Nå skjerpes kampen om inntektene fra arkivtjenester på nett, skriver Journalisten.no. 20. mai åpnet Aftenpostens nye digitalarkiv. VGs arkiv har vært tilgjengelig på nett siden 2008.

En bivirkning er at hundrevis av frilansere nå finner tekst, bilder og illustrasjoner tilgjengeliggjort digitalt, uten at de har gitt tillatelse.

Derfor er det nå på tide at også frilanserne kaster seg inn i kampen om inntektene. Og at de gjør det i samlet flokk.

Høyesterettsdom i frilansernes favør

I den såkalte Kokkin-dommen fra 2005 slo Høyesterett fast at papir- og nettutgaver er å se på som to separate utgivelser. Dagens Næringsliv måtte betale 290 000 kroner i erstatning og saksomkostninger til frilanser Jan Kokkin. Dommen viser tydelig at det er utgivers plikt å innhente løyve til å publisere stoffet på nett. (Hele dommen kan lastes ned fra Frilansinfos dokumentbank.)

En av frilanserne som nå har fått sakene sine ulovlig publisert er fotograf Fredrik Naumann. Ved et kjapt søk i Aftenpostens nye digitalarkiv finner han eget stoff som ikke før har vært tilgjengelig på nett. Det er solgt med følgende skriftlige vilkår vedlagt: «Bilder og tekst er solgt med rett til én gangs publisering og inkluderer ikke internett eller andre medier».

Vi får opp ikke mindre enn 101 resultater når vi søker på navnet hans. Mange av tekstene som dukker opp er skrevet av en annen frilanser, Marianne Alfsen. Bildet øverst i artikkelen viser en av reportasjene som dukker opp.

Passivt Journalistlag

Mens Aftenposten-arkivet er gratis å bruke så langt, koster det penger å få tilgang til Buyandread.com sitt arkiv over norske aviser. Her blir det enda tydeligere at frilansstoff brukes uten løyve for å generere ekstrainntekter for både avisen som først publiserte det, og for Buyandread AS. Materialet kan kjøpes som PDF-filer.

Naumann sier til Journalisten at Journalistlaget for lengst burde grepet fatt i problemet. På grunn organisasjonens handlingslammelse meldte han seg ut for nærmere 10 år siden.

- Sløvhet fra NJs og Frilansjournalistenes side har sørget for at tredjepart i årevis har tjent penger på frilansernes stoff.

Naumann mener NJs fast ansatte journalister burde streike på frilansernes vegne.

Tid for konfrontasjon

Uansett fremgangsmåte mener Frilansinfo det nå er på tide at frilanserne og NJ går sammen for å stoppe de omfattende og skamløse “rights grab” vi ser angående publisering på Internett. Hvis ikke forhandlinger fører fram må frilanserne som er berørt i fellesskap ta utgiverne til retten og få dem dømt. Sett i lys av Kokkin-dommen er risikoen lav.

NJ har engasjert seg kraftig i kampen mot Hjemmet Mortensens vanvittige frilanskontrakter, blant annet. Men hvorfor så passive når det gjelder elektronisk materiale?

Det er NJs og de fast ansatte medlemmenes oppgave å stille seg bak en kollektiv aksjon fra frilanserne mot digitale tyverier av tekst og bilder. En del av problemet er kanskje at organisasjonen har en medlemsmasse som gjør dem schizofrene. NJ lar fast ansatte medlemmer på den ene siden være med på  å utnytte sine frilanskollegaer på den andre siden. Slik kan det ikke fortsette. NJ må vise at de tar frilanserne på alvor.

Blant norske arbeidere er det en gruppe som setter seg i en spesielt utsatt posisjon. Frilansere. Ordet frilanser stammer fra den tiden enkelte levde av lansen som våpen. Dagens frilansere har i praksis den samme frihet til å velge hvem de skal jobbe for, men det innebærer ofte at de må akseptere slavelønn. Dessuten må de gjerne godta kontrakter hvor de må si fra seg sin egen opphavsrett.

Straffet for å si fra om bildetyveri

– Jeg oppdaget at avisa brukte bildene mine flere ganger. Da jeg konfronterte redaktøren, at dette ikke var avtalt, og at han ikke hadde kreditert meg som fotograf, ble han sur og trakk tilbake det nye oppdraget han hadde til meg. Det forteller «Turid» som nettopp har startet som frilanser innen foto.

I tillegg forteller hun at redaktøren lar det være opp til frilanserne selv å sjekke om innsendt materiale blir publisert eller ikke.

«Turid» forteller at hun ikke ønsker slike arbeidsforhold og kommer til å avslutte samarbeidet. Verken hun eller de to andre frilanserne vi har snakket med ønsker sitt virkelige navn publisert.

Pruter til de begynner å gråte

Det er gunstig for en redaktør å benytte en frilanser. Han eller hun betaler ingen arbeidsgiveravgift for frilansere, slipper papirarbeid og kan prute til frilanseren begynner å gråte, for så å legge på en tier for å slippe mer mas.

