Bergli  har drevet enkeltpersonforetak siden 2004, og blir i dag intervjuet av nettmagasinet Enkelt.cc. Den automatiske kredittsjekken fra D&B ga rødt lys for Bergli nettopp fordi han driver enkeltpersonforetak og har variable inntekter. Likevel har konsulenten en inntekt godt over gjennomsnittet for landets selvstendige næringsdrivende.

Da Enkelt.cc konfronterte Dun&Bradstreet med det oppsiktsvekkende resultatet, bekreftet de at enkeltpersonforetak teller negativt ved kredittsjekking. Selskapet ville ikke gå inn og overstyre Berglis score, men lar det bli opp til de som skal gi kreditt (i dette tilfellet en bank) å foreta en individuell vurdering.

- Jeg opplever dette som  direkte krenkende, og det er skremmende at man kan holde på sånn innenfor norsk kredittvurdering, sier Bergli i en kommentar.

Det hører med til historien at konkurrenten Creditinform ga Bergli 72 av 100 mulige poeng på en kredittvurdering av samme slag.

Kilde: Enkelt.cc

Finansminister Sigbjørn Johnsen. Foto: Nord-Trøndelag fylkesting (Flickr/Wikimedia Commons)

Som kjent må enkeltpersonforetak betale full skatt av alle pengene i firmaet hvert eneste år. Aksjeselskaper kan derimot la så mye de ønsker gå til å øke egenkapitalen, og utsette en del av skatten inntil utbytte blir tatt ut.

Seks stortingsrepresentanter fra Høyre fremmet forslag om at Norge innfører en ordning der enkeltpersonforetak, på samme måte som AS, kun skatter 28 prosent av overskudd som blir stående i bedriften. Dermed var Regjeringen nødt til å ta stilling til saken.

Bryter med skattereformen

Svaret fra finansminister Sigbjørn Johnsen til Finanskomitéen på Stortinget viser at forskjellsbehandlingen vil fortsette. Johnsen vil ikke utrede saken videre, og viser til at samme tema ble utredet i 2005. Konklusjonen den gang ble at en mulighet for avsetning for ENK bryter med intensjonene i skattereformen fra 1992.

– Slike fond gir i praksis en skattekreditt til virksomheter som hadde økonomi til å foreta avsetninger, noe som i praksis betyr reelt sett lavere skattesatser for disse, heter det i utredningen.

Tanken her er altså at alle personlige skatteytere skal behandles likt, uansett om man har tjent nok til å la litt penger stå i firmaet eller ikke. Det synes dermed som Regjeringens mål er å unngå å gjøre det mer interessant å tjene mye penger versus å tjene et minimum.

Økt press på ligningsvesenet

Utvalget som utredet saken i 2005 kom blant annet til at beskatning ved utdeling i enkeltpersonforetak ville medføre økt behov for ligningsmessig kontroll av skjulte utdelinger, siden det ikke er andre eiere i selskapet som kan være med på å kontrollere at utdelingene blir korrekt utført.

– Dette krever antakelig betydelige ligningsmessige ressurser, het det i utredningen.

Utvalget pekte på at grensa mellom privatperson og foretak er så flytende at det ville bli vanskelig å skape klarhet rundt utdelingen fra foretaket.

Bedriftsforbundet ikke fornøyd

Bedriftsforbundet skriver i en kommentar at de ikke kjøper svaret fra Regjeringen, og viser til at ordningen fungerer utmerket i Sverige.

– Vi vil fortsette kampen for å fjerne både denne og annen diskriminering av enkeltpersonforetakene, sier administrerende direktør Tom Bolstad i Bedriftsforbundet.

31. mai er fristen for betaling av tilleggsforskudd for å unngå restskatt og renter av det du skylder. Er du for seint ute kommer pengene i retur, og innbetalingen blir ikke tatt hensyn til. Rentene på restbeløpet løper da ubønnhørlig til du får innbetalingskort fra Skatteetaten til høsten.

For å være på den sikre siden bør du heller betale inn litt for mye enn for lite. Du får renter hvis du betaler inn for mye.

