersonforetak og har variable inntekter. Likevel har konsulenten en inntekt godt over gjennomsnittet for landets selvstendige næringsdrivende.

Da Enkelt.cc konfronterte Dun&Bradstreet med det oppsiktsvekkende resultatet, bekreftet de at enkeltpersonforetak teller negativt ved kredittsjekking. Selskapet ville ikke gå inn og overstyre Berglis score, men lar det bli opp til de som skal gi kreditt (i dette tilfellet en bank) å foreta en individuell vurdering.

- Jeg opplever dette som  direkte krenkende, og det er skremmende at man kan holde på sånn innenfor norsk kredittvurdering, sier Bergli i en kommentar.

Det hører med til historien at konkurrenten Creditinform ga Bergli 72 av 100 mulige poeng på en kredittvurdering av samme slag.

Kilde: Enkelt.cc

Fast valutakurs for kjøp fra utlandet, factoring og egeninkasso var tre tiltak webutvikleren fra Høvåg i Aust-Agder satte i verk etter finanskrisen i 2008.  I denne artikkelen lærer du litt om alle tre metodene.

Factoring = fakturasalg

Enkelt forklart går factoring ut på at du selger fakturaen din til et firma som er spesialisert på fakturakjøp. Du sender fakturaen din til selskapet, som etter en kredittsjekk av kunden din straks betaler ut hele fakturaverdien mot et fast gebyr og en viss prosentdel av fakturabeløpet.

Factoringselskapet sørger deretter for at fakturaen blir betalt til rett tid . Hvis ikke kunden betaler for seg er det ikke lenger ditt problem.

－ På småfakturaer bruker jeg å sende faktura på vanlig måte, med 10 dagers betalingsfrist. Men på prosjekter bruker jeg factoringselskapet Amfafinans, som sikrer meg at jeg får 95 prosent av pengene på forskudd, sier Magnus Berglund (bildet).

Gir kunden mer tid

Hvis kunden blir kredittgodkjent, forskuddsfakturerer Berglund selv 50 prosent før han går i gang med jobben. Når denne fakturaen er blitt betalt, fakturerer han den resterende halvparten gjennom factoringselskapet. Kunden får 30 dager på å betale den siste fakturaen, og Berglund får pengene neste dag.

For tjenesten må Berglunds firma, Hawkbay Development, ut med kr 3600 i årsavgift pluss fem prosent av fakturasummen og et fastgebyr på kr 50,- per faktura.

－Mange vil nok argumentere med at det er dyrt, men i  praksis blir det bare 2,5 prosent av prosjektsummen, siden jeg fakturerer den ene halvparten selv.

Rabatt med Småbedriftsforbundet

Enda billigere kan man få det hvis man melder seg inn i Småbedriftsforbundet. De har nemlig en avtale med Amfa Finans der medlemmer kun betaler 3,95 prosent av fakturasummen som honorar. På toppen nyter du godt av forbundets øvrige medlemsfordeler.

－ Hvis man gjør som meg og fakturerer halvparten selv, kommer man her ned på 1,975 prosent av prosjektsum for å få hele oppgjøret på dagen. Det mener jeg er en meget akseptabel pris å betale for en svært god forsikring.

－Vær skeptisk

Hvis factoringselskapet først sier nei takk til å kjøpe en faktura, mener Berglund det er all grunn til å bli skeptisk og kreve større dekning på forskudd. Selv krever Berglund 100 prosent forskudd i slike tilfeller, med  denne forklaringen:

- Beklager, du bestod ikke kredittsjekk, da kan jeg heller ikke gi kreditt. Hvis kunden ikke kan gå med på dette så vil jeg heller ikke ha dem som kunde, fordi det da er så og si garantert at de kommer til å slurve med betalingen.

Fakturabelåning

Factoring er ikke like interessant ved videresalg av produkter og tjenester, fordi man her lever av ofte ganske må marginer. Her kan det lønne seg å vurdere fakturabelåning. Da får du utbetalt inntil 80 prosent av fakturasum på dagen, og får hjelp til oppfølgingen. Men det er et lån. Du er selv ansvarlig dersom pengene ikke kommer inn.

Tøff tid

Magnus Berglund bruker en del webutviklere i utlandet, som han betaler i euro. Da finanskrisen slo inn, opplevde han at innkjøp ble 30 prosent dyrere på grunn av valutastigningen, samtidig som enkelte viktige kunder sluttet å betale regningen.

I ettertid har Berglund begynt å avtale  fast valutakurs med leverandører i utlandet. Hvis valutaen svinger mer enn 10%,  låses vekslingskursen på 7,8 kroner per euro. Selve transaksjonen foregår i slike tilfeller i en annen valuta.

