I disse tider der mange er blitt eller kommer til å bli overflødige i faste stillinger, kan denne ordningen fra NAV være en nyttig starthjelp. For å få denne støtten under etablering av ditt eget firma er det en forutsetning at du allerede mottar dagpenger etter folketrygdlovens kapittel fire.

De som får sluttpakke  fra arbeidgiver må de høre med NAV der de bor om hvordan de skal forholde seg.

Som etablerer kan du få innvilget dagpenger i to faser, på til sammen ni måneder.

• En utviklingsfase på inntil seks måneder
• En oppstartsfase på inntil tre måneder

Når du søker legger NAV vekt på følgende:

• At etableringen etter alt å dømme vil gjøre deg selvforsørget
• At virksomheten må være ny og drives for din egen regning og i ditt eget navn
• At virksomheten skal etableres og drives i Norge
• At virksomheten må være tilmeldt de nødvendige offentlige registre
• At du innhenter en “næringsfaglig vurdering av etableringsplanene fra faglig kompetent instans” som er godkjent av NAV. (Utgifter til dette dekkes ikke.)

Er du interessert i å vite mer kontakter du NAV på hjemstedet ditt.

(Foto: NAV)

Spaltetittelen “Ukas frilanser” har vist seg å være litt vel optimistisk, så fra i dag av går vi over til å kalle en spade for en spade. “Månedens frilanser” passer bedre. God påske!

Navn:
Gunn Mogseth

Bosted:
Trondheim

Alder:
32

Driver med:
Teater

Frilanser siden:
2003 deltid
2006 Heltid

Nettsider:
www.mogseth.no

Hva gjorde du før du ble frilanser?
Studerte

Har du vært fast ansatt?
Nei

Utdanning:
4 års utdanning innen instrumentalpedagogikk og utøving/musikkteater fra Musikkonservatoriene i Tromsø og Trondheim og 3-årig skuespillerutdannelse fra nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS).

Foretakstype:
Enkeltpersonforetak

Du blir omtalt som den “komplette frilanser” i et intervju med Kulturnett Trøndelag. “En artist med sterke kunstneriske og organisatoriske egenskaper, en skuespiller og sanger som gjør sine egne avtaler, legger egne turneer og produserer egne forestillinger. Er det den komplette frilanstilværelsen som passer personligheten din best?
Evnene passer nok godt, men ikke personligheten. Jeg hadde helst hatt en tryggere tilværelse økonomisk og i forhold til goder som sykedager og slikt som fast ansatte har. Har også behov for mindre reising.

Hvordan tenkte du da du begynte for deg selv?
Jeg ønsket å leve ut ambisjonene om å jobbe som skuespiller og fordi jeg hadde noen ideer til prosjekter jeg gjerne ville ha gjennomført.

Greier du å matche inntektsnivået fra din tidligere stilling og det en fast ansatt ved et regionsteater tjener?
Nei.

Organisasjonene for utøvende kunstnere ser helst at alle medlemmene har faste jobber og faste inntekter. Er det egentlig verdt å jobbe for at alle skal ha fast jobb ved kulturinstitusjonene og i ensembler?
I forhold til livskvalitet hva angår inntekt og ordnede forhold – ja! I forhold til kreativitet og utvikling av egne ideer – ikke nødvendigvis. Det er ikke sikkert teaterfeltet blir like spennende og bredt med alle i faste stillinger.

Hva jobber du med for tida?
Studerer og tar oppdrag. Har en forestilling jeg reiser litt med, og “spel” til sommeren. Har litt lite oppdrag denne våren.

Fra Korsvikaspillet, med Øyvind Brandtzæg. Foto: Idar Lind.

Oppdraget du drømmer om å få?
Vanskelig å si.

Prosjektet du drømmer om å skape på egen hånd?
Har en drøm om å få realisert en musikk- og/eller teaterproduksjon som bygger på en historie fra min egen slekt. Har jobbet en del med den, men kun på idéstadiet. Kan ikke si så mye mer om det nå, men jeg har det ikke travelt. Det viktige er at den blir en godt produkt og det er heller ikke nødvendig å sette den ut i livet hvis jeg ikke føler at det blir gjort på en helt riktig måte.

Hva vet du nå som du skulle ønske du visste da du startet for deg selv?
Jeg vet at det er mye arbeid med å administrere, produsere, skrive søknader, selge o.s.v. Det visste jeg forsåvidt på forhånd, men det jeg vet nå, er mer hva jeg synes om det. Jeg har vært heldig, men jobbet veldig hardt.

Andre typiske problemstillinger som dukker opp når man møter oppdragsgivere og samarbeidspartnere som frilansskuespiller? Hvordan løser du dem og hva må man være på vakt mot?
Lønn/honorar er et gjengående tema. Ikke la oppdragsgivere komme unna med å tilby deg lav lønn bare fordi de og du vet at det er mange som er villige til å gjøre jobben gratis eller til for lavt honorar. Oppdragsgivere MÅ læres opp til å betale det det koster for profesjonelle utøvere!!