En ansatt koster ekstra om det skal jobbes i helgene, det gjør gjerne ikke frilanseren. Han og hun har sin avtalte pris for arbeidet. Frilanseren kan settes til å jobbe når som helst på døgnet og i helgene.

Arbeidsgiveren slipper også unna sykepenger for frilanseren. Dersom frilanseren blir syk, må hun eller han selv finne ut hvordan det skal spares til de første 16 dagene uten inntekt. Om det ikke er betalt ekstra forsikring.

– Får ikke alltid betalt

– Det er ikke alltid jeg får betalt, sier «Tor», frilansjournalist på tredje året.

– Jeg velger på en måte om jeg vil ha noe publisert eller ikke, en del ganger får jeg tilbakemelding på at de kan publisere det jeg har skrevet, men at de ikke kan betale pga nedskjæringer. Men jeg skriver litt nå og da og har dette som en bi-inntekt.

Betalte bare halvparten etter “merarbeid”

– Jeg fikk en forespørsel om å dekke en utendørsaktivitet en lørdag for en mindre avis, forteller «Sturla».

– Jeg var på plassen og tok bilder og intervjuet forskjellige personer i 10 timer. Fra start til avslutningsseremoni. Artikkelen som avisen ga en helside ble skrevet på litt over en time. Jeg redigerte også 15 bilder, som de brukte i avisen og i nettavisen. Redigeringen av bildene tok nesten en og en halv time. 12,5 timer jobbet jeg denne dagen. Avtalt pris var på 1000 kroner, noe jeg anser som dugnadsarbeide mer enn en jobb.

– Avisen hadde imidlertid forandret noe på teksten og hadde noen kommentarer til noen bilder, men alle bildene ble brukt. Da jeg sendte faktura fikk jeg til svar at den ble nedjustert til kr 500, «for merarbeid med tekst», som redaktøren sa.

– Det var flyttet på to avsnitt og gjort noen få endringer. I sånne situasjoner ønsker jeg meg fast stilling igjen. Men det blir likevel ikke sammenliknbart å holde en fast stilling opp mot frilanstilværelsen.

«Sturla» synes det er smålig at en redaktør med solid lønn skal ha ham til å jobbe for 50kroner timen, som det attpåtil skal skattes av og betales forsikringer med.

– Og i tillegg vil de ha bildene gratis!

De tre tilfeldige historiene har klare likhetstrekk: Enkelte vil ha andre til å jobbe gratis, for å berike seg selv.

I andre sammenhenger er det straffbart. Å dumpe nordmenn er så langt greit.

Helt til alle sier stopp samtidig.

*******
Har du lignende erfaringer som disse frilansjournalistene? For å sette søkelys på situasjonen til norske frilansere er det fint hvis så mange som mulig legger igjen sin kommentar nedenfor!

Som foretakseier kan du velge å oppgi firmanavn og organisasjonsnummer når du kjøper varer, utstyr og tjenester. Dette er den rette måten å gjøre det på for aksjeselskaper eller andre typer firmaer med flere partnere.

Men siden enkeltpersonforetak og privatperson er én og samme juridiske person, spiller det ingen rolle regnskapsmessig hvordan vi kjøper varen. Vi har lov til å kjøpe utstyr i vårt eget navn, selv om vi har tenkt å trekke det fra i firmaregnskapet.

Kortere garanti og reklamasjonsrett

Ulempen med å kjøpe f.eks. fotoutstyr i firmaets navn er at Forbrukerkjøpsloven ikke gjelder. Det betyr at du får begrenset reklamasjonsrett. Privatpersoner får fem års reklamasjonsrett på det meste, ihvertfall på produkter som har “lang levetid”, ifølge en høyesterettsdom som gjaldt en videospiller (!).

I tillegg gir produsenter eller leverandører ofte en garanti på eget initiativ. Her får private vanligvis to års garanti, mens bedrifter bare får ett år.

Ingen angrerett

Også angreretten din blir kuttet ved kjøp i firmaets navn. Angrerettsloven gir meget bra beskyttelse ved kjøp på nett eller via postordre. Det gis to ukers frist for å oppheve kjøpet og sende varen tilbake uten at du trenger å grunngi det. Som firma har du ingen lovbestemt rett til å angre.

Selger setter vilkårene selv

Har du godtatt kjøpsbetingelsene selgeren har satt for salget, har du ikke noe mer du skulle sagt. Du har akseptert å kjøpe, og da må du og firmaet ditt stå til ansvar for dette. Siden enkeltpersonforetaket er deg selv, er det for å sette det litt på spissen din egen bil som blir solgt på tvangsauksjon hvis du ikke greier å betale regningen.

Det er også vanskeligere å klage hvis du oppdager at du har gjort et dårlig kjøp.

