Nå skjerpes kampen om inntektene fra arkivtjenester på nett, skriver Journalisten.no. 20. mai åpnet Aftenpostens nye digitalarkiv. VGs arkiv har vært tilgjengelig på nett siden 2008.

En bivirkning er at hundrevis av frilansere nå finner tekst, bilder og illustrasjoner tilgjengeliggjort digitalt, uten at de har gitt tillatelse.

Derfor er det nå på tide at også frilanserne kaster seg inn i kampen om inntektene. Og at de gjør det i samlet flokk.

Høyesterettsdom i frilansernes favør

I den såkalte Kokkin-dommen fra 2005 slo Høyesterett fast at papir- og nettutgaver er å se på som to separate utgivelser. Dagens Næringsliv måtte betale 290 000 kroner i erstatning og saksomkostninger til frilanser Jan Kokkin. Dommen viser tydelig at det er utgivers plikt å innhente løyve til å publisere stoffet på nett. (Hele dommen kan lastes ned fra Frilansinfos dokumentbank.)

En av frilanserne som nå har fått sakene sine ulovlig publisert er fotograf Fredrik Naumann. Ved et kjapt søk i Aftenpostens nye digitalarkiv finner han eget stoff som ikke før har vært tilgjengelig på nett. Det er solgt med følgende skriftlige vilkår vedlagt: «Bilder og tekst er solgt med rett til én gangs publisering og inkluderer ikke internett eller andre medier».

Vi får opp ikke mindre enn 101 resultater når vi søker på navnet hans. Mange av tekstene som dukker opp er skrevet av en annen frilanser, Marianne Alfsen. Bildet øverst i artikkelen viser en av reportasjene som dukker opp.

Passivt Journalistlag

Mens Aftenposten-arkivet er gratis å bruke så langt, koster det penger å få tilgang til Buyandread.com sitt arkiv over norske aviser. Her blir det enda tydeligere at frilansstoff brukes uten løyve for å generere ekstrainntekter for både avisen som først publiserte det, og for Buyandread AS. Materialet kan kjøpes som PDF-filer.

Naumann sier til Journalisten at Journalistlaget for lengst burde grepet fatt i problemet. På grunn organisasjonens handlingslammelse meldte han seg ut for nærmere 10 år siden.

- Sløvhet fra NJs og Frilansjournalistenes side har sørget for at tredjepart i årevis har tjent penger på frilansernes stoff.

Naumann mener NJs fast ansatte journalister burde streike på frilansernes vegne.

Tid for konfrontasjon

Uansett fremgangsmåte mener Frilansinfo det nå er på tide at frilanserne og NJ går sammen for å stoppe de omfattende og skamløse “rights grab” vi ser angående publisering på Internett. Hvis ikke forhandlinger fører fram må frilanserne som er berørt i fellesskap ta utgiverne til retten og få dem dømt. Sett i lys av Kokkin-dommen er risikoen lav.

NJ har engasjert seg kraftig i kampen mot Hjemmet Mortensens vanvittige frilanskontrakter, blant annet. Men hvorfor så passive når det gjelder elektronisk materiale?

Det er NJs og de fast ansatte medlemmenes oppgave å stille seg bak en kollektiv aksjon fra frilanserne mot digitale tyverier av tekst og bilder. En del av problemet er kanskje at organisasjonen har en medlemsmasse som gjør dem schizofrene. NJ lar fast ansatte medlemmer på den ene siden være med på  å utnytte sine frilanskollegaer på den andre siden. Slik kan det ikke fortsette. NJ må vise at de tar frilanserne på alvor.

Førsteopplaget av Frilansinfos håndbok “Frilans!” er for lengst  utsolgt. Som bokas forfatter syntes jeg det var underlig at FJ ikke ville informere medlemmene sine om den. Boka kunne åpenbart hatt stor nytteverdi for mange av disse frilanserne.

Vel et år etter er det kanskje trygt å stille følgende spørsmål: Hva er kriteriene for siling av informasjon som skal ut til FJs medlemmer?