Er mulighetene på skuespillerarenaen bedre i dag enn for noen år siden eller er konkurransen skjerpet? Hvorfor?
Den kulturelle skolesekken har gjort markedet bedre. Utfordringen er at det er mange om beinet. Det blir flere utdanningsmuligheter og dette fører til stadig flere godt kvalifiserte utdannede skuespillere. Dette er bra, men gjør selvsagt konkurransen hardere.

Det blir en del kontorarbeid, søknadsskriving osv. når man jobber som deg. Henter du inn hjelp?
Nei, jeg gjør alt selv.

Har du kontor og/eller fast øvingslokale?
Nei, men låner gratis kontor av kontakter av og til.

Du har skaffet deg profesjonelle nettsider. Hvor viktige er de for jobben din?
Jeg tror ikke nettsidene har konkret ført til nye jobber, men det er viktig fordi det sier noe om at jeg driver profesjonelt og den gir informasjon på en lett tilgjengelig måte. Jeg hører ofte at folk har vært inne på siden min og at de liker den, er imponerte over den etc.

Hva baseres priser og honorarer på i ditt fagområde?
Sjelden på tariff i frilansverdenen. Den kulturelle skolesekken er litt “Texas” på dette området – med forskjellig politikk fra fylke til fylke.

Innen det frivillige kulturliv baseres det på hva man krever og hva de er villige/har mulighet til å betale. Her må man av og til utvise litt skjønn. De fleste frilans-skuespillere jeg kjenner har ikke råd til å si nei til oppdrag med mindre det kolliderer med andre betalte oppdrag. Har inntrykk av at de fleste friteatergrupper følger tariff.

Skriver du kontrakter før du tar oppdrag og når du hyrer inn medhjelpere?
Ja.

Har du noen tips til frilansskuespillere som opplever dødperioder der inntektene stopper opp?

• Ta gjerne oppdrag som er relaterte til det du driver med/ønsker å drive med.
• Ta oppdrag innen andre virksomheter om mulig. Som skuespiller kan du alltids lære noe, enten det gjelder kunnskap og ferdigheter innen et fag eller kunnskap om mennesker.
• Ta kontakt med kjente som kan hjelpe deg.
• Bruk tida til å øve og trene, eller til å utvikle nye ideer.
• Ta kontakt med NAV. Det er ingen skam å motta dagpenger. Jeg vet om flere profilerte skuespillere som har gjort det i perioder.

Tar du jobber du egentlig kunne tenkt deg å slippe?
I liten grad, men det hender.

Fra “Konsertmysteriet”. Foto: Kristin Storvig.

Hvor går veien videre for deg framover?
Er i en vurderingssituasjon nå – enten prøve å finne fast arbeid inne kultur/kunst, eller satse sterkt på å utvikle nye produksjoner og egen virksomhet. Kanskje også begynne å holde foredrag inne mine sterke områder.

Er du fremdeles frilanser om 10 år?
Tror ikke det.

Hva er det beste med å være frilanser?
Frihet til å gjøre det en selv har mest lyst til. Baksiden er at man kanskje ikke har frihet økonomisk og i forhold til å kunne ta ut ferie/fri.

Og når går du skikkelig lei?
Når jeg har masse søknadsarbeid eller regnskapsarbeid. Eller i perioder jeg har litt for mye å gjøre.

Et par tips på tampen, til nye skuespillere som vil og skal jobbe frilans?
Ikke vik fra drømmen din! Stå på, finn ut hva som er dine kjerneverdier og styr etter dem, utform mål og planer for å nå disse målene. Ikke gi deg selv straff om du ikke klarer å nå dem. Jobb hele tiden med å gi deg selv motivasjon og belønn de selv for det som går bra. Ta kontakt med folk som kan gi deg oppdrag. Ikke vær beskjeden. Jobb med å bygge opp deg selv mentalt, det er krevende, men gøy. Bli kjent med folk.  Pass på å hvile når du trenger det.

Sykepengegrunnlaget beregnes av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i de tre siste årene som er ferdig lignet på sykmeldingstidspunktet.

Her er de nye satsene som gjelder for næringsdrivende:

• 65% sykepenger fra og med første dag (1,8 % av grunnlaget)
• 100% sykepenger fra og med 17. dag (2,5 % av grunnlaget)
• 100% sykepenger fra og med første dag (10,5 % av grunnlaget)

Lønnstakerfrilansere har krav på 100 prosent sykepenger fra 17. dag og kan sikre seg rett til full utbetaling fra første sykedag mot en premie på 2,9 prosent av grunnlaget.

Hvor mye du kan få i sykepenger finner du ut ved å lese denne artikkelen.

Kilder: Bedin, NAV.

Svaret er tja.

For Skatteetatens juridiske avdeling er det ikke tvil om at oppdragsgiver bryter loven når du presses til å opprette foretak og blir hentet inn som “konsulent” i stort sett samme jobb som før. Hvis du jobber sammen med de andre ansatte som om du var en av dem, på heltid eller deltid, eller som tilkallingshjelp, skal du ikke fakturere, men ha utbetalt vanlig lønn med skattetrekk.