Foretaket ditt har naturligvis en del rettigheter etter Kjøpsloven, men i prinsippet er det opp til selger og kjøper å bli enige om hvilke regler som gjelder. Når kjøpet er gjort, er det vanskelig å gjøre om hvis ikke selgeren er medgjørlig.

Her kan du lese hele Forbrukerkjøpsloven (Lovdata).

Foto: Nikon Norge.

- Hjemmet Mortensen har gjennomført store kutt blant de ansatte. De som er igjen, må jobbe mer effektivt. Dette kommer også til å gjelde for mange av frilanserne, sa Øystå, ifølge en artikkel på Norsk Journalistlags nettsted.

Tone Rise, som er FJs frilanskontakt for Aller Media, fortalte på møtet at flere har opplevd honorarkutt på opptil 50 % både i Hjemmet Mortensen og Aller.

- Vi frilansere kan ikke kutte kostnader slik en bedrift kan. Vi er bare en person, og må enten jobbe mer, gå til andre for å jobbe, eller lage kjappe metoder som kan gå ut over kvaliteten, sa hun på møtet.

Øystå på sin side opplyser at frilanserne har skjønt at de må jobbe kjappere, og hevder samtidig at stoffkvaliteten fremdeles er på topp.

- Jeg tror 90 prosent av frilanserne har begynt å jobbe fortere. De vi bruker, står på og jobber bra. De leverer kjempekvalitet.

Agderposten brukte nylig Geir Elgvins bilde ulovlig for andre gang på et år. Den første saken endte med et forlik der Agderposten måtte ut med 5000 kroner, saksomkostninger, samt et gratisabonnement på avisa.

Denne gangen varsler Elgvin et betydelig høyere krav, skriver Journalisten.no

Samme nettsted melder også om at Vårt Land-eide Mentor Media forsynte seg hele åtte ganger av bildene til Andreas H. Lunde, uten avtale. Lunde jobber i ABC Nyheter. Han har ikke tenkt å ta til takke med et gratisabonnement, og har i stedet sendt faktura på 24 000 kroner. Ansvarlig redaktør Magne Lerø kan imidlertid ikke love at han vil betale fakturaen. Han vil nemlig først drøfte om ikke honoraret er satt litt høyt.

Bildene ble rappet fra Lundes Flicker-side. Der har han lagt ut bilder med Creative Commons-lisens til bruk i ikke-kommersielle sammenhenger.

De fleste bildene som ble brukt ulovlig var fra en lukket presekonferanse med Kjell Inge Røkke. (Skjermskudd fra flickr.com)

Redaktør Magne Lerø tror fadesen skyldes at de som har vært på vakt hos ham i sommer rett og slett har ikke har skjønt hva den aktuelle lisensen fra Creative Commons innebærer. Agderposten på sin side skylder på misforståelser i redaksjonen.

Skal man så høre på bildetyver som ikke har så veldig lyst til å betale det du synes er en rimelig kompensasjon for stjålet materiale? Innen rimelighetens grenser har du rett til å fastsette både honorar og oppreisning for den ulovlige bruken. Rettshistorien viser at sakenes utfall går i favør av opphavspersonene, selv om kompensasjonen ikke alltid blir særlig høy.

Frilansere som kniper stofftyver bør altså ikke finne seg i at de ikke vil gjøre opp for seg. Styremedlem i NJ/Frilansjournalistene, Toralf Sandåker, setter forøvrig tingene på plass i denne kommentaren.

Bildene lå ute med en Creative Commons-lisens som utelukker kommersiell bruk. (Skjermskudd fra creativecommons.org)

Navn: “Icebreaker” (intervjuobjektet har av ulike årsaker bedt om å være anonym)

Kommer fra: Akershus

Bosted: For øyeblikket litt overalt, men nettopp tilbrakt tre måneder i Buenos Aires.

Alder: 22

Lever av: Poker. Hovedsakelig på nett, men også litt “live” på kasinoer og i private lag.

Utdanning: Fullførte tre år med allmennfag på videregående, hadde et halvt år med reising, ett år med sivil verneplikt, et halvt år med ex. phil, og deretter to år med juss i Oslo. Nå har jeg et friår der jeg prøver å reise og jobbe (les spille) mest mulig.

Foretakstype: Er ikke oppført med eget firma, men er vel uoffisielt selvstendig næringsdrivende.

Spiller på heltid siden: Startet på nett for første gang tidlig i 2005, men ikke så veldig seriøst før i 2007.

Den sympatiske “Icebreaker” er ingen skrytepave, og hevder likevel at han har tapt en god norsk årslønn på én dag. Det sier noe om hvilket nivå han og de andre pokerproffene ligger på. Gevinstene kan selvsagt være tilsvarende. (Foto: Viri G)

De er nesten utelukkende mellom 20 og 25. Profesjonelle pokerspillere som like gjerne samles for å leve som konger i byer der prisnivået er lavere enn hjemme.

