Nå skjerpes kampen om inntektene fra arkivtjenester på nett, skriver Journalisten.no. 20. mai åpnet Aftenpostens nye digitalarkiv. VGs arkiv har vært tilgjengelig på nett siden 2008.

En bivirkning er at hundrevis av frilansere nå finner tekst, bilder og illustrasjoner tilgjengeliggjort digitalt, uten at de har gitt tillatelse.

Derfor er det nå på tide at også frilanserne kaster seg inn i kampen om inntektene. Og at de gjør det i samlet flokk.

Høyesterettsdom i frilansernes favør

I den såkalte Kokkin-dommen fra 2005 slo Høyesterett fast at papir- og nettutgaver er å se på som to separate utgivelser. Dagens Næringsliv måtte betale 290 000 kroner i erstatning og saksomkostninger til frilanser Jan Kokkin. Dommen viser tydelig at det er utgivers plikt å innhente løyve til å publisere stoffet på nett. (Hele dommen kan lastes ned fra Frilansinfos dokumentbank.)

En av frilanserne som nå har fått sakene sine ulovlig publisert er fotograf Fredrik Naumann. Ved et kjapt søk i Aftenpostens nye digitalarkiv finner han eget stoff som ikke før har vært tilgjengelig på nett. Det er solgt med følgende skriftlige vilkår vedlagt: «Bilder og tekst er solgt med rett til én gangs publisering og inkluderer ikke internett eller andre medier».

Vi får opp ikke mindre enn 101 resultater når vi søker på navnet hans. Mange av tekstene som dukker opp er skrevet av en annen frilanser, Marianne Alfsen. Bildet øverst i artikkelen viser en av reportasjene som dukker opp.

Passivt Journalistlag

Mens Aftenposten-arkivet er gratis å bruke så langt, koster det penger å få tilgang til Buyandread.com sitt arkiv over norske aviser. Her blir det enda tydeligere at frilansstoff brukes uten løyve for å generere ekstrainntekter for både avisen som først publiserte det, og for Buyandread AS. Materialet kan kjøpes som PDF-filer.

Naumann sier til Journalisten at Journalistlaget for lengst burde grepet fatt i problemet. På grunn organisasjonens handlingslammelse meldte han seg ut for nærmere 10 år siden.

- Sløvhet fra NJs og Frilansjournalistenes side har sørget for at tredjepart i årevis har tjent penger på frilansernes stoff.

Naumann mener NJs fast ansatte journalister burde streike på frilansernes vegne.

Tid for konfrontasjon

Uansett fremgangsmåte mener Frilansinfo det nå er på tide at frilanserne og NJ går sammen for å stoppe de omfattende og skamløse “rights grab” vi ser angående publisering på Internett. Hvis ikke forhandlinger fører fram må frilanserne som er berørt i fellesskap ta utgiverne til retten og få dem dømt. Sett i lys av Kokkin-dommen er risikoen lav.

NJ har engasjert seg kraftig i kampen mot Hjemmet Mortensens vanvittige frilanskontrakter, blant annet. Men hvorfor så passive når det gjelder elektronisk materiale?

Det er NJs og de fast ansatte medlemmenes oppgave å stille seg bak en kollektiv aksjon fra frilanserne mot digitale tyverier av tekst og bilder. En del av problemet er kanskje at organisasjonen har en medlemsmasse som gjør dem schizofrene. NJ lar fast ansatte medlemmer på den ene siden være med på  å utnytte sine frilanskollegaer på den andre siden. Slik kan det ikke fortsette. NJ må vise at de tar frilanserne på alvor.

Blant norske arbeidere er det en gruppe som setter seg i en spesielt utsatt posisjon. Frilansere. Ordet frilanser stammer fra den tiden enkelte levde av lansen som våpen. Dagens frilansere har i praksis den samme frihet til å velge hvem de skal jobbe for, men det innebærer ofte at de må akseptere slavelønn. Dessuten må de gjerne godta kontrakter hvor de må si fra seg sin egen opphavsrett.

Straffet for å si fra om bildetyveri

– Jeg oppdaget at avisa brukte bildene mine flere ganger. Da jeg konfronterte redaktøren, at dette ikke var avtalt, og at han ikke hadde kreditert meg som fotograf, ble han sur og trakk tilbake det nye oppdraget han hadde til meg. Det forteller «Turid» som nettopp har startet som frilanser innen foto.