Tidligere var fristen for lønnstakere og pensjonister 30. april og 31. mai for næringsdrivende. Fra i år er fristen 31. mai for alle. Fristen påvirkes ikke av at du har søkt om utsatt frist for selvangivelse/næringsoppgave.

Bruk denne siden hos Skatteetaten til å generere et KID-nummer til bankoverføring av pengene. Husk å velge riktig regnskapsår!

Som foretakseier kan du velge å oppgi firmanavn og organisasjonsnummer når du kjøper varer, utstyr og tjenester. Dette er den rette måten å gjøre det på for aksjeselskaper eller andre typer firmaer med flere partnere.

Men siden enkeltpersonforetak og privatperson er én og samme juridiske person, spiller det ingen rolle regnskapsmessig hvordan vi kjøper varen. Vi har lov til å kjøpe utstyr i vårt eget navn, selv om vi har tenkt å trekke det fra i firmaregnskapet.

Kortere garanti og reklamasjonsrett

Ulempen med å kjøpe f.eks. fotoutstyr i firmaets navn er at Forbrukerkjøpsloven ikke gjelder. Det betyr at du får begrenset reklamasjonsrett. Privatpersoner får fem års reklamasjonsrett på det meste, ihvertfall på produkter som har “lang levetid”, ifølge en høyesterettsdom som gjaldt en videospiller (!).

I tillegg gir produsenter eller leverandører ofte en garanti på eget initiativ. Her får private vanligvis to års garanti, mens bedrifter bare får ett år.

Ingen angrerett

Også angreretten din blir kuttet ved kjøp i firmaets navn. Angrerettsloven gir meget bra beskyttelse ved kjøp på nett eller via postordre. Det gis to ukers frist for å oppheve kjøpet og sende varen tilbake uten at du trenger å grunngi det. Som firma har du ingen lovbestemt rett til å angre.

Selger setter vilkårene selv

Har du godtatt kjøpsbetingelsene selgeren har satt for salget, har du ikke noe mer du skulle sagt. Du har akseptert å kjøpe, og da må du og firmaet ditt stå til ansvar for dette. Siden enkeltpersonforetaket er deg selv, er det for å sette det litt på spissen din egen bil som blir solgt på tvangsauksjon hvis du ikke greier å betale regningen.

Det er også vanskeligere å klage hvis du oppdager at du har gjort et dårlig kjøp.

Foretaket ditt har naturligvis en del rettigheter etter Kjøpsloven, men i prinsippet er det opp til selger og kjøper å bli enige om hvilke regler som gjelder. Når kjøpet er gjort, er det vanskelig å gjøre om hvis ikke selgeren er medgjørlig.

Her kan du lese hele Forbrukerkjøpsloven (Lovdata).

Foto: Nikon Norge.

Du kan sende en purrefaktura så snart betalingsfristen går ut, men da kan du ikke legge til purregebyr.

Legg uansett inn noen dagers margin for treghet i banksystemet før du begynner å purre. Helst venter du til det har gått 14 dager over fristen. Da har du rett til å legge på purregebyr. Den lovfestede gebyrsatsen er kr 60 (1.1.2010). Det skal ikke beregnes moms av gebyret.

Har du ventet i 14 dager fra betalingsfristen gikk ut, kan du legge til forsinkelsesrenter. Lovfestet rentesats er for tiden på inntil 8,75% årlig (gjeldende sats fra 1.1.2010 til 1.6.2010). Bruk gjerne Finansdepartementets kalkulator for utregning av forsinkelsesrenter.

Send purrefakturaen på papir i posten. Ikke bare er du sikrere på at den kommer fram, men du har også større rettslig tyngde i forhold til et pengekrav på e-post. Purringen må ha betalingsfrist på 14 dager eller mer.

Hvis du ikke ønsker å purre kunden prøver du å ta en telefon til kontaktpersonen din eller til økonomiavdelingen. De fleste sakene skyldes misforståelser eller forglemmelser og kan løses på denne måten.