Sentralt i Palermo, Buenos Aires’ beste utelivsstrøk, bodde “Icebreaker” i en toetasjes leilighet sammen med to andre pokerkompiser. Med hushjelp, to takterrasser, privat kokk og en diger murt utegrill i stein, i beste argentinske tradisjon.

Velkommen til pokerkolonien

De siste årene har stadig flere nettpokerspillere samlet seg i Buenos Aires. Flest amerikanere, men også en del europeere. Det anslås at et sted mellom 50 og 100 bor her. Spesielt mange møtes her i sommersesongen, mens det er vinter på den nordlige halvkule. Noen av de som tjener mest penger går så langt som til å få seg private assistenter eller å hyre inn privatkokker, som “Icebreaker” og kameratene, slik at de får tid til å spille mest mulig.

At ryktene går i miljøet om lave priser, bra internettlinjer og heite latinadamer (og fantastisk uteliv hele uka) har stor tiltrekningskraft på unggutta. Etter hvert som Buenos Aires blir dyrere, trekker nå flere og flere poker-frilansere nordover mot Medellin i Colombia, der det sies at damene er minst like heite, klimaet behagelig og prisene fremdeles meget lave.

La oss høre hva “Icebreaker” har å fortelle.

Hva gjorde du før begynte som pokerspiller på heltid?

Har gått på skole hele veien, men tjente litt penger som avisbud noen år, så jobbet jeg litt på McDonald’s mens jeg gikk på videregående. Etter det var det hovedsaklig kortspilling som stod for inntektene, selv om det ikke var de helt store pengene til å starte med.

Behersket du kortspillet fysisk før du gikk over på nett?

Hadde vel egentlig ikke prøvd det så mye mer enn at jeg hadde spilt det sammen noen kompiser rundt stuebordet. Jeg visste veldig lite om spillet da jeg satt inn $50 for første gang på nettet. Det hadde seg nemlig sånn at to kompiser var på besøk en gang da de logget seg på for å spille litt. De spurte om jeg ville kjøpe meg inn for 1/3, og jeg sa selvfølgelig ja i håp om litt lettjente penger. Og som sagt, så gjort; vi tjente 200 kroner hver på noen få minutter. Det var de letteste pengene jeg hadde tjent så langt i livet og jubelen mellom oss stod i taket. Fra den dag av var jeg hektet!

Hvor lang tid tok det før du kom opp på et nivå som gjorde det mulig å totalt sett gå i pluss?

De tre første månedene med poker gikk ting faktisk ganske dårlig. Jeg startet jo å vinne litt, men som den typiske gambleren endte jeg selvsagt med å tape alt tilbake etter hvert. Og jeg greide jo ikke gi meg siden jeg trodde jeg bare tapte det på uflaks. Så nå satt jeg inn mer penger for å komme meg der jeg en gang var. Det var som en sort spiral og jeg endte med å blåse alt på sparekontoen min – hele 8.000 kroner.

Dette var mye penger for meg på denne tiden, og jeg turte ikke å fortelle det til noen. Men jeg la det fra meg i noen måneder og rettet fokuset tilbake mot skolen og russetida ettersom det var mitt siste år på videregående.

Da sommeren kom fikk en kompis meg, etter en del masing, til å sette inn litt mer penger mot at jeg fikk en bonus av pokersiden han ville jeg skulle spille på. Det var da jeg skjønte at jeg kunne tjene penger på å spille ut bonuser hos forskjellige aktører. Da trengte man nemlig ikke å tjene på selve spillet, men kun gå cirka i null mens man spilte. Jeg gjorde dette en stund, mens jeg registrerte meg på diverse pokerforum og leste bøker.

Det tok meg vel ett år fra jeg satt inn mine først penger på nettet til jeg hadde hentet inn det tapte og startet å tjene penger.

Fortell om gjennombruddet ditt, da du for første gang skjønte at du kanskje kunne leve av dette her.

Det var vel da jeg hadde hentet inn tapet jeg hadde gjort tidlig i 2005 og startet å tjene litt penger at jeg skjønte at det var mer enn flaks som dominerte dette spillet. Men jeg var jo fremdeles ganske grønn og hadde ikke sett for meg noen fremtid som profesjonell kortspiller.

Vet ikke om jeg egentlig har hatt noen store gjennombrudd da jeg alltid har tatt ting litt forsiktig og ett steg av gangen. Men utover i 2007 da det ble litt større penger involvert så skjønte jeg at dette faktisk var mulig å leve av. Jeg hadde startet å studere juss da ting virkelig løsnet, men jeg valgte å fortsette studiene til tross for at jeg tjente mer enn de fleste i klassen gjorde på sine deltidsjobber (antakeligvis mer enn foreleserne også!).

“Icebreaker” spiller også poker i kasinoer og private lag. I sommer går turen til Las Vegas. Her er han knipset under Poker-NM i Nottingham i april i år. (Foto: Privat)

Når begynte du å tenke på at du ikke lenger trengte å bo i Norge for å spille poker?