I tillegg forteller hun at redaktøren lar det være opp til frilanserne selv å sjekke om innsendt materiale blir publisert eller ikke.

«Turid» forteller at hun ikke ønsker slike arbeidsforhold og kommer til å avslutte samarbeidet. Verken hun eller de to andre frilanserne vi har snakket med ønsker sitt virkelige navn publisert.

Pruter til de begynner å gråte

Det er gunstig for en redaktør å benytte en frilanser. Han eller hun betaler ingen arbeidsgiveravgift for frilansere, slipper papirarbeid og kan prute til frilanseren begynner å gråte, for så å legge på en tier for å slippe mer mas.

En ansatt koster ekstra om det skal jobbes i helgene, det gjør gjerne ikke frilanseren. Han og hun har sin avtalte pris for arbeidet. Frilanseren kan settes til å jobbe når som helst på døgnet og i helgene.

Arbeidsgiveren slipper også unna sykepenger for frilanseren. Dersom frilanseren blir syk, må hun eller han selv finne ut hvordan det skal spares til de første 16 dagene uten inntekt. Om det ikke er betalt ekstra forsikring.

– Får ikke alltid betalt

– Det er ikke alltid jeg får betalt, sier «Tor», frilansjournalist på tredje året.

– Jeg velger på en måte om jeg vil ha noe publisert eller ikke, en del ganger får jeg tilbakemelding på at de kan publisere det jeg har skrevet, men at de ikke kan betale pga nedskjæringer. Men jeg skriver litt nå og da og har dette som en bi-inntekt.

Betalte bare halvparten etter “merarbeid”

– Jeg fikk en forespørsel om å dekke en utendørsaktivitet en lørdag for en mindre avis, forteller «Sturla».

– Jeg var på plassen og tok bilder og intervjuet forskjellige personer i 10 timer. Fra start til avslutningsseremoni. Artikkelen som avisen ga en helside ble skrevet på litt over en time. Jeg redigerte også 15 bilder, som de brukte i avisen og i nettavisen. Redigeringen av bildene tok nesten en og en halv time. 12,5 timer jobbet jeg denne dagen. Avtalt pris var på 1000 kroner, noe jeg anser som dugnadsarbeide mer enn en jobb.

– Avisen hadde imidlertid forandret noe på teksten og hadde noen kommentarer til noen bilder, men alle bildene ble brukt. Da jeg sendte faktura fikk jeg til svar at den ble nedjustert til kr 500, «for merarbeid med tekst», som redaktøren sa.

– Det var flyttet på to avsnitt og gjort noen få endringer. I sånne situasjoner ønsker jeg meg fast stilling igjen. Men det blir likevel ikke sammenliknbart å holde en fast stilling opp mot frilanstilværelsen.

«Sturla» synes det er smålig at en redaktør med solid lønn skal ha ham til å jobbe for 50kroner timen, som det attpåtil skal skattes av og betales forsikringer med.

– Og i tillegg vil de ha bildene gratis!

De tre tilfeldige historiene har klare likhetstrekk: Enkelte vil ha andre til å jobbe gratis, for å berike seg selv.

I andre sammenhenger er det straffbart. Å dumpe nordmenn er så langt greit.

Helt til alle sier stopp samtidig.

*******
Har du lignende erfaringer som disse frilansjournalistene? For å sette søkelys på situasjonen til norske frilansere er det fint hvis så mange som mulig legger igjen sin kommentar nedenfor!

Bergli  har drevet enkeltpersonforetak siden 2004, og blir i dag intervjuet av nettmagasinet Enkelt.cc. Den automatiske kredittsjekken fra D&B ga rødt lys for Bergli nettopp fordi han driver enkeltpersonforetak og har variable inntekter. Likevel har konsulenten en inntekt godt over gjennomsnittet for landets selvstendige næringsdrivende.

Da Enkelt.cc konfronterte Dun&Bradstreet med det oppsiktsvekkende resultatet, bekreftet de at enkeltpersonforetak teller negativt ved kredittsjekking. Selskapet ville ikke gå inn og overstyre Berglis score, men lar det bli opp til de som skal gi kreditt (i dette tilfellet en bank) å foreta en individuell vurdering.