－Under krisen gikk noen kunder konkurs, så de pengene kunne jeg se langt etter. Det var en veldig tøff tid på grunn av dette, for når slike ting skjer på én gang blir kontoen fort veldig tom. Det var da jeg begynte med factoring, og det var som en ren velsignelse, forteller Berglund.

Egeninkasso

Omtrent samtidig begynte han å bruke egeninkasso for inndriving av ubetalte fordringer. Det er en løsning hvor man på en måte opererer som sitt eget inkassobyrå, det vil si at alle gebyrer og renter tilfaller deg selv, og ikke et inkassobyrå. Det er også mye større inndrivelsesgrad med egeninkasso i forhold til inkassobyrå, sier Berglund.

－ Denne modellen begynte jeg med etter vonde erfaringer med fryktelig trege kunder, slit med inkassosaker og lang ventetid på for meg store penger. Jeg ser det slik at jeg jobber med webutvikling, ikke i bank. Så det er ikke min jobb å låne penger til kundene mine.

I disse tider der mange er blitt eller kommer til å bli overflødige i faste stillinger, kan denne ordningen fra NAV være en nyttig starthjelp. For å få denne støtten under etablering av ditt eget firma er det en forutsetning at du allerede mottar dagpenger etter folketrygdlovens kapittel fire.

De som får sluttpakke  fra arbeidgiver må de høre med NAV der de bor om hvordan de skal forholde seg.

Som etablerer kan du få innvilget dagpenger i to faser, på til sammen ni måneder.

• En utviklingsfase på inntil seks måneder
• En oppstartsfase på inntil tre måneder

Når du søker legger NAV vekt på følgende:

• At etableringen etter alt å dømme vil gjøre deg selvforsørget
• At virksomheten må være ny og drives for din egen regning og i ditt eget navn
• At virksomheten skal etableres og drives i Norge
• At virksomheten må være tilmeldt de nødvendige offentlige registre
• At du innhenter en “næringsfaglig vurdering av etableringsplanene fra faglig kompetent instans” som er godkjent av NAV. (Utgifter til dette dekkes ikke.)

Er du interessert i å vite mer kontakter du NAV på hjemstedet ditt.

(Foto: NAV)

Pedros minnefond administreres av Tegnerforbundet, og pengene skal gå til etterutdanning eller kunstnerisk utvikling for yngre tegnere. Stipendet er på kr. 20 000.

Søknaden skal inneholde:

• Begrunnelse for søknaden
• CV og dokumentasjon av fem tegninger
• Søk med trykt materiale (ikke originaler) eller pdf på CD.

Hvis du er avistegner eller illustratør oppgi evt. hvor tegningen har vært brukt/offentliggjort. Legg ved porto hvis du ønsker materialet i retur.

Søknaden sendes til PEDROs minnefond, Tegnerforbundet, Rådhusgt. 17, 0158 Oslo.

Vinneren av åpen klasse i Unge Talenter 2009 ble Lars Marcus Vedeler for konseptet “Godless”. Ideen om kjøtt dyrket av stamceller ble presentert med fokus på design. Foto: Lars Marcus Vedeler

Unge Talenter er Norsk Designråds utmerkelse for designstudenter og designere som avsluttet studiene for mindre enn tre år siden. Premiene er på til sammen 90 000 kroner.

Konkurransen juryeres i to kategorier. I åpen klasse legger juryen vekt på fremtidsrettet, nytenkende og gjennomarbeidede idéer/løsninger. Bidraget skal på en unik måte bidra til å bedre samfunnet eller gi merverdi gjennom f.eks. et helt nytt formspråk, nytt bruksområde, en ny løsning på et kjent problem, anvendelse av ny teknologi, nye materialer, ny kommunikasjonsform, ny målgruppe, eller det kan være et system som vil få en ny innvirkning på din og min hverdag.

Produktet eller løsningen må ha tatt hensyn til prinsippene for øko-design, som er definert på nettstedet Grip.no.

Søknadsfristen er 14. oktober 2009.

Vinnerne og de beste bidragene i konkurransen offentliggjøres på Designdagen, 10. mars neste år.

Designrådet lover vinnerne bred oppmerksomhet i pressen, i tillegg til en presentasjon i Designboken 2010, i et eget Unge Talenter-hefte, og på Designrådets nettsider.

Her finner du eksempler på tidligere års vinnere.

Søknadsprosessen starter du her.

I arbeidet med å revidere håndboka ”Frilans!”, tok jeg nylig kontakt med Innovasjon Norge for å faktasjekke et avsnitt. Jeg hadde fått nyss om en sak som på ingen måte stemte overens med det jeg hadde skrevet.