Hvis ikke gjør arbeidsgiveren seg skyldig i å unndra arbeidsgiveravgift (14,1%), og snyter deg dessuten for trygderettigheter som er bedre enn det næringsdrivende får.

Hvis du derimot selv har det fulle kontraktansvaret for oppdraget, og kan bli stilt til ansvar for dårlige resultater, har oppdragsgiver lov til å la deg fakturere som næringsdrivende med eget foretak. Forutsetningen er at du selv dekker utgiftene i forbindelse med arbeidet. Du jobber altså for egen regning og risiko.

Selv når staten har vansker med å skille mellom lovlig og ulovlig kontraktørvirksomhet, slik vi så eksempel på i forumet i dag, er det ikke rart at det syndes en del i det private næringsliv.

Ulovlig kontraktørvirksomhet var spesielt utbredt i byggebransjen på 1980-tallet. Det var vanlig at hver eneste snekker hadde eget firma selv om han i praksis jobbet som om han var ansatt.

Dette er ikke næringsvirksomhet:

• Arbeidstaker stiller sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke leie inn medhjelper for egen regning til å gjøre jobben.
• Arbeidstaker har plikt til å underordne seg oppdragsgiverens administrative og faglige kontroll av arbeidet.
• Arbeidstaker får betalt for å stille sin arbeidskraft til rådighet, men oppdragsgiver betaler det meste av kostnadene.
• Oppdragsgiver stiller til rådighet arbeidsrom, redskap, materialer eller andre hjelpemidler.
• Arbeids- eller oppdragsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet.
• Enkeltstående mer tilfeldige oppdrag er ikke næringsvirksomhet. For eksempel vil et oppdrag med å dele ut reklame i postkasser for en forretning ikke anses som næringsvirksomhet.

Dette er næringsvirksomhet:

• Arbeidstaker benytter eget kontor og har flere oppdragsgivere
• Er ansvarlig for arbeidsresultatet
• Holder egne driftsmidler
• Mottar honorar for oppdraget og ikke timebetaling
• Kan benytte medhjelpere for egen regning
• Styrer egen ferie og fritid

Hvis du er i tvil om du heller skulle hatt utbetalt lønn som ikke-ansatt arbeidstaker i stedet for å fakturere fra foretaket ditt kan du henvende deg til skatteetatens regionskontor der du bor. I mange tilfeller er det gunstigere å få utbetalt lønn enn næringshonorar. Ikke-ansatte arbeidstakere må ta høyere timepris enn fast ansatte siden de må dekke pensjon, forsikringer og feriepenger selv.

Næringsdrivende må ha enda høyere timehonorar fordi det er enda flere sosiale goder som må kompenseres for. Dette gjelder blant annet lønnsgaranti, dagpenger og sykepenger med full utbetaling.

Kilder: Skatteetatens juridiske avdeling, Bedin.no, Skattedirektoratet.
Foto: Istockphoto

- Vi oppfordrer til en ny driftsform for frilansere som er enkel, oversiktlig, rettferdig, og som sikrer grunnleggende sosiale rettigheter for nyskapende virksomhet i Norge, skriver Balke i oppropet.

Gruppa har nå nesten 500 over 1000 medlemmer, og tallet øker hver dag.

Jon Balke er frilansmusiker og komponist. Foto: Siwan.no

Høl i hue

Balke mener dagens selskapsformer er laget for industri og produksjon av varer.

- Tidene har forandret seg men selskapsformene ikke. AS er for dyrt og komplisert for de fleste av oss, ENK for urettferdig og risky, og NUF må du trikse i utlandet for å få til. Fast ansettelse er jo på vei ned og ut på de fleste områder. Hvorfor ikke lage en tilpasset, enkel selskapsform for frilansere? spør Balke som synes det er “høl i hue” hvis hele det kreative Norge skal måtte etablere stråfirma i utlandet for å drive i Norge.

Tverrfaglig utfordring

Balke sitter i et musikerutvalg i Norsk Jazzforum (NJF) som har sett på saken, uten å få spesielt mye respons. Jazzmusikerne er dårlig organisert, med et bein i NJF og et halvt i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO).

- Vi har fått styreleder Odd Erik Hansgaard til å lufte saken i Finansdepartementet. Han har møtt posistiv respons, men ikke noe mer. Vi spilte dette inn til Løken-utvalget, de tok ikke tak idet. Vi har hatt et møte med MFO om det, det skjer lite der òg. Så da tenker vi at organisasjonene vil ha liten egeninteresse i å fronte dette. Dette er mer på tvers av fagene, sier Balke til Frilansinfo.no.

Han oppfordrer nå alle til å bli med i diskusjonen om hvordan en eventuell ny organisasjonsform bør være.

Frilansinfo.no sender oppfordringen videre til leserne våre. Bli med i gruppa her

En bestemmelse i Trygdeloven innebærer at frilansere med kombinasjonsinntekt har rett på bare 65% av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag, også av lønnsinntekter der de har betalt inn de samme avgifter som ved ordinært lønnsarbeid.