- Jeg opplever dette som  direkte krenkende, og det er skremmende at man kan holde på sånn innenfor norsk kredittvurdering, sier Bergli i en kommentar.

Det hører med til historien at konkurrenten Creditinform ga Bergli 72 av 100 mulige poeng på en kredittvurdering av samme slag.

Kilde: Enkelt.cc

Fast valutakurs for kjøp fra utlandet, factoring og egeninkasso var tre tiltak webutvikleren fra Høvåg i Aust-Agder satte i verk etter finanskrisen i 2008.  I denne artikkelen lærer du litt om alle tre metodene.

Factoring = fakturasalg

Enkelt forklart går factoring ut på at du selger fakturaen din til et firma som er spesialisert på fakturakjøp. Du sender fakturaen din til selskapet, som etter en kredittsjekk av kunden din straks betaler ut hele fakturaverdien mot et fast gebyr og en viss prosentdel av fakturabeløpet.

Factoringselskapet sørger deretter for at fakturaen blir betalt til rett tid . Hvis ikke kunden betaler for seg er det ikke lenger ditt problem.

－ På småfakturaer bruker jeg å sende faktura på vanlig måte, med 10 dagers betalingsfrist. Men på prosjekter bruker jeg factoringselskapet Amfafinans, som sikrer meg at jeg får 95 prosent av pengene på forskudd, sier Magnus Berglund (bildet).

Gir kunden mer tid

Hvis kunden blir kredittgodkjent, forskuddsfakturerer Berglund selv 50 prosent før han går i gang med jobben. Når denne fakturaen er blitt betalt, fakturerer han den resterende halvparten gjennom factoringselskapet. Kunden får 30 dager på å betale den siste fakturaen, og Berglund får pengene neste dag.

For tjenesten må Berglunds firma, Hawkbay Development, ut med kr 3600 i årsavgift pluss fem prosent av fakturasummen og et fastgebyr på kr 50,- per faktura.

－Mange vil nok argumentere med at det er dyrt, men i  praksis blir det bare 2,5 prosent av prosjektsummen, siden jeg fakturerer den ene halvparten selv.

Rabatt med Småbedriftsforbundet

Enda billigere kan man få det hvis man melder seg inn i Småbedriftsforbundet. De har nemlig en avtale med Amfa Finans der medlemmer kun betaler 3,95 prosent av fakturasummen som honorar. På toppen nyter du godt av forbundets øvrige medlemsfordeler.

－ Hvis man gjør som meg og fakturerer halvparten selv, kommer man her ned på 1,975 prosent av prosjektsum for å få hele oppgjøret på dagen. Det mener jeg er en meget akseptabel pris å betale for en svært god forsikring.

－Vær skeptisk

Hvis factoringselskapet først sier nei takk til å kjøpe en faktura, mener Berglund det er all grunn til å bli skeptisk og kreve større dekning på forskudd. Selv krever Berglund 100 prosent forskudd i slike tilfeller, med  denne forklaringen:

- Beklager, du bestod ikke kredittsjekk, da kan jeg heller ikke gi kreditt. Hvis kunden ikke kan gå med på dette så vil jeg heller ikke ha dem som kunde, fordi det da er så og si garantert at de kommer til å slurve med betalingen.

Fakturabelåning

Factoring er ikke like interessant ved videresalg av produkter og tjenester, fordi man her lever av ofte ganske må marginer. Her kan det lønne seg å vurdere fakturabelåning. Da får du utbetalt inntil 80 prosent av fakturasum på dagen, og får hjelp til oppfølgingen. Men det er et lån. Du er selv ansvarlig dersom pengene ikke kommer inn.

Tøff tid

Magnus Berglund bruker en del webutviklere i utlandet, som han betaler i euro. Da finanskrisen slo inn, opplevde han at innkjøp ble 30 prosent dyrere på grunn av valutastigningen, samtidig som enkelte viktige kunder sluttet å betale regningen.

I ettertid har Berglund begynt å avtale  fast valutakurs med leverandører i utlandet. Hvis valutaen svinger mer enn 10%,  låses vekslingskursen på 7,8 kroner per euro. Selve transaksjonen foregår i slike tilfeller i en annen valuta.

－Under krisen gikk noen kunder konkurs, så de pengene kunne jeg se langt etter. Det var en veldig tøff tid på grunn av dette, for når slike ting skjer på én gang blir kontoen fort veldig tom. Det var da jeg begynte med factoring, og det var som en ren velsignelse, forteller Berglund.