Glem det?

I det korte avsnittet om Innovasjon Norge (IN) skrev jeg at vi frilansere i de fleste tilfeller kan glemme å få støtte. Det er fordi vi ikke driver nyskapende virksomhet.

Dette er i samsvar med hva IN selv skriver på sine nettsider, og med det søkere som har fått avslag har fortalt meg.

Oslo-frilanser fikk to stipend

I sommer fikk jeg høre om en frilanser i Oslo som har fått både etablererstipend og bedriftsutviklingsstipend fra IN. Selvsagt fantastisk for den det gjelder, og dette er ikke skrevet for å henge henne ut. Hun er altså  kvinne, og startet opp i et kreativt frilansyrke som verken er innovativt eller har noe videre potensiale til å bli mer enn en enkvinne-bedrift. Hun kommer altså ikke til å skape flere arbeidsplasser og gi staten mye ROI – return on investment.

Selv om IN synes å prioritere kvinner er likevel to tildelingskriterier brutt allerede i utgangspunktet.

Videre er startkostnadene sannsynligvis svært lave, fordi hun ikke trenger dyrt utstyr eller dyre lokaler. Det er ikke noe spesielt som hindrer henne å starte opp selv om hun ikke får støtte. Også dette er i strid med det IN selv skriver:

• Nyskapende prosjekter med nyhetsverdi fortrinnsvis i et internasjonalt marked
• Fremtidsrettede og store omstillingsprosjekter kan prioriteres
• Strategisk godt begrunnede kompetanseprosjekter prioriteres høyt
• Tilskuddet må være utløsende for realiseringen av et prosjekt
• Tilskudd kan ikke gis som ordinær driftsstøtte

• Innovasjon Norge har spesiell fokus på nyskapende prosjekter (…). Det er i forhold til bruk av tilskudd normalt ikke tilstrekkelig at prosjektet innebærer noe nytt (kun) for bedriften, men prosjektet bør ha nyhetsverdi i en større sammenheng.  I de best utbygde delene av distriktsområdet bør nyskapingsgraden være høyere relativt sett enn i mer utpregede utkanter. Radikal nyskaping som vurderes å ha et kommersielt grunnlag, prioriteres høyt.

Frilanseren vi snakker om driver i et fag som har mange utøvere, sannsynligvis alt for mange. Det er rift om oppdragene og årsinntektene er ofte lave. Men hun etablerer seg i Oslo, der forutsetningene for å lykkes i et kreativt yrke tross alt er bedre enn på bygda – der det ofte er fravær av slike oppdrag.

Jeg prøver å få en uttalelse

Jeg undersøker litt til, og finner ut at IN prioriterer kreative næringer innenfor Oslo kommune. Det forklarer kanskje saken. Men er det logisk? Neppe. Som før nevnt er vel Oslo det eneste stedet i landet der det allerede er nok utøvere av kreative fag.

Tildelingen av ikke mindre enn to stipender fra Innovasjon Norge bryter med både vanlig fornuft og INs egne tildelingskriterier, og kan ikke sies å være noe mindre enn oppsiktsvekkende.

Jeg skriver for sikkerhets skyld en e-post. Jeg vil gjerne vite om frilansere i ikke-innovative yrker som foto og grafisk design, også utenfor Oslo, har en berettiget sjanse til å få støtte? Bør jeg endre teksten i boka mi? Er kriteriet at man må være kvinne, eller har begge kjønn like sjanser?

Raskt svar kommer: Jeg får tilsendt en generell e-brosjyre som bekrefter alt jeg allerede visste om INs strenge tildelingspolicy. Ingenting her tyder på at frilansere har noe å hente.  Det kommer ikke noe svar på spørsmålene mine.

Jeg skriver tilbake og ber om svar, og utdyper samtidig problemstillingen.

Ikke noe svar.

En måned seinere purrer jeg, og spør om jeg kan få en tilbakemelding. Også denne gangen er det taust.

Jeg konkluderer derfor med at spørsmålene mine er ubehagelige og vanskelige å svare på. Fordi skillet mellom teori og praksis er helt inkonsekvent.

Fjøs og campingdass

Et intervju i Bergens Tidende 10. juli i år underbygger inntrykket mitt, og vitner om en vinglete organisasjon med uklare målsetninger. I teksten intervjues førsteamanuensis dr. polit. Peder Inge Furseth ved Handelshøyskolen BI.