Privilegium for eks-formann

Jeg hadde ingen vansker med å skjønne at kommersielle produkter ikke fallbys gjennom organisasjonen, slik det første svaret fra FJ kunne tyde på. Men det virker underlig at samme organisasjon går til innkjøp av hundrevis av e-bøker fra pengeskribent Otto Risanger, og tilbyr dem gratis til medlemmene. Seks e-bøker som forklarer skatt, moms og næringsoppgave for skribenter er nå integrert som en del av basistilbudet FJ tilbyr medlemmene.

Risanger er tidligere frilansjournalist og tidligere formann i FJ. Undertegnede har aldri vært medlem i FJ. Det er kanskje der forskjellen ligger. Forøvrig er produktene likeartede, har lignende pris, og utfyller hverandre i informasjonen de gir.

Støtte fra IJ hjalp ikke

FJs standpunkt til håndboka “Frilans!” ville vært naturlig hvis det ble gitt ut informasjon for frilansere ukentlig. Men det er ikke tilfelle. Faktisk er “Frilans!” den første boka i Norge noensinne som prøver å ta opp alle problemstillingene en frilanser kommer ut for, og som gjør det over 300 sider.

Institutt for Journalistikk støttet utgivelsen og tok inn boka i biblioteket sitt. Samtidig ble altså frilanserne i NJ nektet informasjon om utgivelsen.

Uklar argumentasjon

Her følger en redigert e-postveksling mellom undertegnede og en medarbeider fra Norsk Journalistlag/FJ. Som observante lesere vil merke endres politikken underveis:

—————-

Fra: Atle Hansson
Til: Gunhild Laland Mohn, Norsk Journalistlag

Dato: 22.02.2009

(…)

Forøvrig har jeg [tidligere] tipset dere om Frilansboka som har fått meget gode
tilbakemeldinger fra leserne. Nevner det igjen fordi jeg regner med
dette kunne være interessant stoff for frilanserne i NJ? Les mer her: (…)

—————-

Fra: Gunhild Laland Mohn, NJ
Til: Atle Hansson

Dato: 25.02.2009

(…)

Jeg har stor sans for både nettsidene dine og tror helt sikkert boka di er bra! Jeg kan dessverre ikke sende ut noe info om den til våre medlemmer, pga policy om innkjøp av produkter og tjenester.

—————-

Fra: Atle Hansson
Til: Guhild Laland Mohn, NJ

Dato: 28.02.2009

Hei igjen.

Jeg tenkte mer på en redaksjonell omtale av at boka finnes. Dette kommer vel ikke i konflikt med noen av reglene? Å underslå nyttig, viktig og i norsk sammenheng unik informasjon bare fordi boka koster kroner 260 vil jeg vel hevde er å gjøre frilansmedlemmene deres en bjørnetjeneste.

(…)

Det er ikke hver dag noen andre enn dere selv engasjerer seg for frilansernes sak. Blant tilbakemeldingene jeg får på boka er blant annet “hvorfor ingen i organisasjonene har kunnet gi oss denne informasjonen tidligere”.

—————-

Fra: Gunhild Laland Mohn, NJ
Til: Atle Hansson

Dato: 04.03.2009

Hei Atle,

Jeg har sendt forespørselen din videre til kommunikasjonsansvarlig i NJ, Hilde Tretterud, hun vil se på den neste uke.

—————-

Fra: Gunhild Laland Mohn, NJ
Til: Atle Hansson

Dato: 10.03.2009

Nå har jeg sjekka litt mer og så tror jeg at jeg (endelig, jeg må være veldig treig) har skjønt hva du ønsker.
Det du bør gjøre er å tipse Journalisten om boka di, sende dem et eksemplar og be om at den blir anmeldt.
På nj.no gjør vi ikke redasjonelle omtaler av bøker.

Journalisten holder til i samme hus som NJ, men de sitter fire etasjer over, og vi har ikke noe med dem å gjøre til daglig.
Lykke til!