Egeninkasso

Omtrent samtidig begynte han å bruke egeninkasso for inndriving av ubetalte fordringer. Det er en løsning hvor man på en måte opererer som sitt eget inkassobyrå, det vil si at alle gebyrer og renter tilfaller deg selv, og ikke et inkassobyrå. Det er også mye større inndrivelsesgrad med egeninkasso i forhold til inkassobyrå, sier Berglund.

－ Denne modellen begynte jeg med etter vonde erfaringer med fryktelig trege kunder, slit med inkassosaker og lang ventetid på for meg store penger. Jeg ser det slik at jeg jobber med webutvikling, ikke i bank. Så det er ikke min jobb å låne penger til kundene mine.

Finansminister Sigbjørn Johnsen. Foto: Nord-Trøndelag fylkesting (Flickr/Wikimedia Commons)

Som kjent må enkeltpersonforetak betale full skatt av alle pengene i firmaet hvert eneste år. Aksjeselskaper kan derimot la så mye de ønsker gå til å øke egenkapitalen, og utsette en del av skatten inntil utbytte blir tatt ut.

Seks stortingsrepresentanter fra Høyre fremmet forslag om at Norge innfører en ordning der enkeltpersonforetak, på samme måte som AS, kun skatter 28 prosent av overskudd som blir stående i bedriften. Dermed var Regjeringen nødt til å ta stilling til saken.

Bryter med skattereformen

Svaret fra finansminister Sigbjørn Johnsen til Finanskomitéen på Stortinget viser at forskjellsbehandlingen vil fortsette. Johnsen vil ikke utrede saken videre, og viser til at samme tema ble utredet i 2005. Konklusjonen den gang ble at en mulighet for avsetning for ENK bryter med intensjonene i skattereformen fra 1992.

– Slike fond gir i praksis en skattekreditt til virksomheter som hadde økonomi til å foreta avsetninger, noe som i praksis betyr reelt sett lavere skattesatser for disse, heter det i utredningen.

Tanken her er altså at alle personlige skatteytere skal behandles likt, uansett om man har tjent nok til å la litt penger stå i firmaet eller ikke. Det synes dermed som Regjeringens mål er å unngå å gjøre det mer interessant å tjene mye penger versus å tjene et minimum.

Økt press på ligningsvesenet

Utvalget som utredet saken i 2005 kom blant annet til at beskatning ved utdeling i enkeltpersonforetak ville medføre økt behov for ligningsmessig kontroll av skjulte utdelinger, siden det ikke er andre eiere i selskapet som kan være med på å kontrollere at utdelingene blir korrekt utført.

– Dette krever antakelig betydelige ligningsmessige ressurser, het det i utredningen.

Utvalget pekte på at grensa mellom privatperson og foretak er så flytende at det ville bli vanskelig å skape klarhet rundt utdelingen fra foretaket.

Bedriftsforbundet ikke fornøyd

Bedriftsforbundet skriver i en kommentar at de ikke kjøper svaret fra Regjeringen, og viser til at ordningen fungerer utmerket i Sverige.

– Vi vil fortsette kampen for å fjerne både denne og annen diskriminering av enkeltpersonforetakene, sier administrerende direktør Tom Bolstad i Bedriftsforbundet.

31. mai er fristen for betaling av tilleggsforskudd for å unngå restskatt og renter av det du skylder. Er du for seint ute kommer pengene i retur, og innbetalingen blir ikke tatt hensyn til. Rentene på restbeløpet løper da ubønnhørlig til du får innbetalingskort fra Skatteetaten til høsten.

For å være på den sikre siden bør du heller betale inn litt for mye enn for lite. Du får renter hvis du betaler inn for mye.

Tidligere var fristen for lønnstakere og pensjonister 30. april og 31. mai for næringsdrivende. Fra i år er fristen 31. mai for alle. Fristen påvirkes ikke av at du har søkt om utsatt frist for selvangivelse/næringsoppgave.

Bruk denne siden hos Skatteetaten til å generere et KID-nummer til bankoverføring av pengene. Husk å velge riktig regnskapsår!

Lokalene er helt nyoppussede, og ligger selvfølgelig fantastisk til midt i det historiske trehusmiljøet fra UNESCOs verdensarvliste.