For at du skal ha lov til å legge til purregebyr:

• Purring med gebyr (kr. 57 fra 1.1.2008) må inneholde de samme opplysningene som den opprinnelige regningen.

For å kunne legge til forsinkelsesrenter:

• Purring med renter kalles rentenota. Rentenotaen må inneholde de samme opplysningene som den opprinnelige regningen.
• En rentenota må ha minimum 14 dagers forfall.

Hvis kunden ikke betaler etter første eller eventuelt andre purring, kan du sende inkassovarsel. Legg på nytt gebyr på toppen av de tidligere. Juster rentesummen fram til dags dato. Husk at det ikke er renter på renter på forsinkelsesrenten (rentesrente).

Merk tydelig på fakturaen at kravet går til inkasso hvis betaling uteblir.

For inkassovarsel må disse kriteriene oppfylles:

• Skal ifølge Inkassoloven sendes på papir.
• Minimum 14 dagers forfall.
• Kan inneholde purregebyr/renter hvis du har ventet i 14 dager siden betalingsfristen fra siste purring gikk ut.
• Må opplyse om rentesats og fra hvilken dato rentene er beregnet.
• Du kan ikke sende flere purringer etter at et inkassovarsel er sendt.
• Tittelen på brevet skal være “Inkassovarsel” eller “Varsel om inkasso”. Ordet purring må ikke brukes noe sted i teksten.
• Det skal tydelig fremgå at “dersom ikke fristen overholdes overføres saken til inkasso/til inkassobyrå for inndrivelse.”

Krav der det foreligger en innsigelse/tvist mellom kunden og deg kan ikke sendes til inkasso.

Hvis du ikke har til hensikt å la et krav gå til inkasso, skal du ikke sende inkassovarsel. Inkassoloven sier at det ikke er god inkassoskikk å true med noe du ikke har tenkt å gjennomføre.

Nettjeneste gjør inkasso enkelt

Du kan enten engasjere et inkassobyrå, som tar saken videre, eller du kan gjøre jobben selv. Frilansinfo.no anbefaler nettjenesten Conta Inkasso, som gjør det til en enkel sak å kjøre en inkassosak på egen hånd. Programmet veileder deg gjennom saksgangen og holder styr på frister m.m.

Hvis du allerede har sendt inkassovarsel, kan prosessen startes med å sende en betalingsoppfordring. Som før justerer vi opp rentene, og legger nytt gebyr på toppen av de gamle. Denne gangen er imidlertid gebyret på 180 kroner (1.1. 2010).

Du kan bare legge til tre gebyrer i forbindelse med samme krav. Enten for to purringer og én betalingsoppfordring, eller for én purring, ett inkassovarsel og én betalingsoppfordring. Den siste prosedyren er den mest brukte fordi den har best resultater.

Et inkassokrav du sender selv kan være en idé å sende rekommandert, da mottakeren må signere for å få det ut. Dermed kan vedkommende ikke hevde å ikke ha mottatt det. Sjekk med postkontoret om kunden har hentet brevet. Hentefristen er to uker, og Posten sender ut hentevarsel nummer to etter en uke. Du må altså vente to uker før du kan være sikker på at kunden ikke har hentet brevet.

Her kan du lese mer om saksgangen for inkasso: http://www.conta-inkasso.no/innhold/hjelp#saksgang

Fremdeles ingen reaksjon?

Saken går nå til Namsmannen i kundens kommune hvis kunden er en privatperson. Dette kalles utleggsforretning, og er siste trinn i inkassoprosessen. Med mindre kunden klager på ett eller annet, vil Namsmannen iverksette tvangsinnkreving av pengene. Hvis personen ikke har penger, kan Namsmannen trekke lønn eller i verste fall tvangsselge bil, hus el.l.

Hvis kunden er en bedrift, sender du et konkursvarsel. Du må forhåndsbetale 430 kroner til Namsmannen (1.1.2010), penger du får tilbake når kunden betaler. Konkursvarsel forkynnes av politi/lensmann innen en uke til daglig leder eller eier av bedriften.