Tidligere FJ-leder Otto von Münchow og FJ-styremedlem Inger Ellen Eftevand Orvin har den siste tiden tatt telefonkontakt med rundt 35 ulike organisasjoner i Norge som har såkalte frie yrker i medlemsmassen, og melder ifølge nettstedet nj.no om utelukkende positive tilbakemeldinger.

Les hele saken hos Journalistlaget.

Foto: Ted

Frilansinfo.no meldte tidligere i år at Regjeringen i innstillingen til Statsbudsjett hadde foreslått å øke utbetalingene fra 65 til 100 prosent uten krav til tilleggsforsikring.

Målet med nyordningen er å legge bedre til rette for at selvstendig næringsdrivende mødre og fedre skal kunne kombinere arbeid og omsorg for barn.

- Ønsket om å få barn må ikke hindre kvinner i å bli entreprenører. Kvinner bidrar til viktig verdiskaping i arbeidslivet, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

Økt økonomisk sikkerhet i forbindelse med svangerskap og fødsel kan stimulere flere kvinner til å etablere egen virksomhet. Flere kvinnelige etablerere vil skape et mangfoldig næringsliv og mer nyskaping i hele landet. Å gi selvstendig næringsdrivende rett til 100 prosent dekning er ett av tiltakene i regjeringens handlingsplan for økt entreprenørskap blant kvinner.

Endringen har også stor betydning for fedre. Det er flere selvstendig næringsdrivende fedre enn mødre, og langt flere fedre enn mødre er i dag uten forsikring. Nå kan flere fedre få foreldrepenger.

Hvis barnet ditt er født tidligere enn 1.juli, vil endringene gjelde for den delen av stønadsperioden som gjenstår.

Merkostnadene for Staten er beregnet til 120 millioner kroner i året.

Kilde: Regjeringen.no

Dette er sjette og siste del i en serie om å starte for seg selv som frilanser. Forrige episode finner du her.

1. «Selg» utstyr til deg selv

Hvis du som privatperson har kjøpt for eksempel fotoutstyr, datamaskin eller fagbøker du får bruk for i næringen, kan du overføre dette til firmaet ditt til vanlig bruktpris. Du kan selvfølgelig ikke få konkrete penger utbetalt av ditt eget firma, men du kan føre verdien av utstyret til fradrag i næringen. Bruktprisen kan ikke bli høyere enn nypris. Priser du varene for høyt kan Skatteetaten justere beløpet ned hvis du får bokettersyn. Du skal dessuten kunne forsvare hvorfor du har bruk for akkurat dette utstyret på det nye kontoret ditt.

Hvis salgssummen passerer kr. 15.000 kroner skal varen aktiveres og føres som driftsmiddel i næringsoppgaven. Du deler opp beløpet på tre år og trekker en del fra på næringsinntekten hvert år. For alt som koster mindre enn 15.000 kroner får du fullt næringsfradrag med det samme. Dette utstyret blir ikke driftsmidler, men skal føres som vanlige utgifter.

Du må lage et bilag i regnskapet som forklarer transaksjonen:

«Jeg, Kari Frilanser, overfører 1 stk. Canon-kamera + to teleobjektiver til mitt foretak for kr 7000. Ny pris var kr 14.500.»

Dette blir det første bilaget du legger inn i regnskapspermen din. Legg ved (kopi av) originalkvitteringen hvis du kan. En perm med skilleark er grei å bruke til å holde orden på papirene.

2. Trenger du regnskapsfører?

For de fleste frilansere som ikke gjør annet enn å jobbe, kjøper noe kontorutstyr her og der og kanskje reiser i embeds medfør en gang i blant, er det ikke spesielt komplisert å føre regnskap selv. Men det må gjøres skikkelig, i henhold til Bokføringsloven. Det holder ikke å legge bilagene i en haug og føre summene inn i næringsoppgaven.

Bruker du et regnskapsprogram forenkler du prosessen. Du plotter inn bilagene etter hvert, sender ut fakturaer på e-post eller på papir som programmet genererer, og på slutten av året er alle tallene ferdig utregnet for deg. Det er bare å føre dem inn i næringsoppgaven du leverer på nettet.

Hvis du ikke har tid eller hvis du får meslinger av papirarbeid, overlater du det hele til en regnskapsfører. Bilagene legger du i en perm eller en skoeske for den saks skyld, og leverer fra deg en gang i måneden. Regnskapsføreren fører alt inn på data, fyller ut mva-oppgaven for deg, og det gjenstår da bare for deg å betale regningene. Timeprisene ligger på mellom 450 og 700 kroner + mva. avhengig av om du bor i by eller på landet. Utgiftene for enkeltpersonforetak kan ligge på 4000-15.000 kroner i året, inkludert utfylling av selvangivelse og næringsoppgave. Bare årsoppgjøret koster gjerne et sted mellom 2500 og 5000 kroner. Utgiftene trekker du fra på skatten.