Jeg har alltid vært glad i å reise, og så fort jeg startet å tjene litt store penger skjønte jeg jo at jeg fint kunne dra utenlands og spille fra hvor enn jeg måtte ønske. Det var riktignok ikke før nå i 2009 at jeg gjorde alvor av drømmen. Jeg begynte å bli litt lei studiene og ble fristet av to “kolleger” (les: to pokerkompiser) som skulle flytte noen måneder til Argentina og leie hus her. Jeg var ikke så vanskelig å overtale da høstregnet startet for fullt, så jeg slang meg på!

Hvem har inspirert deg?

Hmm, det vet jeg egentlig ikke helt. Pleide å bruke noen timer på å observere de spillerne som spilte på de høyeste kursene, så ble inspirert av de spillerne som over tid holdt seg på de kursene. Men hvis jeg må nevne én så må det nesten bli spilleren som går under navnet “Stonescar”.

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?

Som min egen sjef og ansatt ser naturlig nok alle dager forskjellige ut, og jeg har ingen timeplan jeg må følge ettersom jeg gjør som jeg vil når jeg vil. Men det er ikke så sjelden jeg våkner relativt tidlig (9-tida), skrur på pcen mens jeg ordner meg litt frokost og starter å spille. Da sitter jeg fort fra klokka 9 til 14-tida hvor jeg tar meg noe mer å spise, tar meg en tur på gymmen (på en god dag) eller en annen form for pause, før jeg spiller noen timer til på kvelden. Deretter en eller annen form for sosial aktivitet utover resten av kvelden/natta.

Andre ganger kan jeg starte å jobbe midt på natta og holde på til morgenkvisten. Som sagt er ingen dager/netter er like!

“Heltid” stod det øverst i artikkelen her, men hvor mange timer jobb blir det egentlig i uka?

Mine dager varier som sagt ganske mye. Enkelte dager kan jeg sitte nesten ett døgn i strekk, mens andre ganger kan det gå flere dager – til og med uker – uten at jeg spiller én eneste hånd. Men sånn i snitt vil jeg tippe jeg ligger på en 40-50 timer i uka med pokerrelatert jobbing (altså ikke kun spilling, men også diverse “research”, diskusjoner med andre pokerfolk eller studering av spillet, osv).

Hva er dine to beste tips for å unngå å bli spillavhengig og tape femti millioner…?

Med tanke på at jeg gikk i fella selv og ble avhengig, så er jeg kanskje ikke beste personen å spørre, men:

1. Ikke start hvis du har lett for å bli avhengig av spill.
2. Aldri spill med penger du ikke har råd til å tape.

Hvilket utstyr bruker du?

Av hardware er det ikke veldig avanserte greier. Bruker en grei stasjonærmaskin med to 20″ skjermer til vanlig når jeg er hjemme i Norge. Når jeg er ute og reiser har jeg anskaffet meg en stor laptop med hele 19″ som jeg drasser med meg.

Kjøpte meg en 24″ skjerm i tillegg i Argentina for de månedene jeg var der nede. En ekstra skjerm hjelper nemlig hvis du spiller mange bord eller hvis du kun vil spille noen få på én skjerm, men drive på med noe annet på den andre skjermen.

Hva sier venner og familie til denne noe uvante jobben?

Nå vet ikke så altfor mange i verken familie- eller vennekretsen at jeg tjener såpass som jeg gjør ved hjelp av pokeren. Men det er vanskelig å holde helt skjult at jeg bruker en del tid på kortspill, så en del spekulasjoner har det riktig nok vært.

Av familie er vel den vanligste leksa “pass på så du ikke spiller vekk alle pengene dine og blir avhengig nå da!”, hehe.

Hvorfor Buenos Aires?

Rett og slett av den enkle grunn at det var sommer og varmt der, mens det var vinter og kaldt her i Norge. Og fordi jeg kunne, haha! (Beklager, måtte bare si det.)

Hvordan har kvaliteten på nettilkoblingen vært i Argentina?

Tja, med tanke på at vi skulle få “noe av det råeste tilgjenglig” må jeg innrømme at jeg ikke ble direkte imponert. Det var jevnt over helt ok, men jeg hadde noen frustrerte øyeblikk på grunn av en noe ustabil linje.

I Buenos Aires delte du leilighet med to andre pokerspillere. Hvordan er det å leve i et miljø der svært mye dreier seg om poker?

Jo da, det er ikke så dumt det. Blir lettere å holde motivasjonen oppe og det er gøy å dele hus med noen som deler samme interesser som seg selv. Uunnværlig å spørre hverandre om hvordan det går, nevne nyheter i pokerverden, etc. Men bortsett fra når alle sitter og spiller samtidig blir det egentlig ikke veldig mye snakk om poker. Så altså ikke veldig annerledes enn å dele hus med to vanlige kompiser – bortsett fra økonomien kanskje, hehe.