Siste skritt er å sende en konkursbegjæring. Her skal skifteretten ha et forskudd på kr 43 000 (!) for å behandle saken. Hvis det blir funnet penger hos bedriften får du som kreditor tilbake hele summen i tillegg til det bedriften skyldte deg, minus kr 2 580 (pr. 1.1. 2010).

Hva hvis kunden kommer med en innsigelse mot originalfakturaen?

Da må saken til Forliksrådet hvis dere ikke greier å bli enige. Du kan ikke fortsette inkassosaken før saken er behandlet i Forliksrådet. Klagen behandles vanligvis i kommunen der oppdragsgiveren din bor/driver forretning. Klagen bør sendes inn skriftlig, men kan også fremsettes muntlig ved personlig fremmøte. Du må forskuddsbetale

I klagen må det angis hva som kreves og bakgrunnen for dette, samt navn og adresse til innklagede. All viktig informasjon og dokumentasjon må vedlegges. Det finnes ferdig trykte skjemaer for forliksklager hos mange bokhandlere. Forliksrådet sender kopi av klagen til den innklagede, som gis mulighet for et tilsvar. Godtar innklagede klagerens påstand, avsies dom på dette grunnlaget. Lar innklagede være å svare, avsier Forliksrådet uteblivelsesdom i tråd med klagerens påstand. Bestrides påstanden, innkalles det til mekling.

Hvis den en av partene ikke møter, kan forliksrådet avsi uteblivelsesdom. Du trenger ikke advokat. Meklingen har samme virkning som en rettskraftig dom. Oppnås ikke forlik, går saken videre til domsforhandlinger. I denne fasen er det lovlig å ha med advokat. Da kan saken avsluttes med at forliksrådet avsier dom. Dersom det ikke ankes videre i rettssystemet, blir dommen endelig.

Mer om hvilke krav som stilles til en faktura kan du lese her.

Mer lesestoff:

Lov om renter ved forsinket betaling m.m.:
http://www.lovdata.no/all/hl-19761217-100.html

Forskrift om renter ved forsinket betaling:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/lover_regler/forskrifter/2008/forskrift-om-renter-ved-forsinket-betali.html?id=519871

Saksgangen for egeninkasso:

http://www.conta-inkasso.no/innhold/hjelp#saksgang

Mer om egeninkasso:

http://www.conta-inkasso.no/egeninkasso

Inkassoloven:
http://www.lovdata.no/all/nl-19880513-026.html

Inkassoforskriften:
http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-19890714-0562.html

Spaltetittelen “Ukas frilanser” har vist seg å være litt vel optimistisk, så fra i dag av går vi over til å kalle en spade for en spade. “Månedens frilanser” passer bedre. God påske!

Navn:
Gunn Mogseth

Bosted:
Trondheim

Alder:
32

Driver med:
Teater

Frilanser siden:
2003 deltid
2006 Heltid

Nettsider:
www.mogseth.no

Hva gjorde du før du ble frilanser?
Studerte

Har du vært fast ansatt?
Nei

Utdanning:
4 års utdanning innen instrumentalpedagogikk og utøving/musikkteater fra Musikkonservatoriene i Tromsø og Trondheim og 3-årig skuespillerutdannelse fra nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS).

Foretakstype:
Enkeltpersonforetak

Du blir omtalt som den “komplette frilanser” i et intervju med Kulturnett Trøndelag. “En artist med sterke kunstneriske og organisatoriske egenskaper, en skuespiller og sanger som gjør sine egne avtaler, legger egne turneer og produserer egne forestillinger. Er det den komplette frilanstilværelsen som passer personligheten din best?
Evnene passer nok godt, men ikke personligheten. Jeg hadde helst hatt en tryggere tilværelse økonomisk og i forhold til goder som sykedager og slikt som fast ansatte har. Har også behov for mindre reising.

Hvordan tenkte du da du begynte for deg selv?
Jeg ønsket å leve ut ambisjonene om å jobbe som skuespiller og fordi jeg hadde noen ideer til prosjekter jeg gjerne ville ha gjennomført.