Det kan være en fordel å ta kontakt med et regnskapsbyrå som er spesialister på frilansere eller kreative yrker. Spør de du kjenner om de kan anbefale noen. Uansett må du kreve at de du engasjerer er i stand til å forklarer deg ting på en forståelig måte. Avtal på forhånd hvilket samarbeidsforhold dere skal ha og hvordan det skal faktureres (timepris? stykkpris? fast pris?)

Her er et eksempel på et byrå i Bergen som har spesialisert seg på artister og frilansere. Nettsidene deres snakker i alle fall et språk vi forstår. Hvis du må ha det inn med teskje anbefales videoene under “nedlastinger”!

3. Få kontoret på beina.

Lei deg inn i kontorfellesskap eller innred hjemmekontor. Få tak i utstyr og inventar du trenger. Få på plass bredbånd og telefon. Tegne forsikring slik at du er godt dekket i tilfelle brann, innbrudd og vannskade. Forsikre dyrt utstyr på best mulig måte, også på reise (fotografer, kamerafolk…) Ta forholdsregler for ekstern sikkerhetslagring av viktige data (backup).

4. Tegn ulykkesforsikring.

Alt etter hvor stort økonomisk ansvar du har (lån, familie) bør du vurdere en privat forsikring som gir deg en tilleggsinntekt hvis du blir sykemeldt eller arbeidsufør. Reiser du mye i jobben sjekker du at reiseforsikringen er i orden. Ofte er reiseforsikring inkludert i innboforsikring eller hvis du betaler reisen med kredittkort, men sjekk at denne gjelder hvis du mister eller blir frastjålet kamerautstyr eller datamaskin.

5. Pensjons- og sykeforsikring.

Selvstendig næringdrivende er som vi har vært inne på tidligere i denne serien dårligere stilt enn lønnstakere hvis vi blir syke. Eller gamle. Du bør tegne frivillige ekstraforsikringer gjennom folketrygden for å få best mulig dekning. Dette utgjør en viss prosentsats av din skattbare inntekt. Spør på trygdekontoret.

6. Lag en firmakonto.

Ikke obligatorisk, men lurt for å unngå å blande sammen privatøkonomien og firmaøkonomi. De fleste nettbanker har støtte for oppretting av flere kontoer. Du kan da opprette en der du setter til side skattepenger, en til mva og en daglig brukskonto. Knytt eventuelt et kredittkort/bankkort til brukskontoen hvis du trenger dette. Greit å ha et kredittkort i bakhånd den dagen du har dårlig med cash og Mac’en ryker og du må kjøpe ny på timen.

7. Ta et møte med deg selv.

Sett deg ned litt og tenk gjennom ting. Kall det hva du vil, markedsplan, forretningsstrategi. Skriv ned punktvis og i prioritert rekkefølge hvordan du skal gå fram for å skaffe deg kunder, hva som er kjernemarkedet ditt, hvordan du vil gå fram for å få kontakt med dette markedet, hva du har lyst til å jobbe med, osv. Lag konkrete tiltak du kan iverksette for hvert enkelt mål du setter deg. Hvis ingen handling er mulig mangler du et mål, og punktet bør strykes. En plan gjør det lettere å holde fokus, slik at du får mest mulig ut av din mest verdifulle ressurs: Tid. Prosessen gir fokus og hjelper deg til å formulere viktige prioriteringer for deg selv. Vi har alle opplevd å gå ut fra at vi vet hvor vi går. Når vi får ting på papiret fører det ofte til at vi ser at det ikke holder mål, eller det dukker opp enda bedre idéer.

8. Skaff deg en grafisk profil.

Merkevarebyggingen begynner fra dag 1. Logoen, nettsidene, visittkortene, e-postsignaturen og fakturaene bestemmer hvilket inntrykk folk får. Hvis du ikke er grafisk designer bør du hente inn hjelp til å lage en grafisk profil.

Få trykket opp visittkort, fakturaer og brevark hvis du trenger det. De fleste oppdragsgivere aksepterer at du kjører papirløst kontor og at du derfor bare kommuniserer elektronisk. Visittkortene dine kan være en cd-plate med en presentasjon av arbeidene dine, eller hvorfor ikke en minnepinne med logoen din på? Fakturaer og andre dokumenter sender du som pdf, eller via Paypal eller fakturatjenester som Blinksale, FreshBooks eller SendRegning.no. Fax (for dem som fremdeles er avhengig) kan sendes og mottas på for eksempel Efax. Din nye grafiske profil også kan også komme til uttrykk i en e-postsignatur og et nyhetsbrev til kundene dine.

9. Kjøp domenenavn, planlegg nettsider.

Det anbefales å investere litt penger i et godt nettsted. For mange blir dette den viktigste formidlingskanalen for tjenestene de selger. Invester i en framtidsrettet nettløsning der du selv kan oppdatere bilder og redigere tekst på en enkel og effektiv måte.

Trenden akkurat nå er at også flere og flere kreative frilansere bruker en bloggplattform som WordPress også til å vise fram portfolioen (slik som nettsidene du leser akkurat nå). Trenden kan snu før du aner det så velg en løsning du har tro på.