—————-

Fra: Atle Hansson
Til: Gunhild Laland Mohn, NJ

Dato: 11.03.2009

Hei igjen,
har prøvd å tipse Journalisten, men ikke noe svar å få. Får prøve igjen. (…)

[Boka handler i stor grad om] frilansjournalistikk, har intervjuer med blant annet magasinredaktøren i Bergens Tidende (Christina Pletten – tresiders intervju) og et 25 siders kapittel om prising og lisensiering av stoff som vil være interessant for frilanserne å lese. Jeg tar også for meg de dårlige kontraktene (Hjemmet Mortensen og andre), fototyveriene i Kysten Rundt-samarbeidet, virtuelle stofftyverier à la Retriever og Dagbladets tekstarkiv på nett, osv. Sett i en frilanspolitisk sammenheng inneholder boka stoff som kan være med på å få opp øynene hos ferske og ikke så ferske frilansere. Gjelder også sosiale rettigheter og foretaksform/beskatning, osv. Kokkin-dommen m.m. er selvsagt med i kapittelet om opphavsrett.

————-

Fra: Gunhild Laland Mohn, NJ
Til: Atle Hansson

Dato: 13.03.2009

Hei Atle,

Jeg er i utgangspunktet veldig postiv til alt som kan hjelpe frilanserne! Og jeg er sikker på at du har et godt produkt (selv om jeg ikke har lest boka di, og kun snakker ut fra mitt inntrykk fra dine nettsider).
Men jeg må allikevel igjen respondere med at vi desverre ikke ønsker å bruke nettsidene våre til den type artikler som du antyder.
Det er ikke, slik vi oppfatter det, å underslå informasjon. Det finnes mange nyttige bøker på markedet, vi anser det ikke som vår oppgave å rapportere på våre nettsider om alle disse.

—————-

Ikke deres oppgave, selvfølgelig ikke.

Men hvis ikke FJ skal kunne informere om frilansnyheter som har opphav utenfor NJ-husets fire vegger, er det kanskje på tide å heve blikket litt og endre policyen?

I arbeidet med å revidere håndboka ”Frilans!”, tok jeg nylig kontakt med Innovasjon Norge for å faktasjekke et avsnitt. Jeg hadde fått nyss om en sak som på ingen måte stemte overens med det jeg hadde skrevet.

Glem det?

I det korte avsnittet om Innovasjon Norge (IN) skrev jeg at vi frilansere i de fleste tilfeller kan glemme å få støtte. Det er fordi vi ikke driver nyskapende virksomhet.

Dette er i samsvar med hva IN selv skriver på sine nettsider, og med det søkere som har fått avslag har fortalt meg.

Oslo-frilanser fikk to stipend

I sommer fikk jeg høre om en frilanser i Oslo som har fått både etablererstipend og bedriftsutviklingsstipend fra IN. Selvsagt fantastisk for den det gjelder, og dette er ikke skrevet for å henge henne ut. Hun er altså  kvinne, og startet opp i et kreativt frilansyrke som verken er innovativt eller har noe videre potensiale til å bli mer enn en enkvinne-bedrift. Hun kommer altså ikke til å skape flere arbeidsplasser og gi staten mye ROI – return on investment.

Selv om IN synes å prioritere kvinner er likevel to tildelingskriterier brutt allerede i utgangspunktet.

Videre er startkostnadene sannsynligvis svært lave, fordi hun ikke trenger dyrt utstyr eller dyre lokaler. Det er ikke noe spesielt som hindrer henne å starte opp selv om hun ikke får støtte. Også dette er i strid med det IN selv skriver:

• Nyskapende prosjekter med nyhetsverdi fortrinnsvis i et internasjonalt marked
• Fremtidsrettede og store omstillingsprosjekter kan prioriteres
• Strategisk godt begrunnede kompetanseprosjekter prioriteres høyt
• Tilskuddet må være utløsende for realiseringen av et prosjekt
• Tilskudd kan ikke gis som ordinær driftsstøtte

• Innovasjon Norge har spesiell fokus på nyskapende prosjekter (…). Det er i forhold til bruk av tilskudd normalt ikke tilstrekkelig at prosjektet innebærer noe nytt (kun) for bedriften, men prosjektet bør ha nyhetsverdi i en større sammenheng.  I de best utbygde delene av distriktsområdet bør nyskapingsgraden være høyere relativt sett enn i mer utpregede utkanter. Radikal nyskaping som vurderes å ha et kommersielt grunnlag, prioriteres høyt.