Greier du å matche inntektsnivået fra din tidligere stilling og det en fast ansatt ved et regionsteater tjener?
Nei.

Organisasjonene for utøvende kunstnere ser helst at alle medlemmene har faste jobber og faste inntekter. Er det egentlig verdt å jobbe for at alle skal ha fast jobb ved kulturinstitusjonene og i ensembler?
I forhold til livskvalitet hva angår inntekt og ordnede forhold – ja! I forhold til kreativitet og utvikling av egne ideer – ikke nødvendigvis. Det er ikke sikkert teaterfeltet blir like spennende og bredt med alle i faste stillinger.

Hva jobber du med for tida?
Studerer og tar oppdrag. Har en forestilling jeg reiser litt med, og “spel” til sommeren. Har litt lite oppdrag denne våren.

Fra Korsvikaspillet, med Øyvind Brandtzæg. Foto: Idar Lind.

Oppdraget du drømmer om å få?
Vanskelig å si.

Prosjektet du drømmer om å skape på egen hånd?
Har en drøm om å få realisert en musikk- og/eller teaterproduksjon som bygger på en historie fra min egen slekt. Har jobbet en del med den, men kun på idéstadiet. Kan ikke si så mye mer om det nå, men jeg har det ikke travelt. Det viktige er at den blir en godt produkt og det er heller ikke nødvendig å sette den ut i livet hvis jeg ikke føler at det blir gjort på en helt riktig måte.

Hva vet du nå som du skulle ønske du visste da du startet for deg selv?
Jeg vet at det er mye arbeid med å administrere, produsere, skrive søknader, selge o.s.v. Det visste jeg forsåvidt på forhånd, men det jeg vet nå, er mer hva jeg synes om det. Jeg har vært heldig, men jobbet veldig hardt.

Andre typiske problemstillinger som dukker opp når man møter oppdragsgivere og samarbeidspartnere som frilansskuespiller? Hvordan løser du dem og hva må man være på vakt mot?
Lønn/honorar er et gjengående tema. Ikke la oppdragsgivere komme unna med å tilby deg lav lønn bare fordi de og du vet at det er mange som er villige til å gjøre jobben gratis eller til for lavt honorar. Oppdragsgivere MÅ læres opp til å betale det det koster for profesjonelle utøvere!!

Er mulighetene på skuespillerarenaen bedre i dag enn for noen år siden eller er konkurransen skjerpet? Hvorfor?
Den kulturelle skolesekken har gjort markedet bedre. Utfordringen er at det er mange om beinet. Det blir flere utdanningsmuligheter og dette fører til stadig flere godt kvalifiserte utdannede skuespillere. Dette er bra, men gjør selvsagt konkurransen hardere.

Det blir en del kontorarbeid, søknadsskriving osv. når man jobber som deg. Henter du inn hjelp?
Nei, jeg gjør alt selv.

Har du kontor og/eller fast øvingslokale?
Nei, men låner gratis kontor av kontakter av og til.

Du har skaffet deg profesjonelle nettsider. Hvor viktige er de for jobben din?
Jeg tror ikke nettsidene har konkret ført til nye jobber, men det er viktig fordi det sier noe om at jeg driver profesjonelt og den gir informasjon på en lett tilgjengelig måte. Jeg hører ofte at folk har vært inne på siden min og at de liker den, er imponerte over den etc.

Hva baseres priser og honorarer på i ditt fagområde?
Sjelden på tariff i frilansverdenen. Den kulturelle skolesekken er litt “Texas” på dette området – med forskjellig politikk fra fylke til fylke.

Innen det frivillige kulturliv baseres det på hva man krever og hva de er villige/har mulighet til å betale. Her må man av og til utvise litt skjønn. De fleste frilans-skuespillere jeg kjenner har ikke råd til å si nei til oppdrag med mindre det kolliderer med andre betalte oppdrag. Har inntrykk av at de fleste friteatergrupper følger tariff.