Regn med å måtte redesigne og oppdatere teknisk løsning hvert andre til tredje år hvis du vil henge med i utviklingen. En fleksibel nettløsning gjør at du med enkle grep kan forlenge denne perioden. Det anbefales derfor at du bruker et system som gjør deg i stand til å sette inn ny logo selv, forandre bredden på siden, endre bilder og ikke minst legge inn artikler og tekst.

Et gratis og kraftig CMS (Content Management System) for nettsider er for eksempel Joomla som en webdesigner lett kan tilpasse behovene dine. Flash ser fint ut, men er dårlig egnet hvis du vil ha trafikk fra søkemotorer, og er mer klønete å oppdatere hvis du ikke har snøring.

10. Fastsett priser og skriv standardkontrakt.

Tenk gjennom hva tjenestene dine skal koste. Sjekk at det er mulig å tjene en fornuftig årslønn med prisene du setter. Ta også en sjekk på hva andre tar og hva markedet vil betale for kompetansen din, og posisjonér deg i forhold til dette. Har du prisene dine klart for deg før du forhandler er det mindre rom for pruting, og du blir lettere sett på som proff.

Hånd i hånd med prisingen går kontraktsskriving. Du jobber selvfølgelig aldri uten oppdragsavtale, og skriver en avtaletekst som du kan tilpasse hvert oppdrag. Noen eksempler på avtaler finner du i dokumentbanken.

Da var artikkelserien Oppstartsguiden slutt. Er det noe du savner? Legg gjerne igjen en kommentar under eller send en e-post!

freelance, freelancer

Hovedregelen er at man får sykepenger i forhold til gjennomsnittet av pensjonsgivende næringsinntekt for de siste tre årene.

— Hvis du kan dokumentere en varig økning i inntektene det siste året vil vi vurdere det etter skjønn. Mange selvstendig næringsdrivende har store utgifter i starten, og så kan det plutselig slå om. Dette kan vi ta hensyn til, sier Helene Granerud ved Nordstrand Trygdekontor, uten å kunne gå inn på hvor stor del av søknadene som innvilges.

Her er NAVs metode for å regne ut hva du har krav på hvis du blir sykemeldt.

La oss gå ut fra at du har hatt ganske likt overskudd i firmaet de siste tre årene:

Avhengig av om du har ekstraforsikring eller ikke, får du sykepenger basert på enten 100% eller 65% av snittinntektene. I dette eksempelet går vi ut fra at du ikke har forsikret deg og ikke er ansatt i eget AS/NUF. Du har derfor bare krav på 65% fra og med dag 17 etter at legen ga deg sykemelding.

For å finne dagsatsen deler du på tolv måneder og deretter på 21,67:

Gang dagsatsen med antall dager du er sykemeldt, fra datoen du har legeerklæring.

Hvis du ikke har tilleggsforsikring (eller er ansatt i ditt eget AS/NUF) får du sykepenger fra og med dag 17. Så hvis du er sykemeldt i for eksempel 20 dager får du ikke utbetalt mer tre tusenlapper og noen peanøtter hvis du ikke har forsikret deg.

Noen som tvilte på viktigheten av å betale ekstra for å få bedre dekning?

Man kan være sykemeldt i opp til ett år. Etter dette må man over på attføringstiltak eller andre støtteordninger hvis man fortsatt ikke er i stand til å jobbe.

Mer om sykepenger hos NAV

Oversikt over forsikringene

Foto: Istockphoto

Dette er del fire i en serie om å starte for seg selv som frilanser. Tredje del kan du lese her.

For å registrere et foretak og drive næring i Norge må du være 18 år og ha gyldig oppholdstillatelse.

Se en forenklet sammenligning mellom selskapsformene ENK, AS og NUF.

Enkeltpersonforetak (ENK)

De fleste frilansere velger denne selskapsformen. Enkel å opprette og betjene, og egnet til kreative yrker. Men samtidig er denne selskapsformen den minst gunstige på flere felt. Man kan ikke ansette seg selv og får derfor ikke samme trygderettigheter og skattegoder som lønnstakere.

Man står også personlig ansvarlig for all gjeld. Du setter derfor hus og bil på spill hvis du ikke betaler skatt, merverdiavgift og gjeld. Skattemessig kan også selskapsformen være mindre gunstig enn et AS eller NUF.

Registrering i Enhetsregisteret er gratis. Dette er nok hvis du bare selger tjenester eller egenproduserte produkter.

For handel med varer må firmaet registreres i Foretaksregisteret. Pris: kr 2500 (2000 ved elektronisk registrering på Altinn)

• Kan ha ansatte, men eier kan ikke ansette seg selv.
• Kan drives ved siden av en annen jobb der du er lønnstaker.
• Ingen revisorplikt for årsinntekt under 5 mill. kroner.
• Ingen arbeidsgiveravgift (for deg selv).
• Du slipper å sende regnskap og årsberetning til Brønnøysundregistrene med mindre du tjener over 20 mill. kroner i året.
• Næringsinntekt blir regnet som personinntekt. Det er 28% skatt på næringsinntekten, og total skatteprosent blir dermed fra 39% til over 50% ved toppskatt.
• Umulig å bygge opp overskuddet i selskapet og ta dette med inn i et nytt regnskapsår. Siden all inntekt er personlig, skatter du fortløpende for overskuddet.
• Underskudd i næring kan derimot overføres og gir skattefradrag året etter.