Frilanseren vi snakker om driver i et fag som har mange utøvere, sannsynligvis alt for mange. Det er rift om oppdragene og årsinntektene er ofte lave. Men hun etablerer seg i Oslo, der forutsetningene for å lykkes i et kreativt yrke tross alt er bedre enn på bygda – der det ofte er fravær av slike oppdrag.

Jeg prøver å få en uttalelse

Jeg undersøker litt til, og finner ut at IN prioriterer kreative næringer innenfor Oslo kommune. Det forklarer kanskje saken. Men er det logisk? Neppe. Som før nevnt er vel Oslo det eneste stedet i landet der det allerede er nok utøvere av kreative fag.

Tildelingen av ikke mindre enn to stipender fra Innovasjon Norge bryter med både vanlig fornuft og INs egne tildelingskriterier, og kan ikke sies å være noe mindre enn oppsiktsvekkende.

Jeg skriver for sikkerhets skyld en e-post. Jeg vil gjerne vite om frilansere i ikke-innovative yrker som foto og grafisk design, også utenfor Oslo, har en berettiget sjanse til å få støtte? Bør jeg endre teksten i boka mi? Er kriteriet at man må være kvinne, eller har begge kjønn like sjanser?

Raskt svar kommer: Jeg får tilsendt en generell e-brosjyre som bekrefter alt jeg allerede visste om INs strenge tildelingspolicy. Ingenting her tyder på at frilansere har noe å hente.  Det kommer ikke noe svar på spørsmålene mine.

Jeg skriver tilbake og ber om svar, og utdyper samtidig problemstillingen.

Ikke noe svar.

En måned seinere purrer jeg, og spør om jeg kan få en tilbakemelding. Også denne gangen er det taust.

Jeg konkluderer derfor med at spørsmålene mine er ubehagelige og vanskelige å svare på. Fordi skillet mellom teori og praksis er helt inkonsekvent.

Fjøs og campingdass

Et intervju i Bergens Tidende 10. juli i år underbygger inntrykket mitt, og vitner om en vinglete organisasjon med uklare målsetninger. I teksten intervjues førsteamanuensis dr. polit. Peder Inge Furseth ved Handelshøyskolen BI.

– Halvparten av alle prosjektene de (IN, red. anm.) finansierer skaper null innovasjon, mens den andre halvparten skaper lite innovasjon. Det er ikke godt nok, sier Furseth, og peker på at Norge ligger på 16.-17.-plass på innovasjon i Europa, sammen med Tyrkia og Estland.

• 1/3 av midlene på 5-6 milliarder årlig går til landbruket.
• Bare 3 prosent av disse prosjektene er innovative.
• Bare i Trøndelag bruker IN 60 millioner til nye fjøs i år.
• En tredjedel av saksbehandlerne i IN ville gitt støtte til nye toalettanlegg for campingplasser (undersøkelse av Riksrevisjonen). Unnskyld? Innovasjon?
• Pengene går ukritisk til distriktene.
• Kari Traa på Voss fikk støtte til klesmerket sitt, men ville ikke fått støtte dersom hun bodde i Bergen.

Alt som står på INs nettsted må altså tas med en solid klype salt. Kriteriene de flotter seg med er langt unna de som virkelig er gjeldende.

Jeg ønsker selvfølgelig at frilansere i kreative yrker skal kunne søke og få penger fra IN, men da må det være likt for alle, menn og kvinner, uansett hvilken kommune du bor i. I mitt eget fag, illustrasjon, er det så vidt jeg vet flere kvinnelige utøvere enn menn. Og hvis ikke-innovative prosjekter skal kunne få penger bør retningslinjene for søknader omskrives asap.

I skrivende stund vet jeg altså ikke hva jeg bør råde frilansere til å gjøre. Samtidig er jeg i tvil om skattepengene mine forvaltes av IN på en fornuftig måte.  Slik det ser ut tror jeg ikke det.

Noen i IN som kan overbevise meg om det motsatte?

Interessant kortrapport fra innsida av illustrasjonsmiljøet: Tøffere tider for illustratører

OPPDATERT 28.3. 2009: Grafill Illustrasjon har fjernet blogginnlegget. Se mer om dette i kommentarfeltet nedenfor.