– Halvparten av alle prosjektene de (IN, red. anm.) finansierer skaper null innovasjon, mens den andre halvparten skaper lite innovasjon. Det er ikke godt nok, sier Furseth, og peker på at Norge ligger på 16.-17.-plass på innovasjon i Europa, sammen med Tyrkia og Estland.

• 1/3 av midlene på 5-6 milliarder årlig går til landbruket.
• Bare 3 prosent av disse prosjektene er innovative.
• Bare i Trøndelag bruker IN 60 millioner til nye fjøs i år.
• En tredjedel av saksbehandlerne i IN ville gitt støtte til nye toalettanlegg for campingplasser (undersøkelse av Riksrevisjonen). Unnskyld? Innovasjon?
• Pengene går ukritisk til distriktene.
• Kari Traa på Voss fikk støtte til klesmerket sitt, men ville ikke fått støtte dersom hun bodde i Bergen.

Alt som står på INs nettsted må altså tas med en solid klype salt. Kriteriene de flotter seg med er langt unna de som virkelig er gjeldende.

Jeg ønsker selvfølgelig at frilansere i kreative yrker skal kunne søke og få penger fra IN, men da må det være likt for alle, menn og kvinner, uansett hvilken kommune du bor i. I mitt eget fag, illustrasjon, er det så vidt jeg vet flere kvinnelige utøvere enn menn. Og hvis ikke-innovative prosjekter skal kunne få penger bør retningslinjene for søknader omskrives asap.

I skrivende stund vet jeg altså ikke hva jeg bør råde frilansere til å gjøre. Samtidig er jeg i tvil om skattepengene mine forvaltes av IN på en fornuftig måte.  Slik det ser ut tror jeg ikke det.

Noen i IN som kan overbevise meg om det motsatte?

- Vi må spørre oss hva som vil skje med norske tegneserier i tiden fremover og legge til rette for en ny generasjon tegneserieskapere, sier Harper til NRK.

Illustrasjon: Mads Eriksen (fra serien “M”, Schibsted Forlag)

Norsk Tegneserieforum, Tegneseriemuseet, Raptus tegneseriefestival, Serieteket i Oslo og Grafill står bak brevet til Kulturdepartementet der de krever økt statsstøtte til tegneserier. Også Norsk filminstitutt mener det må satses mer for å ta vare på det voksende norske tegneseriemiljøet.

Flu Hartberg, som står bak tegneserien Fagprat, sier til statskanalen at salgssuksesser som Nemi, Pondus og etter hvert også M er avhengige av at det også finnes en spirende undergrunnsscene. Harper mener at den drøye millionen staten det siste året har brukt på tegneserier er småpenger sammenlignet med det som brukes på litteratur og film.

Kravet er at du har fullført hovedfags- eller mastergradseksamen fra anerkjente utdanningsinstitusjoner. Hvis du kommer inn får du blant annet subsidiert kontorplass, tilbud om faglig veiledning og kurs, og du blir med i et nyskapende miljø.

Søknadsfrist: Mandag 15. mai 2008 kl. 09.00

Anne Knudsen (t.v.) og Ariane Birkeland er to av de nyutdannede designerne som har fått plass i Inkubatoren i Bergen. Her sammen med Henning Warloe fra Bergen Kommune. (Foto: Peter Klasson/KHiB)

Produsentene må nå legge årets filmplaner på is.

- I verste fall kan dette bety en nedbemanning hos de store produsentene, sier Sveinung Golimo, styreleder i Norske film- og TV-produsenters forening, til Aftenposten.

I snitt gir fondet mellom 2 og 3 millioner kroner mer til hvert prosjekt i dag enn for bare et par år siden. Filmen “Max Manus” har fått hele 17 millioner kroner (av et totalbudsjett på 50 mill.), rundt det dobbelte av hva de fleste andre spillefilmer får.

Axel Hennie som motstandshelten Max Manus
i årets storfilm med samme navn. Foto: Filmweb

Asle Vatn hos filmprodusenten Friland, selskapet bak filmer som “Uro”, “Tommy’s inferno” og “Vinterkyss” er kritisk til de interne rutinene i Filmfondet.

- Det føles helt absurd. Prosjektene vi har jobbet med det siste halvåret må legges på is, og vi har investert penger som vi like gjerne kunne kastet ut av vinduet, sier han, og legger til at han etterlyser bedre kontroll internt i Filmfondet, slik at ikke ulike konsulenter skal dele ut store summer uten å vite hva de andre holder på med.

- Vi har ikke fått noe informasjon fra Filmfondet. Jeg mistenker at de ikke har hatt helt oversikt selv, og det skaper dårlig forutsigbarhet for oss, sier Vatn.

(Kilde: Aftenposten)