Ansvarlig selskap/Delt Ansvar (ANS og DA)

To eller flere personer som starter firma sammen

ANS er et solidarisk selskap der begge partnerne er ansvarlig for samlet gjeld og deler overskuddet likt. Kreditorer kan altså kreve deg for hele gjelda hvis kompanjongen din ikke kan betale.

• I et DA deles ansvar og utbytte mellom partene etter hvor stor eierandel de har (proratisk ansvar). Den som har 30% av eierskapet er ansvarlig for 30% av gjelda, og skatter for 30% av overskuddet. For både ANS og DA er gjelda personlig, og deltakerne kan om alt skulle gå galt slås personlig konkurs.
• Eierne kan ikke ansette deg selv, men kan ha andre ansatte.
• Stifterne må lage skriftlig selskapsavtale (last ned fra dokumentbanken).
• Det anbefales å lage en kompanjongavtale (last ned fra dokumentbanken) som registreres gratis i Brønnøysundregistrene. Avtalen regulerer forholdene mellom partnerne hvis det skulle oppstå uenigheter.
• Ikke krav om styre.
• Ikke krav til egenkapital. Eventuell kapital registreres med hjelp av revisor/regnskapsfører.
• Skal registreres i Foretaksregisteret. Pris kr 2000 (elektronisk registrering)/2500 (papir).
• Beskattes på linje med AS. 28% skatt på overskudd, og det samme på utbytte. Mellom 39 og 50,1 prosent på lønn til ansatte.

Det var ved utgangen av 2007 19.266 DA og 20.835 ANS i Norge. For de som trenger banklån kan det være strategisk å velge ANS, da bankene har høyerere sikkerhet og derfor lettere gir lån.

Aksjeselskap (AS)

Krever startkapital på minst 100.000 kroner. Pluss på omkostninger til registrering, revisor og evt. advokat ved innfløkte aksjonæravtaler. Aksjekapitalen kan dekkes av eiendeler/gjenstander. For at AS skal være interessant må du ha relativt stor omsetning og/eller foreta investeringer med høy risiko.

Fordeler:

• Risiko begrenset til aksjekapitalen. Du ikke stilles personlig ansvarlig for en eventuell konkurs. Interessant for frilansere som skal kjøpe spesielt dyrt utstyr/maskiner, driver med varesalg eller kredittkjøp, eller driver byråviksomhet med utstrakt subkontraktering (utsettelse av jobber til andre frilansere/firma) for store budsjetter.
• En eller flere eiere. Partnere kan tas inn etter hvert.
• Blir tatt seriøst. Viser at du har godt betalte oppdrag, noe som ofte er et kvalitetstegn.
• Du kan være ansatt hos deg selv og dermed ha rett til dagpenger ved arbeidsløshet og sykepenger fra dag 1. Selskapet betaler de første 16 dagene. Folketrygden resten.
• Lavere skatt ved å ta ut utbytte i stedet for lønn. Fra 2006 ble også utbyttet fra AS skattlagt, og selskapsformen ble mindre gunstig. Skattefordelen er likevel tilstede hvis du kan la være å ta utbytte. Du betaler da 28% skatt på overskuddet.
• Oversiktlig. AS-et er en egen juridisk enhet uavhengig av din person, og mottar honorarer, betaler utgifter, lønner eventuelle ansatte, betaler godtgjørelser osv. Passer for frilansere med mange baller i luften og flere typer næringsvirksomhet i samme selskap. Dette kan være kjøp og salg, kursvirksomhet, oppdrag i inn- og utland, eller oppdrag med høy økonomisk risiko. Det kan også være store kontrakter der du fungerer som byrå eller setter ut deler av jobben til underkontraktører – ofte andre frilansere.
• Som ansatt i eget AS har du rett til å permittere deg selv med dagpenger når butikken går dårlig. Godkjennes av NAV.
• Reise og diett og bilgodtgjørelse etter statens satser, uavhengig av faktiske utgifter.
• Du får fridager for syke barn, ferie og feriepenger. Trekkes som utgifter i selskapet.
• Godt forhold til banker. På grunn av kapitalen i selskapet er det lettere å få lån.

Ulemper:

• Høye startkostnader
• Revisorplikt. Regnskap og årsberetning må leveres i Brønnøysundregistrene. Kostnader fra rundt 5-15.000 kroner.
• Mer komplekst regelverk å forholde seg til. Generalforsamling, styre, formaliteter.

Plikter å betale arbeidsgiveravgift.

Strenge regler om utbytte i henhold til aksjeloven.