I tillegg til kontorplassene er det et møterom med kjøkken, samt lobby. Send en e-post til DesignRegion Bergen snarest og forklar hvorfor akkurat du trenger en slik kontorplass. Du får mer informasjon tilsendt etter hvert. Leieprisene er “fordelaktige”, ifølge DesignRegion Bergens nyhetsbrev.

Jeg så nylig en dokumentar om gründere. En ung fyr oppsøkte en av verdens største kondomfabrikker i India og forhandlet fram en deal på en million kondomer. Målet hans var å selge en kondom for en tiendel av rådende markedspris hjemme i Europa. Han klarte å forhandle seg fram til en pris som gjorde dette mulig. Inderne og han satt ikke og diskuterte detaljer, det handlet kun om stykkprisen. Det var en drakamp fram og tilbake (og litt skuespill), og de ga seg ikke før de ble enige.

Det er sånn man driver forretninger. Man sitter ikke og holder kjeft og prøver å tankelese tall som om man var spåkoner. Man sier prisene høyt, og går gjerne flere runder før enighet oppnås.

Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg gang på gang kommunisererer med kunder og frilansere som ikke har baller til å diskutere pris.

Skal jeg snakke om det?

Frilanserne spør meg om de bør nevne ordet “pris”, eller la være. Om de skal si det nå, senere, eller ved neste solformørkelse. Kanskje bare vente og håpe at temaet kommer opp før eller siden. Tilfeldigvis, liksom.

Potensielle kunder sender meg en e-post og spør også om en pris. Jeg svarer på alle henvendelser, uansett hvor corny de kan være. Vi har en hyggelig dialog fram og tilbake et par ganger for å få på plass detaljene, jeg gir dem en pris jeg anser for å være lav, men korrekt. Jeg vet godt at jeg ikke er blant de dyreste.

Og så blir det mange ganger helt stille.

Jeg sender gjerne en hyggelig mail ei uke eller to seinere der jeg skriver at jeg bare ville følge opp siden jeg ikke hørte noe mer, og spør gjerne rett ut om prisen var avskrekkende. Jeg oppfordrer dem til å gå i dialog med meg om prisen hvis så var tilfelle.

Men nei, man svarer heller ikke på denne typen e-poster. Sånn er den saken.

Vi tåler et nei

Men herregudamann, er de virkelig flaue over å si at prisen var for høy? Det er da en ærlig sak å si det. Eller prute. Det er greit å si at hei den prisen var altfor stiv for vårt budsjett. Jeg vet at den potensielle kunden liker det jeg gjør, og jeg vet at jeg gjør godt arbeid. Men nei, med en gang det ligger en pris på bordet, så forandrer ting seg. Blikk blir flakkende, telefoner slutter å ringe.

Det er like elegant som å slå opp med dama via sms.

Det stod ikke skrevet noe sted at jeg ikke var villig til å diskutere prisen. Eller at jeg blir suicidal hvis du sier nei takk og velger en annen. Hvis du hadde gitt en form for tilbakemelding ville du kanskje fått den prisen du ville, til og med. Uansett ville jeg satt pris på at du som et voksent menneske sendte en tilbakemelding på at du hadde lest pristilbudet jeg brukte tid på å sende deg. Det kalles normal høflighet, og gjør dessuten at man ikke trenger å lure på om e-posten forsvant i spamfilteret ditt.

Denne litt feige, men stadig mer utbredte skikken om at taushet er det samme som et nei er en uting, ikke minst på grunn av usikkerheten rundt elektronisk kommunikasjon.

Jeg lurer på hvordan andre bransjer ville overlevd hvis selve kjernen i forretningslivet – priser – skulle være et slags tabu. Det hele ender jo med at kundene snyter seg selv for muligheten til å få en rimeligere pris hos frilansere de har lyst til å jobbe med, men ikke velger på grunn av pris.

Snakk med oss

Kjære kunder: Snakk åpent om priser, vær så snill. Vær grei og meld fra hvor du går. Så kan vi finne ut hvordan vi skal forholde oss til dere og kanskje lære litt mer om både din og vår egen bransje. Kom gjerne med et mottilbud slik at vi får en sjanse til å si at ja greit, dette kan vi fikse. Eller nei takk, det blir umulig. Men… jeg kjenner en frilanser i Bangalore som muligens kan klare det til den prisen.