Noen mener at pokerboblen på nettet umulig kan vare i så mange år til. Vil det være mulig å leve av poker om fem til ti år?

Vel, den “pokerboblen” som én gang var er ganske sprukket – ting er ikke som det var. Man må jobbe mye mer for pengene og hele tiden jobbe med spillet sitt for å henge med i svingene, da stadig flere blir bedre og bedre.

Fremtiden vil nok bli enda tøffere, men jeg tror at hvis man stadig ligger et hode foran “saueflokken” så skal det ikke være så vanskelig å tjene penger – selv om 5 til 10 år. Dette krever selvsagt arbeid, men ingen ting er gratis her i verden!

Hvordan teknologien utvikler seg vet jeg ikke om jeg har fantasi nok til å spekulere for mye i, men vil ikke tro den endrer seg drastisk. Om noe så bør vel sikkerhet prioriteres, selv om det er ganske trygt for de med litt nettvett per dags dato.

Hva sier du når du presenterer deg og folk spør hva du driver med?

Fram til januar i år så holdt det med å si at jeg studerte juss. Hvis folk spurte hvor jeg fikk penger fra svarte jeg ofte noe a la “tja, litt her og der”. Prøver så godt jeg kan å unngå poker som samtaleemne så fremt det ikke er med andre pokerfolk. Dersom jeg ble spurt i Argentina gikk det ofte i “jeg jobber på internett… det er komplisert”, eller varianter av den.

Holder det mest mulig bak lukkede gardiner med andre ord. Ikke fordi jeg skammer meg – tvert i mot. Men synes det er lettere å unngå alle slags spørsmål og fordommer ved å ikke nevne noe med poker i første omgang.

Hva blir neste reisemål?

Blir i Norge ut mai, tenker jeg. Etter det blir det en liten tur til Spania, før jeg på ny skal innom Argentina (nærmere bestemt Mendoza for en liten skiferie) i to uker. Deretter blir det Sin City – Las Vegas – i noen uker fra slutten av juni.

Etter det er jeg litt usikker, men har lyst til å se mer av Asia (har tidligere vært i Kina, Thailand og Vietnam).

Reiseforslag tas i mot med takk!

Levende poker er for “Icebreaker” mer interessant av sosiale årsaker enn av økonomiske. (Foto: Istockphoto)

Hva er forskjellene på levende poker og nettpoker?

Det finnes en rekke forskjeller. Men for min del er det nok den sosiale biten som gjør at jeg spiller på kasinoer eller klubber. Ganske stor forskjell å faktisk sitte rett ved siden av dem du spiller mot, istedenfor bare å se et navn på en skjerm. Så mens nettpoker er “business” er kasinopoker mer “pleasure”.

Skader selvsagt ikke å tjene en slant eller to mens man blir kjent med nye mennesker og tar seg en pils, hehe.

Er det forskjell på folkene som driver med det ene eller det andre, eller driver mange av de beste med begge deler?

Mange som driver med begge deler. Men fordi tilgangen er mye større på nettet er det blitt sånn at det dukker opp stadig flere gode spillere på nett. De som hovedsakelig spiller på nett har vel etter hvert utviklet enn litt annerledes spillestil enn de som kun spiller i kasinoer. Og mange av “nettproffene” anser “kasinoproffene” for svake spillere.

Tips til folks som vil begynne å spille poker på nettet?
Starte nå? Hmm, helt ærlig ville jeg anbefalt ikke å starte i det hele tatt. Det vil si dersom intensjonen er å tjene store penger. Men om noe, så prøv å få så mye erfaring som mulig istedenfor å prøve på å “lese deg god”. Og generelt vær fokusert hele tiden så lenge du spiller og stopp så fort du ikke spiller ditt a-game.

Noen morsomme historier fra livet som pokerspiller?

Nja, ikke egentlig, men er alltid litt morsomt når folk kommer opp og spør “er det du som er “Icebreaker”? – uten at jeg noensinne har sett vedkommende eller publisert noen bilder av meg selv, så vet de tydeligvis hvem jeg er.

Flaks eller talent – hvordan er prosentfordelingen?

Det som gjør spillet så interessant er jo at det er en jevn fordelig mellom flaks og talent. Over kort tid er flaksfaktoren så stor at selv en nybegynner kan vinne mot verdens beste. Og det er det som lokker til seg mange gamblere – fordi alle har en viss sjanse. Noen prosentfordeling har jeg nok ikke liggende i baklomma, men over det lange løp vil den beste alltid vinne.

Hva er den viktigste egenskapen man må ha som online-pokerspiller?

Disiplin.

Når går du skikkelig lei, og hva gjør du da

Tror ikke jeg har blitt skikkelig lei før, men de få gangene jeg starter å bli litt lei tar jeg meg bare en pause til jeg føler suget for å spille igjen.

Det meste du har tapt på én dag?

Alt for mye. Har ikke noe eksakte tall her nå, men vi snakker vel i hvert fall en solid norsk årslønn.