Grafills illustrasjonsgruppe skriver at forlagene blant annet har begynt å navngi andre illustratører man er i en anbudssituasjon med, i håp om å presse prisene ytterligere ned. Mange av de mest brukte illustratørene har ikke hatt oppdrag i det hele tatt i 2009, ifølge bloggen.

Min egen erfaring som frilansillustratør de siste to månedene er at jeg har fått flere henvendelser fra nye og ukjente kunder, som ber om priser. Dette kan selvsagt være helt tilfeldig, men det kan også være at de leter etter illustratører som selger seg billig. De fleste hører jeg aldri noe mer fra, og jeg regner med at det er fordi jeg ikke selger meg billig nok.

Jeg har også den siste måneden mistet et oppdrag for et av de store forlagene, fordi internett-byrået som skulle gjøre tegningene mine om til en nettside i Flash overtalte forlaget til å la deres egen designer lage illustrasjonen også. Dette skjedde etter at alt var avtalt, jeg ventet bare på en detaljert bestilling. Det vil si at forlaget ombestemte seg cirka to dager før jobben skulle starte.

Mitt inntrykk er at denne typen kunder er lette for web-byråene å manipulere, fordi de ikke har peiling på verken verken internett, Flash, eller noe som helst annet som går ut over de de tradisjonelt har drevet med – trykte produkter.

Hvilke erfaringer har du med frilansmarkedet i din bransje den siste tida? Skriv i kommentarfeltet under!

Illustrasjon: Atle Hansson, publisert i Fri Flyt

Opphavsrett i den digitale tidsalder er til syvende og sist et spørsmål om tillit og moral. Det er så lekende lett å stjele digitale varer at selv om det er aldri så forbudt ved lov er det opp til deg sjøl om du vil gjøre det eller ikke. Risikoen er minimal.

En del av diskusjonen rundt The Pirate Bay-rettssaken som pågår i disse dager, gjelder helt andre ting enn den faktiske saken. Det handler om at alternativene til piratnedlasting av torrent-filer er for dårlige, om at de internasjonale konsernene knuger på rettighetene sine og bruker for lang tid på å tilby oss gode tjenester for lovlig nedlasting.

Dette er det vel neppe noen som er uenige i. Men man kan lett være uenige i Pirate Bays virksomhet likevel. Og jeg skal forklare hvorfor vi bør være det:

1. Pirate Bay gjør sannsynligvis ikke noe ulovlig i juridisk forstand. Tjenesten skiller seg ikke mye ut fra Napster eller Kazaa eller de andre tidlige tjenester, og grunnprinsippet er parallellt med DVD-Jon som bare “muliggjorde” fjerning av kopisperra på platene. Selvfølgelig gjorde han ikke noe ulovlig. La oss håpe gutta i Pirate Bay ikke havner i fengsel. De er bare torrent-filenes svar på en hvilken som helst søkemotor. Men når det er sagt gjør de noe som moralsk sett er meget tvilsomt. For det første gjør de det lettere for oss å stjele andres eiendom. Det har jeg ingen respekt for, og de blir ikke sett på som martyrer av meg hvis de blir dømt. Det er fullt mulig å gjøre det lettere for andre å stjele, lovverket holder ikke tritt med utviklingen på dette feltet (heller). Men hvordan står det til med etikken til disse menneskene? For det andre skyver de ansvaret over på sine millioner av brukere. Juridisk sett trolig holdbart, moralsk sett superkjipt. Ikke spor av noe heroisk over dette, og jeg har lite respekt for folk som ikke tar ansvaret for egne handlinger. Når de skriver “Download music, movies, games, software and much more. The Pirate Bay is the world’s largest bittorrent tracker” i tittel-tagen på nettstedet er det ingen tvil om hva formålet er: Tyveri og ulovlig bruk av kopibeskyttet materiale. Som vi vet er det fint lite av verdens totale musikk-, film-, spill- og programproduksjon som ikke er åndsverk som er beskyttet av opphavsrettigheter, dvs. at det ikke er eid av noen opphavsperson.