Skriver du kontrakter før du tar oppdrag og når du hyrer inn medhjelpere?
Ja.

Har du noen tips til frilansskuespillere som opplever dødperioder der inntektene stopper opp?

• Ta gjerne oppdrag som er relaterte til det du driver med/ønsker å drive med.
• Ta oppdrag innen andre virksomheter om mulig. Som skuespiller kan du alltids lære noe, enten det gjelder kunnskap og ferdigheter innen et fag eller kunnskap om mennesker.
• Ta kontakt med kjente som kan hjelpe deg.
• Bruk tida til å øve og trene, eller til å utvikle nye ideer.
• Ta kontakt med NAV. Det er ingen skam å motta dagpenger. Jeg vet om flere profilerte skuespillere som har gjort det i perioder.

Tar du jobber du egentlig kunne tenkt deg å slippe?
I liten grad, men det hender.

Fra “Konsertmysteriet”. Foto: Kristin Storvig.

Hvor går veien videre for deg framover?
Er i en vurderingssituasjon nå – enten prøve å finne fast arbeid inne kultur/kunst, eller satse sterkt på å utvikle nye produksjoner og egen virksomhet. Kanskje også begynne å holde foredrag inne mine sterke områder.

Er du fremdeles frilanser om 10 år?
Tror ikke det.

Hva er det beste med å være frilanser?
Frihet til å gjøre det en selv har mest lyst til. Baksiden er at man kanskje ikke har frihet økonomisk og i forhold til å kunne ta ut ferie/fri.

Og når går du skikkelig lei?
Når jeg har masse søknadsarbeid eller regnskapsarbeid. Eller i perioder jeg har litt for mye å gjøre.

Et par tips på tampen, til nye skuespillere som vil og skal jobbe frilans?
Ikke vik fra drømmen din! Stå på, finn ut hva som er dine kjerneverdier og styr etter dem, utform mål og planer for å nå disse målene. Ikke gi deg selv straff om du ikke klarer å nå dem. Jobb hele tiden med å gi deg selv motivasjon og belønn de selv for det som går bra. Ta kontakt med folk som kan gi deg oppdrag. Ikke vær beskjeden. Jobb med å bygge opp deg selv mentalt, det er krevende, men gøy. Bli kjent med folk.  Pass på å hvile når du trenger det.

Forutsetningen er at:

• Du er næringsdrivende,
• Organisasjonen har som hovedformål å ivareta økonomiske interesser for yrket du utøver
• Organisasjonen er landsomfattende, slik at den er åpen for alle yrkesutøvere/næringsdrivende innen en viss kategori. (En forening tilsluttet en hovedsammenslutning regnes som landsomfattende.)

Hvis du er medlem i flere organisasjoner gjelder fradragsbegrensningen den samlede summen du betaler i kontingent.

Kilde: Skatteetatens Lignings-ABC

Foto: Malarkey

Alle personlig næringsdrivende må levere næringsoppgave og personinntektsskjema sammen med selvangivelsen. Siste frist er 31. mai. Les mer hos Skatteetaten.no.

Lettere å få det rett

I april i fjor ble den nye innleveringsløsningen for selvangivelser på nett lansert. Den forbedrede versjonen av den elektroniske selvangivelsen førte til langt færre feil på innleveringene enn tidligere.  Tjenesten er rettet mot de rundt 100 000 næringsdrivende som leverer selv og ikke bruker regnskapsbyrå.

- Brukervennlige og elektroniske publikumsløsninger er et svært viktig satsingsområde for oss. Den nye tjenesten gjør det enklere for skattytere å levere selvangivelsen riktig, til stor fordel både for skattyterne selv og Skatteetaten, sa skattedirektør Svein Kristensen i en pressemelding i juni 2008.

Purregebyret kan være på maksimalt 1/10 av inkassosatsen, som ble satt opp fra 570 til 590 kroner ved årsskiftet. 59 kroner blir dermed maksimalt purregebyr på betalingsvarsel. Samme sum gjelder for inkassovarsel. Husk at du som før ikke skal beregne moms av purregebyrene.