Har du andre inntektskilder på nettet?

Jeg spiller opp til flere pokervarianter. Men bortsett fra kortspilling? Nei.

Hvor er du i april 2010?

Forhåpentligvis i en lesesal i Oslo og leser til jusseksamen. Dessverre kan en vel si…

Hva er det du vet nå som du skulle ønske du visste da du begynte å spille?

Hvor viktig disiplin og fokus er for å prestere.

Hva er det beste med å være pokerfrilanser?

Å kunne være sin egen sjef og bestemme sin egen lønn. Total uavhengighet.

——-
Les mer om pokerspillerne i Buenos Aires: Et intervju med en amerikansk heltids-spiller.

Bakgrunnen for undersøkelsen er artikkelen vi publiserte i forrige uke, som oppfordret til systematisk bruk av kontrakt ved frilansoppdrag.

(Husk at du bare kan stemme én gang.)

Etter at frilanser Thor A. Nagell fortalte historien sin til fagbladet Journalisten torsdag 19. mars, har flere andre frilansere fortalt at de har lignende erfaringer med Kultmag, redaktør Esben Hoff og Andrime Forlag, som inntil nylig stod som utgiver av magasinet. Det viser seg at det ikke er første gang Hoff ignorerer henvendelser og purringer fra frilansere.

Nå advarer Norsk Journalistlags jurist Knut Skaslien frilansere mot å skrive saker for kulturtidsskriftet uten forhåndsbetaling.

Kultmags redaktør Esben Hoff sliter med å få betalt regninger. NJ advarer. (Faksimile av Kultmag.no)

Frilanser Anne-Lise Aakervik måtte gå to runder i retten med Esben Hoff og Kultmag, i løpet av en treårsperiode, for å få pengene hun hadde krav på. Første gang ventet hun tålmodig i ett år før hun tok saken videre. Selv ikke med en rettskraftig dom fikk hun betalt. Først et års tid seinere ble det ryddet opp.

I 2007 tok redaktør Hoff igjen kontakt med Aakervik og ba henne lage en ny reportasje. Han hevdet at det var ryddet opp i pengetrøbbelet. Aakervik ga ham en ny sjanse, og saken kom på trykk over ni sider. Også denne gangen skulle det bli vanskelig for frilanseren å få pengene sine. I november 2008 vedtok redaktøren en dom i Forliksrådet, og lovte å gjøre opp for seg innen fristen på 14 dager.

Den dag i dag har fremdeles ikke Aakervik sett noe til pengene. NJ har nå tatt over saken. Esben Hoff sier i en kommentar til Journalisten at de “jobber med saken” og gjør så godt de kan for å rydde opp.

Kilde: Journalisten.

De alle fleste frilansere gjør en strålende jobb på alle måter. Står på noe hinsides for å tilfredsstille kundene, og leverer varer med femstjerners kvalitet. Men altfor ofte unnlater de altså å sette opp et bindende dokument som regulerer vilkårene for jobben.

Det som går igjen når jeg snakker med frilansere er forviklinger rundt det som viser seg å være løse, muntlige avtaler, uklare tidsrammer, manglende prisforhandlinger og uavklarte rettigheter til det ferdige produktet. Kontrakter, eller rettere sagt mangel på sådanne, er tydeligvis den enkeltfaktoren som skaper mest trøbbel for frilansere.

Mindreverdighetskomplekser?

Hva det koker ned til? At du som frilanser tror du er mindre verdt enn andre forretningsdrivende. Jeg har sjelden eller aldri sett foretningsdrivende i andre bransjer som ikke lar deg signere et dokument når en avtale inngås (enten elektronisk eller på papir). Så hvorfor ikke frilansere tar seg 15 minutter til å få sendt avgårde en kontrakt på e-post og venter på at den kommer i retur før de starter jobben, er egentlig ganske mystisk.

Mystisk syndrom

“Jeg vet selvfølgelig at jeg burde ha skrevet en kontrakt, men jeg gjorde det ikke”. Har vi hørt den før? Som om aliens fra verdensrommet kom ned fra ufoen sin akkurat denne dagen og forhindret deg i å gjøre det. Og nå sitter du der i en bitter konflikt med kunden om en eller annen detalj i oppdragsspesifikasjonen. Og sannsynligvis ble dette siste gang du jobbet for denne kunden.

Som sagt: Mystisk. Meget mystisk. Du visste det, men gjorde det altså ikke. Faren er høy for at du kommer til å gjenta bragden seinere.

Er det fordi du er redd for å belemre en travel kunde med noe hun sikkert vil se på som uviktig? Aner du ikke hvordan en kontrakt bør se ut? Det er i grunnen opp til deg selv å utforme den, bare de viktige punktene det kan være tvil om er med. Du trenger ikke advokat. For kunden er kanskje saken en liten ting. Men for deg som faktisk skal bruke tid på jobben, og helst bør motta pengene dine så snart som mulig, er saken ganske vesentlig.