2. Mange av oss frilansere lever av salg og gjensalg av digitale arbeider. Vi er små og har derfor liten omsetning, og er sårbare hvis vi utsettes for tyveri. Vi er profesjonelle og opptatt av et godt og riktig vern av opphavsretten slik vi har i Norge. Derfor er vi blant de første som bør tenke oss om flere ganger før vi laster ned andres åndsverk uten å gjøre opp for oss.

3. Kall meg gammeldags, men det er ikke noe i veien for å være grei og hyggelig og respektere andre og andres åndsverk, selv om det ikke er påbudt ved lov. Det er mulig å ta ansvar for egne handlinger. Bare fordi det er mulig å brenne ned regnskog uten å bli straffet for det, er det noe du ville gjort? Bare fordi det er mulig å være en drittsekk, trenger du å være en? (Les Pirate Bays hyggelige tilsvar til advokatene her – høres dette ut som fine fyrer du ville stolt nok på til å forvalte dine egne åndsverk?) Bare fordi det er mulig å lenke til andres åndsverk gjennom torrent-nettverk og seede materiale du ikke eier, betyr dette at du bør gjøre det? Det er du og jeg som er piratene, ifølge Pirate Bay – ikke dem. Ok, så hvis vi ikke er det da, så svekkes grunnlaget for piratutveksling av stjålet materiale.

4. Hvis ingen forventer å måtte betale for digitale filer lenger er småaktørene, frilanserne blant andre, de første som ryker. Store aktører har alltids nok inntekter andre steder. Hvis piratkopiering og -distribuering slo beina under din egen yrkesframtid, ville du da fortsatt å støtte Pirate Bay?

Hva mener du? Kommentér under!

Mer informasjon: Les og se videoer på NRK Beta.

20. januar passerte vi ettårsdagen for vår første post. Antallet unike besøkende i hele januar 2009 var 6095.  Det er solid økning på 5999% (fra den spede begynnelsen da det stort sett bare var redaktøren selv som fant veien til sidene).

Besøkstall de siste 12 ukene. Klikk for større visning.

Totalt antall sidevisninger var ved utgangen av januar 2009 ikke mindre enn 12578. Til å være et meget smalt nisje-nettsted med oppdateringer som ikke alltid er spesielt regelmessige, bør vi si oss fornøyd.

Spesielt siden Frilansboka kom ut i desember i fjor virker det som om interessen har økt og stabilisert seg noe. Det er nå sjelden færre enn 180 unike brukere innom hvert døgn, selv i helgene, da det før var ganske labert med besøk.

Etter at frilansboka ble en realitet er mye av informasjonen samlet der, og stoff av denne typen kommer ikke til å bli repetert her på nettsidene. Men vi skal fortsette å bringe informasjon som før, både aktuelt stoff og bakgrunnsartikler som før.

Siden nettstedet drives ved siden av ordinære frilansoppdrag er det begrenset (og høyst variabelt) hvor mye tid det er til å skrive artikler. Derfor er vi som før på utkikk etter flere frilansere som kan bidra til å gjøre stoffet mer variert og spennende – og mer regelmessig. Varierte synsvinkler på saker og ting ville vært en styrke. Ta derfor kontakt hvis du har lyst til å dele noen av dine erfaringer, hvis du vil bli forum-moderator, eller hvis du synes det er viktig å ha et solid fellesskap av norske frilansere og kan bidra til dugnaden på en annen måte.

Det man ikke vet fra før kan man alltids finne ut av, så du trenger ikke å ha mye erfaring for å kunne gi verdifulle bidrag.

Frilansinfo.no takker alle som har fulgt oss i året som gikk, og ser fram til å ha dere med oss det kommende året også.

I stedet for å ansette egne folk, satser avisa Bild på å få en hel hær av “frilansreportere” til å laste opp bildene direkte til redaksjonen, fra et eget oppsett i dataprogrammet som følger med.

Men selv om man må ut med 70 euro for kameraet, betaler ikke avisa honorar for bildene. Det blir eventuelt snakk om å honorere de beste, eller innføre en konkurranse om ukas beste bidrag. Men Bild-redaksjonen er så langt ikke helt sikker.

Og imens er interessen stor for å sikre seg de første fotoapparatene, og jobbe gratis for avisa som selger ikke mindre enn 3,3 millioner eksemplarer daglig.