Hvis kravet er gått til inkasso, sender man en betalingsoppfordring minst 14 dager etter inkassovarselet. Her kan gebyret være maksimalt 177 kroner (1/3 av inkassosatsen), på toppen av gebyrene fra purringen(e).

Forsinkelsesrenter kan man beregne fra forfallsdato hvis rentesatsen er oppgitt på fakturaen du sendte. Hvis ikke begynner rentene å løpe en måned etter første skriftlige betalingsoppfordring.

Staten revurderer rentesatsen 30. juni 2009. Purregebyrsatsen gjelder imidlertid til 1. januar neste år.

Svaret er tja.

For Skatteetatens juridiske avdeling er det ikke tvil om at oppdragsgiver bryter loven når du presses til å opprette foretak og blir hentet inn som “konsulent” i stort sett samme jobb som før. Hvis du jobber sammen med de andre ansatte som om du var en av dem, på heltid eller deltid, eller som tilkallingshjelp, skal du ikke fakturere, men ha utbetalt vanlig lønn med skattetrekk.

Hvis ikke gjør arbeidsgiveren seg skyldig i å unndra arbeidsgiveravgift (14,1%), og snyter deg dessuten for trygderettigheter som er bedre enn det næringsdrivende får.

Hvis du derimot selv har det fulle kontraktansvaret for oppdraget, og kan bli stilt til ansvar for dårlige resultater, har oppdragsgiver lov til å la deg fakturere som næringsdrivende med eget foretak. Forutsetningen er at du selv dekker utgiftene i forbindelse med arbeidet. Du jobber altså for egen regning og risiko.

Selv når staten har vansker med å skille mellom lovlig og ulovlig kontraktørvirksomhet, slik vi så eksempel på i forumet i dag, er det ikke rart at det syndes en del i det private næringsliv.

Ulovlig kontraktørvirksomhet var spesielt utbredt i byggebransjen på 1980-tallet. Det var vanlig at hver eneste snekker hadde eget firma selv om han i praksis jobbet som om han var ansatt.

Dette er ikke næringsvirksomhet:

• Arbeidstaker stiller sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke leie inn medhjelper for egen regning til å gjøre jobben.
• Arbeidstaker har plikt til å underordne seg oppdragsgiverens administrative og faglige kontroll av arbeidet.
• Arbeidstaker får betalt for å stille sin arbeidskraft til rådighet, men oppdragsgiver betaler det meste av kostnadene.
• Oppdragsgiver stiller til rådighet arbeidsrom, redskap, materialer eller andre hjelpemidler.
• Arbeids- eller oppdragsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet.
• Enkeltstående mer tilfeldige oppdrag er ikke næringsvirksomhet. For eksempel vil et oppdrag med å dele ut reklame i postkasser for en forretning ikke anses som næringsvirksomhet.

Dette er næringsvirksomhet:

• Arbeidstaker benytter eget kontor og har flere oppdragsgivere
• Er ansvarlig for arbeidsresultatet
• Holder egne driftsmidler
• Mottar honorar for oppdraget og ikke timebetaling
• Kan benytte medhjelpere for egen regning
• Styrer egen ferie og fritid

Hvis du er i tvil om du heller skulle hatt utbetalt lønn som ikke-ansatt arbeidstaker i stedet for å fakturere fra foretaket ditt kan du henvende deg til skatteetatens regionskontor der du bor. I mange tilfeller er det gunstigere å få utbetalt lønn enn næringshonorar. Ikke-ansatte arbeidstakere må ta høyere timepris enn fast ansatte siden de må dekke pensjon, forsikringer og feriepenger selv.

Næringsdrivende må ha enda høyere timehonorar fordi det er enda flere sosiale goder som må kompenseres for. Dette gjelder blant annet lønnsgaranti, dagpenger og sykepenger med full utbetaling.

Kilder: Skatteetatens juridiske avdeling, Bedin.no, Skattedirektoratet.
Foto: Istockphoto