På et brevark med ditt og kundens navn og firmanavn, organisasjonsnummer, adresse, osv. setter du opp punktvis:

• Hva oppdraget går ut på
• Når det skal leveres
• Hvordan rettighetene til produktet skal fordeles eller avgrenses
• Hva prisen er og hvordan betalingen skal foregå
• Hva som skjer hvis oppdraget plutselig avlyses etter at det er satt i gang. Da skal du ha betalt for en viss prosent av jobben etter en trappetrinnsmodell du bestemmer.
• Husk også å avklare hvor mange utkast/endringer/rettelser du eventuelt kan gjøre underveis før du skal ha ekstra betalt, og hvordan eventuelt ekstraarbeid etter at leveringen har funnet sted skal honoreres. Har du ikke dette med kan du komme i en situasjon som er vanskelig å unnslippe, der kunden bevisst eller ubevisst utnytter deg ved å komme med masse ekstraoppgaver underveis eller på tampen av prosjektet.
• Andre punkter tilpasset prosjektet ditt
• Eventuelle bruksvilkår der du understreker hvordan du skal krediteres (navngis) i forbindelse med publisering av arbeidet, hvordan kunden skal forholde seg hvis tredjepart vil kjøpe eller publisere arbeidet, o.l.
• Husk signaturer!

Du finner eksempler på kontrakter i Dokumentbanken.

Ikke lag unnskyldninger. Gjør kontrakter til en vanesak, til en del av rutinen.

Bare gjør det.

BRUKER DU KONTRAKT? Delta i leserundersøkelsen!

Svaret er tja.

For Skatteetatens juridiske avdeling er det ikke tvil om at oppdragsgiver bryter loven når du presses til å opprette foretak og blir hentet inn som “konsulent” i stort sett samme jobb som før. Hvis du jobber sammen med de andre ansatte som om du var en av dem, på heltid eller deltid, eller som tilkallingshjelp, skal du ikke fakturere, men ha utbetalt vanlig lønn med skattetrekk.

Hvis ikke gjør arbeidsgiveren seg skyldig i å unndra arbeidsgiveravgift (14,1%), og snyter deg dessuten for trygderettigheter som er bedre enn det næringsdrivende får.

Hvis du derimot selv har det fulle kontraktansvaret for oppdraget, og kan bli stilt til ansvar for dårlige resultater, har oppdragsgiver lov til å la deg fakturere som næringsdrivende med eget foretak. Forutsetningen er at du selv dekker utgiftene i forbindelse med arbeidet. Du jobber altså for egen regning og risiko.

Selv når staten har vansker med å skille mellom lovlig og ulovlig kontraktørvirksomhet, slik vi så eksempel på i forumet i dag, er det ikke rart at det syndes en del i det private næringsliv.

Ulovlig kontraktørvirksomhet var spesielt utbredt i byggebransjen på 1980-tallet. Det var vanlig at hver eneste snekker hadde eget firma selv om han i praksis jobbet som om han var ansatt.

Dette er ikke næringsvirksomhet:

• Arbeidstaker stiller sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke leie inn medhjelper for egen regning til å gjøre jobben.
• Arbeidstaker har plikt til å underordne seg oppdragsgiverens administrative og faglige kontroll av arbeidet.
• Arbeidstaker får betalt for å stille sin arbeidskraft til rådighet, men oppdragsgiver betaler det meste av kostnadene.
• Oppdragsgiver stiller til rådighet arbeidsrom, redskap, materialer eller andre hjelpemidler.
• Arbeids- eller oppdragsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet.
• Enkeltstående mer tilfeldige oppdrag er ikke næringsvirksomhet. For eksempel vil et oppdrag med å dele ut reklame i postkasser for en forretning ikke anses som næringsvirksomhet.

Dette er næringsvirksomhet:

• Arbeidstaker benytter eget kontor og har flere oppdragsgivere
• Er ansvarlig for arbeidsresultatet
• Holder egne driftsmidler
• Mottar honorar for oppdraget og ikke timebetaling
• Kan benytte medhjelpere for egen regning
• Styrer egen ferie og fritid

Hvis du er i tvil om du heller skulle hatt utbetalt lønn som ikke-ansatt arbeidstaker i stedet for å fakturere fra foretaket ditt kan du henvende deg til skatteetatens regionskontor der du bor. I mange tilfeller er det gunstigere å få utbetalt lønn enn næringshonorar. Ikke-ansatte arbeidstakere må ta høyere timepris enn fast ansatte siden de må dekke pensjon, forsikringer og feriepenger selv.

Næringsdrivende må ha enda høyere timehonorar fordi det er enda flere sosiale goder som må kompenseres for. Dette gjelder blant annet lønnsgaranti, dagpenger og sykepenger med full utbetaling.

Kilder: Skatteetatens juridiske avdeling, Bedin.no, Skattedirektoratet.
Foto: Istockphoto