Frykter konkurranse fra amatører

Tyske journalister frykter at jippoet skal senke det journalistiske nivået, og at glade amatører skal kjempe side om side med pressefotografene om de beste bildene.

- Jo flere bilder som dyttes inn på markedet av amatører, der det allerede er tilgang på profesjonelle bilder, desto mer truet blir kvalitetsjournalistikken, sier Eva Werner. Hun er talskvinne for den tyske journalistorganisasjonen, og uttaler seg til The Guardian.

Ifølge Bild-redaksjonen blir alt innsendt materiale utsatt for en nøye journalistisk vurdering.

- Vi er ikke YouTube, understreker en av de ansvarlige.

Når kommer Norge etter?

Publisering av leserbilder er en vanlig foreteelse hos Bild, som har satt på trykk hele 9000 av dem de siste tre årene. Norske mediers bruk av mms-foto fra Ola og Kari blekner i forhold.

Men burde ikke Hjemmet Mortensen snart også gitt folk flest, og ikke bare frilansere, muligheten til å jobbe gratis for dem? Frilansinfo.no forventer at det deles ut gratiskameraer snarest, slik at vi en gang for alle kan få ryddet av veien disse irriterende fotojournalistene som absolutt vil ha penger for å knipse bilder.

God jul!

Kilder:

Mediacratie2.0 (foto), The Guardian, AP

Det til tross for at det er organisasjonsfrihet i Norge. Og at «designer» ikke er en beskyttet tittel. Den varslede Designbasen skulle bli en intern greie for medlemmer i to organisasjoner. Bedrifter som søker til et statlig tilbud om designhjelp skulle bare få kontakt med de «godkjente».

Noen hadde tydeligvis mista gangsynet.

Design til Xploding Plastix’ platecover, tjuvlånt fra Bleed.

Konkurransetilsynet var ikke happy med saken da vi snakket med dem. Men rent bortsett fra en formalitet som Konkurranseloven, ville det vel være komplett idioti å utestenge noen av de flinkeste designerne vi har? For eksempel seniordesignerne i Bleed. Eller alle flinke unge utøvere som fagenes framtid hviler på, men som kanskje verken har penger til eller interesse av å organisere seg.

Frilansinfo.no hilser derfor avgjørelsen om å gjøre Designbasen åpen for alle utøvere velkommen. En klok beslutning. Det skulle bare mangle.

Skal utøvere i kreative fag få skikkelig tyngde i møte med næringsliv og det offentlige må det en tverrfaglig samling og åpenhet til. Løsningen er ikke å krype inn i sine respektive faglige sneglehus og håpe på bedre tider.

Vi gratulerer Designrådet, Innovasjon Norge, Grafill og Norske Industridesignere med den nye tjenesten, og håper at den blir et viktig synliggjørende tiltak for designere av alle slag.

Uansett overbevisning, organisasjonstilhørighet, matvaner, legning…

Les også: Fritt fram for alle i Designbasen.

PS. Hvorfor er arbeidsprøvene i Designbasen så små? Er ikke vitsen at de skal bli sett?

Faksimile av Shit Skateboard Company sine nettsider.

Jeg elsket tegnekonkurranser, og sendte inn så ofte jeg kunne. En gang vant jeg en gummibåt fra en kjent peanøttprodusent. Stor stas. Jeg var 9 år. Neste gang vant jeg 5000 kroner fra produsenten av en frokostblanding jeg hadde spist på ferie i dejlige Danmark. Jeg kunne kjøpe meg mitt første seilbrett. Stor stas igjen.

Forleden var jeg tilfeldigvis innom nettsidene til det rogalandske skateboardkompaniet SHIT, og så at de hadde gående en “design contest” for t-skjorter.

Greit nok, men hva var premien? Honoraret? Royalties? Ett eller annet for å belønne de flinkeste kidsa som sender inn? Det stod det ikke noe om.

Det dreier seg visst om en kontinuerlig konkurranse, der Shit-gutta tar imot det de kan få inn til enhver tid, og velger ut hva de vil bruke.

Av ren nysgjerrighet sendte jeg en mail og spurte.