Hvis dere ikke snakker om pris kommer vi til å leve i uvitenhet helt til vi eventuelt utvikler en egen form for synskhet som man ikke skal se bort fra oppstår bare det går nok år med prisforhandlinger som ikke eksisterer.

Og til deg som er frilanser:

Ja. Du skal be om penger for jobben du gjør. Du skal oppgi pris. Det er ikke noe å stusse på. Og du skal forhandle – hvis du får sjansen til det.

Hva er dine erfaringer? Skriv i kommentarfeltet nedenfor!

Allerede nå kan journalister og fotografer som er medlemmer i NJ/Frilansjournalistene registrere seg via denne midlertidige lenka.

Alle data i den gamle katalogen slettes 25. april, så hvis du vil flytte noe over derfra må du være kjapp. Den nye katalogen gir brukerne en egen url av typen frilanskatalogen.no/dittnavn og er utviklet av Espen Antonsen.

På presentasjonssidene kan frilanserne legge inn navn og kontaktinformasjon, bilde, lenker, søkeord, biografi og nedlastbare arbeidsprøver.

Fra 26. april finner du katalogen på www.frilanskatalogen.no

Mer i gjære

Frilanserne har også andre spennende ting på gang om dagen. Fra samme dato som frilanskatalogen lanseres, er også et nytt diskusjonsforum åpent. For å kunne bli medlem i dette forumet  må du ha mottatt en e-post fra NJ med invitasjon til å delta. Det vil si at forumet bare kan leses av medlemmer i organisasjonen.

Kanskje inspirert av frilansinfo.nos egen timepriskalkulator, jobber nå NJs frilansere med sin egen variant. Prosessen har pågått siden desember 2009, og planen er lansering etter sommerferien 2010. Priskalkulatoren skal erstatte frilanssatsene, som ikke har tatt hensyn til de mange variablene som gjelder for frilansoppdrag.

Som foretakseier kan du velge å oppgi firmanavn og organisasjonsnummer når du kjøper varer, utstyr og tjenester. Dette er den rette måten å gjøre det på for aksjeselskaper eller andre typer firmaer med flere partnere.

Men siden enkeltpersonforetak og privatperson er én og samme juridiske person, spiller det ingen rolle regnskapsmessig hvordan vi kjøper varen. Vi har lov til å kjøpe utstyr i vårt eget navn, selv om vi har tenkt å trekke det fra i firmaregnskapet.

Kortere garanti og reklamasjonsrett

Ulempen med å kjøpe f.eks. fotoutstyr i firmaets navn er at Forbrukerkjøpsloven ikke gjelder. Det betyr at du får begrenset reklamasjonsrett. Privatpersoner får fem års reklamasjonsrett på det meste, ihvertfall på produkter som har “lang levetid”, ifølge en høyesterettsdom som gjaldt en videospiller (!).

I tillegg gir produsenter eller leverandører ofte en garanti på eget initiativ. Her får private vanligvis to års garanti, mens bedrifter bare får ett år.

Ingen angrerett

Også angreretten din blir kuttet ved kjøp i firmaets navn. Angrerettsloven gir meget bra beskyttelse ved kjøp på nett eller via postordre. Det gis to ukers frist for å oppheve kjøpet og sende varen tilbake uten at du trenger å grunngi det. Som firma har du ingen lovbestemt rett til å angre.

Selger setter vilkårene selv

Har du godtatt kjøpsbetingelsene selgeren har satt for salget, har du ikke noe mer du skulle sagt. Du har akseptert å kjøpe, og da må du og firmaet ditt stå til ansvar for dette. Siden enkeltpersonforetaket er deg selv, er det for å sette det litt på spissen din egen bil som blir solgt på tvangsauksjon hvis du ikke greier å betale regningen.

Det er også vanskeligere å klage hvis du oppdager at du har gjort et dårlig kjøp.

Foretaket ditt har naturligvis en del rettigheter etter Kjøpsloven, men i prinsippet er det opp til selger og kjøper å bli enige om hvilke regler som gjelder. Når kjøpet er gjort, er det vanskelig å gjøre om hvis ikke selgeren er medgjørlig.

Her kan du lese hele Forbrukerkjøpsloven (Lovdata).

Foto: Nikon Norge.