Norsk Utenlandskregistrert Selskap (NUF)

Dette er faktisk en godbit for den jevne frilanser. Hvis du ikke har mye penger til overs er NUF et realistisk og meget interessant alternativ til AS. NUF står for “norsk utenlandsregistrert foretak” og er en norsk filial av et utenlandsk aksjeselskap. Selskapsformen har seilt opp som en virkelig utfordrer til enkeltpersonforetaket, ikke minst for kunnskapsbaserte gründerbedrifter.

Det er i dag mer enn 20.000 NUF-selskap i Norge. Du får nøyaktig de samme fordelene som med et AS, uten å punge ut med 100.000 kroner i aksjekapital.

Et engelsk aksjeselskap kan du få opprettet for noen tusenlapper i konsulentbistand og ett britisk pund i aksjekapital.

Oppskriften er som følger: Ved hjelp av et konsulentbyrå, en såkalt firmahjelper, opprettes et Limited-selskap (Ltd.) i ditt navn i England eller et annet land. Deretter registreres selskapet i Brønnøysund som et norsk datterselskap, og det får dermed norsk adresse og organisasjonsnummer. Et NUF blir da betraktet som et hvilket som helst norsk aksjeselskap. Forskjellen er at du slipper obligatorisk revisjon for omsetning under fem mill. kroner.

Startkostnader:

Ca. kr. 6000 for etableringen (inkludert betaling til firmahjelperen) og 2500 for registrering i det norske foretaksregisteret. Deretter koster det ca. kr 2000 i året å la firmahjelperen vedlikeholde det utenlandske selskapet. Prisen inkluderer obligatorisk avgift til lokal “company secretary” og/eller “registered office” i landet der selskapet er registrert.

Fordeler:

• Samme fordeler som AS. Begrenset risiko, og du kan være ansatt og få samme rettigheter som arbeidstakere. I tillegg til dette:
• Lavt krav til aksjekapital.
• Ingen revisjonsplikt for omsetning under 5 millioner kroner.
• Begrenset regnskapsplikt.
• Fritak for innsending av årsoppgjør og årsberetning med mindre du har flere titalls millioner i omsetning og mer enn 50 ansatte.

Ulemper:

• Krever årlig serviceavtale. Koster cirka kr 2000 per år.
• Dobbelt opp med papirarbeid i to land, men vanligvis fikses dette av konsulentbyrået du bruker.
• Krever mer kunnskaper om regnskap enn enkelpersonforetak, så sannsynligheten er stor for at du må alliere deg med en regnskapsfører.
• En viss risiko for trøbbel med skattemyndighetene hvis morselskapet i utlandet av en eller annen grunn skulle bli slettet uten at du er klar over det. Slurv fra useriøse firmahjelpere har gitt enkelte norske NUF problemer fordi de så å si har drevet ulovlig i Norge i flere år, som datterselskap av et ikke-eksisterende utenlandsk selskap! Skattevesenet har reagert strengt i saker som dette. Konkursrådet, opprettet av Justisdepartementet, har advart mot ukvalifiserte og useriøse NUF-tilbydere. Sjekk derfor hvor lang fartstid og hvilket rykte firmahjelperen din har.
• Gebyr for å slette/oppløse det utenlandske selskapet: Ca. kr 2000.

NUF-ordningen ble innført med EØS-avtalen om fri etableringsrett. Den ble kjent etter en EU-dom i 1999 som slo fast at selskaper kan etablere seg der de ønsker innenfor EØS-området. Lidl og Skandiabanken er eksempler på et tysk og et svensk selskap som opererer som NUF i Norge. Enkeltpersoner som har konsulentoppdrag for f.eks. norsk oljebransje er ofte etablert som NUF, da enkelte store selskaper kun ønsker å forholde seg til anonyme selskaper (i motsetning til personlige selskaper – ENK).

Det finnes firma som har spesialisert seg på å selge oppstartspakker for NUF både fra England og i skatteparadiser som Seychellene eller British Virgin Islands. Selskaper fra eksotiske øyer får de samme plikter og rettigheter som andre norske selskaper, men du kan regne med at skattemyndighetene vil holde deg ekstra godt under oppsyn med tanke på skatteunndragelser.

Norge har ingen plikt til å godkjenne selskaper fra land utenfor EØS-området, og det kan tenkes at det i fremtiden blir stilt høyere krav til slike selskaper. Selskaper fra øystater det lukter skattesnusk av kan muligens få litt ekstra vansker med å bli tatt seriøst, og med å få kreditter og lån.

Vær på vakt mot useriøse aktører og skjulte kostnader. Pass på at du har mulighet til å følge opp selskapet etter at det er etablert. Med mindre du reiser til utlandet og tar jobben selv, er du avhengig av at megleren bistår med innlevering av årlige rapporter. Det er blant annet derfor du betaler et årlig servicegebyr.

Når selskapet er registrert bør du sjekke om din samarbeidspartner har sendt inn årsmelding (annual return) og årsregnskap (accounts). For britiske selskaper kan du gjøre dette i Englands svar på Brønnøysundregistrene. Ved manglende innlevering av årsmelding blir selskapet oppløst og slettet ett år etter fristen.

Klikk her for å se en sammenligning av ENK, AS og NUF

Les videre – Del fem: Registrere foretaket