Svaret kom:

Hei Atle.
Premien er fame, en fantastisk CV og realisering av ide og design til produkt som når ut i markedet og får omtale i flere store medier. Pluss en får sitt eget eksemplar i tillegg.

Håper du synes prosjektet er spennende og at du kommer med noen flotte bidrag!

Flere store medier og en “gratis” t-skjorte. No shit!

Men tjener ikke Shit Skateboard Company penger på disse t-skjortene? Eller gir de dem bort til inntekt for fattige skatere i Burkina Faso?

Ta en kikk på disse argumentene fra forfatter og filmskribent Harland Ellison før du leser videre:

La meg nok en gang minne om det franske nettstedet Lafraise.com, som ble solgt til Spreadshirt for to millioner euro for et par år siden. Den unge gründeren kunne heve sjekken og nyte livet. Men hvem var det som la grunnlaget for suksessen? Jo, de mange tusen unge designerspirene som hadde levert titusenvis av gratis bidrag til den evigvarende t-skjortekonkurransen. Og attpåtil kjøpt t-skjortene som kom gjennom nåløyet og ble trykket.

Kidsa så ingenting til milliongevinsten. Men Lafraise.com hadde i det minste pengepremier til de beste bidragene. Bortsett fra de få som vant hadde alle jobba gratis. Og det fortsetter de med den dag i dag, selv etter at et multinasjonalt selskap har overtatt.

Ville du jobba dugnad for The Coca Cola Company? Neivel. Så hvorfor jobbe gratis for Spreadshirt?

Shit skateboards er riktignok en fersk bedrift, men de har da budsjetter de som alle andre som driver bisniss. De tar 499 kroner for ei t-skjorte i nettbutikken. Noen som vil jobbe gratis til inntekt for kjipinger som ikke engang unner deg en skikkelig premie?

På 60 dager har vi publisert 35 saker. En rytme som muligens blir vanskelig å holde, men vi skal gjøre vårt beste for å bringe relevant stoff om og for frilansere.

• For tiden har vi et par hundre lesere innom hver dag. Ikke verst når man vet at tallet var null den 20. januar.
• Filene i Dokumentbanken er blitt lastet ned mer enn 400 ganger.
• Hver leser bruker i gjennomsnitt hele 5 minutter og 11 sekunder på sidene. Det vitner om at sakene blir lest.

De siste ukenes rabalder i forhold til Media Norge-avisenes skandaløse avtaler (og mangel på sådanne) for

frilansjournalister og -fotografer er bare ett eksempel på at vi gjør lurt i å snakke litt sammen. En isolert frilanser er lett å utnytte. Det samme er en ung og uerfaren frilanser. Og jammen viser det seg at vi som har drevet på noen år ofte har

mye å lære vi også. Vi håper å formidle innsikt her på nettstedet, men det viktigste er å åpne for kommunikasjon frilanserne imellom.

Derfor har jeg tre oppfordringer til deg:

1. Registrer deg på diskusjonsforumet. Bare en liten brøkdel av leserne har gjort det, og det er synd. Spørsmålene florerer på nettet, men svarene kommer sjelden fra andre frilansere. Her har vi en mulighet til å stille spørsmål til folk som driver med det samme som oss. Sannsynligheten for å få gode svar burde derfor være høy. Forumet er også en perfekt arena for å mobilisere oppmerksomhet om en aktuell problemstilling, et arrangement eller andre saker hele frilans-samfunnet bør få greie på.

2. Bruk kommentarfeltene aktivt. Del erfaringer og kom med innspill til sakene. Bonusen er at kommentaren kan promotere dine egne nettsider. Hver kommentar du skriver gir deg mulighet til å lage en permalenke til nettsidene. Det er sånne lenker Google liker. Så langt har vi fått én stakkars kommentar. Ikke rare greiene når nesten 1000 frilansere har vært innom så langt.

3. Engasjer deg. For å få et variert overblikk over hva som rører seg i frilansermiljøet, trenger vi din hjelp. Jo flere som skriver og bidrar med informasjon, jo mer variert blir stoffet og desto mer nyttig blir nettsidene for alle. Se denne siden for mer informasjon.

Ingen grunn til å være sjenert, vi begynner å kjenne hverandre nå. Her er du blant kollegaer.

God påske! 

Hansson